Denne bydelen skal teste fritidskort: – Vi er i gang med noe som fungerer

De slet med unge som ble anmeldt gjentatte ganger for kriminelle lovbrudd, og manglende kontakt med foreldre for to år siden. Men nå er Romsås i Groruddalen på såpass god vei at suksessoppskriften skal brukes mot unge i hele bydelen.

Jarle Dukic Sandven var rektoren på Romsås som sa ifra om en alarmerende situasjon. Som rektor ved Bjøråsen og Tiurleiken skole, så han unge bli rekruttert inn i kriminelle gjenger. Skolene klarte ikke å hindre rekruttering inn i kriminelle nettverk.

–  Det var direkte rekruttering av unge fra ungdomsskolen, sier han.

Sandvens varsel fikk mye oppmerksomhet, og han stilte til høring i bystyret med flere andre, der han fortalte om situasjonen. Om familier med svært begrensede ressurser. Barnefattigdom. Og hvor vanskelig det var å fange opp unge på full fart inn i et kriminelt liv.

Les også: Dette svarer skoledirektøren da Helsedirektoratet mente skolene kan drives tilnærmet normalt (+)

Endret seg siden 2018

Nå er Sandven avdelingsdirektør i avdeling for oppvekst i bydel Grorud. Og det har skjedd mye i bydelen siden 2018.

– De siste tallene vi har fått fra politiet, viser en kraftig nedgang i ungdomskriminalitet i vår bydel. Og under koronatiden, som man kanskje skulle tro ville føre til en oppblomstring, har det vært stille. Ungdommene har kjedet seg, men vi har ikke sett noen økning i kriminalitet. Det kan selvsagt være at noen drar til andre bydeler for å drive med det, men det totale bildet nå forteller oss at vi er i gang med noe som fungerer, sier han.

Fritidskortet

Nylig fikk bydel Grorud en svært god nyhet. De skal få representere Oslo kommune, sammen med 13 andre kommuner i et pilotprosjekt med statlig finansiert fritidskort til unge. Det betyr at unge mellom 6 og 18 år kan søke om støtte til organiserte fritidsaktiviteter og motta 1.000 kroner i semesteret fra bydelen. Nå jobber bydelen på spreng med å få alt klart til folk kan begynne å søke.

Slik formes skolene: Pedagogikkens popstjerne fikk rollen som Osloskolens redningsmann (+)

– Dette vil styrke familier der det er barnefattigdom, og 2.000 kroner i året vil kunne komme godt med for mange. Det er cirka 3.700 barn i vår målgruppe, og vi vil også forsøke å få til samarbeid med idrettsklubbene, slik at pengene kan rekke litt lenger der det trengs, sier prosjektleder Anders Langfeldt-Rugelbak.

De to er opptatt av at fritidskort-prosjektet skal gå inn i en større helhet sammen med en rekke tiltak bydelen allerede er i gang med. Etter at Sandven løftet fram situasjonen på Romsås, ble det satt i gang tiltak der hvor skoleelevene fikk delta i aktiviteter før og etter skoletid. De fikk også leksehjelp. Og dette har gitt såpass gode resultater, at hele bydelen nå skal prøve det samme.

– I det bildet er fritidskortet noe som gir oss en vanvittig mulighet, sier Sandven.

Nærmiljøskoler

I tillegg til at skoleelever har fått tilbud om flere aktiviteter, er det noe annet helt grunnleggende i suksessoppskriften, forteller de to.

–  Skolen eller bydelen kan ikke løse slike utfordringer som vi har hatt på Romsås alene. Det kan heller ikke idrettslagene gjøre. Men når vi har fått skole, bydel, idrettslag og nærmiljø til å samarbeide, da er det noe helt annet. Vi skal bygge nærmiljøskoler. Og nå skal det ansettes nærmiljøskolekoordinatorer i skolene som har ansvar for å skape relasjon mellom skolen og nærmiljøet. Å få flere foreldre med på laget er også viktig, sier Sandven. Langfeldt-Rugelbak forteller også om idrettslag som har hatt utfordringer i bydelen.

Fikk du med deg denne? "Vet du hvordan et klasserom ser ut, Erna?"

Holdninger på fotballbanen

–  Noen er bekymra for holdningen blant dem som befinner seg på og rundt arenaene. Det dreier seg om hvordan man oppfører seg og snakker til hverandre. Flere har opplevd ubehagelige situasjoner, og det må vi jobbe med, sier han. Derfor skal også idrettslagene styrkes i dette prosjektet, forteller han.

– Det hjelper ikke med 30 prosent flere spillere på Grei fotballklubb hvis ikke det er nok voksne til å håndtere dem, sier han.

De to er tydelige på at bydelen har en stor jobb foran seg. Med støtte fra delprogram oppvekst og utdanning i Groruddalssatsningen, skal bydelens oppvekstavdeling og skoler prøve ut nærmiljøskolen-modellen i hele bydelen.

–  Vi ser en stor mulighet nå. Økonomien har vært vanskelig for mange familier, og der hjelper fritidskortet veldig. Da vi målte i 2018 sa 50 prosent av ungdomsskoleelevene at de ikke var med på noen organisert fritidsaktivitet. Det var langt under Oslo-snittet. Vi får ganske store muligheter til å gjøre noe med dette nå. Vi går for 100 prosent deltakelse, sier Sandven. Han opplever nå stor optimisme og vilje til å jobbe sammen i oppvekstfeltet for å sikre gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge i bydelen.