«Den skjeggete havfruen»: Det bittelille store mysteriet fortsetter

Når ble den skjeggete havfruen plassert på Honnørbrygga? Hvem satte den der? Og er det egentlig kong Neptun? Vi har ett svar, ett halvt svar og ett stort helt ubesvart spørsmål.

Husker du den skjeggete lille havfruen som Dagsavisen skrev om i slutten av mai? Den som ingen vet hvem som har plassert der, og som havnedirektør Anne Sigrid Hamran bestemt mente var kong Neptun? Vel, mysteriet fortsetter, For etter at Dagsavisen skrev om den bittelille, ukjente statuen på Honnørbrygga utenfor Rådhusplassen i slutten av mai, fikk vi et nytt tips. «Du bør sjekke ut om det er en marmæle».

Les også: Mysteriet med den skjeggete lille havfruen


1890: Ingen marmæle på Honnørbrygga da Keiser Wilhelm gjestet byen. Da var det fortøyningsringer der fortøyningsfestet med marmælen står i dag. Honnørbrygga ble bygget om i 1938. Foto: Oslo museum

Naken og puslete

– En marmæle?

Ørnulf Hodne ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, vet godt hva vi spør om.

– Ja, det er en sjøvette, et sjøtroll med evne til å spå om framtida, forteller den pensjonerte forskeren i kulturhistorie.

– Marmælen var en liten pusling, alltid naken, og han frøs når han ble fanget. Kroppen var velskapt, som et lite barn oventil. Resten så ut som en fisk.

– Men hadde han skjegg?

– Ja, det er litt artig, forteller Hodne.

– Hvis man ser på gamle tegninger kan man se at ansiktet var preget av at han var ganske gammel.


1953: Honnørbrygga ble bygget om i 1938. Fortøyningsfestet er på plass, men ikke marmælen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Prøv Børre, Jarle og Bjørn

Vi ringer tilbake til tidligere havnedirektør, Anne Sigrid Hamran, hun som bestemt mente den skjeggete havfruen var kong Neptun, med nye opplysninger.

– Det er ikke kong Neptun, altså.

– Oi, har du funnet ut noe?

– Det er en marmæle. En liten menneskelignende sjøvette som kunne spå, for eksempel om godt fiske og dårlig vær.

– Jaså. Da har den vel svømt opp til brygga og blitt forstenet. Nei, jeg er visst for lite bevandret i sjømotologi, konstaterer Hamran.

Hun gir oss et tips om å ringe Børre Berntsen, som har jobbet i havna siden 80-tallet. Berntsen var byggingeniør, og ansvarlig for kaivedlikeholdet.

– Statuen var der i 1982. Det er alt jeg vet. Prøv Jarle.

Jarle Berger, derimot, mener vi bør snakke med Bjørn.

Bjørn Pettersen er seksjonsleder for anleggsgruppa på Sjursøya.

– Jeg har jobbe i havna lenge, siden 1983, men jeg hørte for første gang om den lille figuren på Honnørbrygga for kanskje ti år siden. Prøv Rekdal. Han vet alt.

Havnegnom

Per Gisle Rekdal (68) er seniorrådgiver i Oslo Havn.

– Du vet alt som er verdt å vite om havna?

– Det var å ta i, da. Men jeg har jobba i havna i 37 år, siden 1981, og jeg er ganske sikker på at kong Neptun var der da jeg begynte.

– Men det er ikke kong Neptun?

– Nei, det er sant, det er en havnegnom. En gnom for de som ferdes på havet – det samme som en fjøsnisse er for bøndene.

Mer enn det vet ikke Rekdal.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!


70-tallet?: Kanskje og muligens kan marmælen skimtes her på dette udaterte postkortet. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv
 

Mysteriet når

Vi har lett gjennom flerfoldige arkiver, zoomet oss inn og spurt og gravd – for å forsøke å finne ut når marmælen ble satt på Honnørbrygga.

Honnørbrygga ble bygget om før krigen, i 1938, og da kong Haakon kommer tilbake til Oslo under fredsdagene i 1945, er fortøyningsfestet, en kryssholt formet som en «T», på plass. Men det er ingen marmæle på toppen som bevitner den historiske begivenheten. Det er det heller ikke under rensking av havnebassenget, dokumentert av Dagbladet i august 1965. Det betyr at den skjeggete havfruen, marmælen, gnomen, eller sjøtrollet om du vil, har blitt montert på fortøyningsfestet på høyre side av Honnørbrygga en gang mellom 1965 og 1981.

Ikke bare god

Hvordan denne sjøvetten har oppstått i folketroen, er også et lite mysterium.

– Men han har vært kjent i folketroen i over tusen år, fra norrøn tid, og er dokumentert blant fiskere i kystkulturen til langt utpå 1800-tallet. I 1760 er han omtalt på Sunnmøre som en forunderlig fisk. At det er et sjødyr, en sel eller fisk, som er blitt menneskeliggjort, er en av forklaringene, sier forsker Hodne.

Det som var helt vesentlig for marmælen, var spådomsevnen.

– Marmælen kunne spå. Hvis du gjorde han en tjeneste, som å gi han klær og varme, kunne han varsle om fiskelykke eller storm.

Men han kunne også volde skade.

– Gjorde du ikke som han ba om, kunne han straffe hardt, avslutter Ørnulf Hodne.

27. juni kom oppklaringen – les saken: Marmæle-mysteriet er løst