Nyheter

De dødes plass på Grünerløkka

Solbaderne i Sofienbergparken er kanskje ikke klar over at under dem ligger omkring 60.000 døde, fra den gang parken var kirkegård.

Bilde 1 av 3

Av Johanne Bergkvist

Den store befolkningsveksten på midten av 1800-tallet skapte behov for nye plasser å gravlegge de døde. På grunn av helsefaren ble det innført forbudt mot å legge nye kirkegårder innenfor bygrensa, og i 1857 vedtok bystyret å legge ned den tidligere kolerakirkegården Ankerløkka etter stadige oversvømmelser og utålelig stank. I 1858 kjøpte derfor Kristiania kommune Sofienberg løkke til gravlund på Grünerløkka.

Løkkeeiendommen var perfekt som ny kirkegård for byen. Den lå utenfor bygrensa, men likevel nærme byen (Noraker, Tobias 2-3/2006). Navnet kommer fra Sophie Berg, kona til eieren fra 1799-1830 Jacob Nielsen. Sofienberg var en av mange landeiendommer til sommerbruk for byens velbeslåtte befolkning. Idyllen ble brutt da de levendes forlystelsessted ble hvilested for de døde.

Sofienberg kirke med gravmonumenter 1920-1930.

Sofienberg kirke med gravmonumenter 1920-1930. Fra samlingen etter Inger Marie Munch, søster av Edvard Munch/Oslo museum

Den vestre delen av løkka ble raskt lagt ut som en «Hjælpe-kirkegaard for Christiania By». Kirkegården var for byens fattige, mens byborgere fortsatt skulle begraves på Vår Frelsers gravlund. Snart ble likevel Sofienberg byens alminnelige gravplass. Kirkegården lå landlig til mellom Torshovbekken og Sofienbergbekken, uten gater eller bebyggelse rundt, men dette endret seg raskt. I 1864 ble det anlagt et gatenett for hele området, og kirkegården ble omkranset av Sofienberggata, Helgesens gate, Toftes gate og Trondheimsveien. Rathkes gate gikk tvers over kirkegården, og deler fortsatt parken i to. Samtidig ble bekkene overhvelvet. Det ble stadig bygget flere hus og bygårder i området, og i 1877 sto Sofienberg kirke ferdig på en liten fjellknaus midt i den gamle løkkeeiendommen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Det var delte meninger om å ha en stor gravplass i det som var blitt et av byens mest folkerike strøk. Avisdebatten gikk hett for seg. Det var et folkekrav å «la de levende få Sofienberg til park!».

3. desember 1915 skrev signaturen M. Tj. i Social-Demokraten at «Av alle våre kirkegårder er ‘Sofienberg’ den verste, fordi den er av de største og mest benyttede og ligger midt inne i byens folkerikeste strøk. Tusener og atter tusener av lik ligger og råtner midt inne i byen. Legg hele kirkegården ned. Den er både sanitært og etisk en vederstyggelighet. Legg den ned – og la det skje straks – så har vi om noen år en stor og vakker park på stedet.»


Sofienbergparken med Helgesens gate på Grünerløkka 1963. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv

Andre forsvarte kirkegården. «Grünerløkboere» skrev 21. mars 1916 at de var mot nedleggelse av kirkegården, og at et nytt kapell var det som skulle til for å ta vekk stanken i området. De var bekymret for støyen dersom området ble gjort om til lekeplass. De mente at området hadde tilstrekkelig med parker, åpne plasser og løkker hvor barn og unge kunne boltre seg, og at «kirkegården er også nu en park, hvor gamle og trætte kan søke hen for at faa hvile og en fredelig stund».

Forkjemperne for park vant, og i desember 1918 vedtok bystyret å legge ned kirkegården vest for Rathkes gate. Den østre delen skulle i en overgangsperiode på ti år brukes til jordbegravelser, så kun være urnelund. Gravene hadde så en fredningstid på førti år. Allerede i 1920 ble en parkstripe gjort i stand langs Toftes gate. I 1931 vedtok bystyret å legge ned hele kirkegården. På den vestre delen, hvor det aldri hadde vært gravplasser, ble det på 1930-tallet lagt en lekeplass for barn.

I 1961 ble den vestre delen av kirkegården gjort om til park og delvis til lekeplass. I 1972 var fredningstida over for den østre delen av kirkegården som nå også ble park. I dag er det kun den jødiske gravplassen nord for kirka, som vitner om den store kirkegården som en gang lå her. Her etablerte det Mosaiske Trossamfunn gravplass i 1869. Den var i bruk til 1917 da det Mosaiske Trossamfunn kjøpte en ny tomt på Østre gravlund på Helsfyr. Parkvesenet planla opprinnelig å fjerne disse gravene, men det er i strid med jødisk tradisjon. Gravlunden ble derfor bevart og restaurert i 1997-1998.

Les også: De som bygde trehus i Fjellgata og Langgata brukte gravsteiner til fundamentene

Mer fra Dagsavisen