Den standhaftige pølsemaker

SJAPPA MI

Hvem: Alf Oskar Strøm-Larsen

Hva: Innehaver av kjøttforretningen Strøm-Larsen siden 1975

Hvor: Vogts gate på Torshov

– Det har vært beinhardt. 80 timer med jobb i uka. Aldri ferie, bare jobbe, spise og sove, forteller Alf Strøm-Larsen.

– Et jævlig slit.

Men han angrer intet. I en alder av 81 år skulle man kanskje tro at den gamle pølsemakermesteren har trukket seg tilbake. Men nei.

– Når man har jobbet så mye, har man ikke hatt tid til noen hobby, forklarer Alf.

Alf senior og junior

En smal vindeltrapp leder opp til kontoret i annen etasje. Så smal at en besøkende en gang måtte kjøres opp med vareheisen, forteller Alf der han svinger seg først opp trappa.

Inne på kontoret, med utsikt over trikkegata på Torshov, henger svennebrevene. Både hans eget, og farens. Alf Strøm-Larsen står det på begge to. I denne familien har både yrket og navn gått i arv.

Marmor og sagflis

Strøm og Larsen er besteforeldrenes etternavn. Oskar Larsen drev en kjøttforretning på Frogner da han møtte Ida Strøm. Hun drev kjøttforretning på Grünerløkka.

Det var disse to som for nesten hundre år siden forelsket seg og slo seg sammen om driften på Øvre Foss på Grünerløkka. Der drev de butikk i flere år, før de i 1929 kjøpte gården på hjørnet av Vogts gate og Hegermanns gate på Torshov. Fem år senere var forretningsdriften utvidet med et eget pølsemakeri i første etasje.

Fleskepølse-prøven

I dette pølsemakeriet står 16 år gamle Alf et par tiår senere. Han har trukket en lapp det står «fleskepølse» på.

– Det var ikke morsomt, nei, minnes han i dag.

Han har gått i lære hos sin far, pølsemaker Alf Strøm-Larsen senior. Vokst opp blant blodpudding, lever, pølser, bibringer, oksebryst og svinenakker, og hjulpet til i butikken siden han var guttunge.

Og denne dagen er det svenneprøve. Han skal igjennom partering og tilskjæring av en hel gris, renskjæring av en halv forpart av et storfe, sortering av kjøttet, samt tillaging og koking av kjøttpølse – og den fryktinngytende fleskepølsen. Det blir en lang dag.

Så faller dommen.

Bestått. Meget tilfredsstillende.

I 1975 overtok han forretningen etter sin far.

Nå er svenneprøven blitt mye enklere, mener pølsemakeren.

– Og hele bransjen er blitt noe annet, det er mye mindre håndkraft og slit i dag.

Pall med lever

Under krigen var det tøft for foreldrene til Alf.

Butikken holdt åpent, folk kunne kjøpe sin tilmålte mengde kjøtt på rasjoneringsmerkene. Men det var hard konkurranse om kundene. Man måtte være kreativ. Da det ikke var kjøtt å få tak i, hakka faren til Alf fiskefarse og stappa i pølsene.

Det er i det hele tatt mye som har skjedd med utvalget i butikken opp igjennom tida.

– Det kunne gå en pall med lever i uka, det er det ingen som vil ha lenger. Den yngre generasjon kan ikke tenke seg det.

Blodklubb gikk det også mye av, 150 kilo i uka. I dag fryses den ned, og det tas ut litt av gangen.

– Og indrefilet var for dyrt, det hadde vi ingen omsetning av på Torshov, sier Alf.

– Nå er det helt snudd på hodet. Det har skjedd en voldsom forandring.

Supermarkedenes inntog

I dag har eldstesønnen Jan overtatt ansvaret for butikken, og yngstemann Erik styrer pølsemakeriet. Det har for øvrig vokst seg så stort at det flytta ut av første etasje i gården, og opp til 3.000 kvadratmeter på Furuset.

Før i tida lå kjøttforretningene tett i hele byen, bare på Torshov var det sju stykker.

Så kom supermarkedene med kjøtt på tilbud og pølser som billigvare. Vis-à-vis Strøm-Larsen, der 7 Eleven ligger i dag, lå Pedersen. Han var av de siste som ga seg, forteller Alf.

– Hvorfor overlevde du?

– Jeg var sta, og ville ikke gi opp.