Nyheter

Danske speidere prøver Oslofrokosten

En tropp med danske speidere på Norgesbesøk i 1938 fikk prøvesmake den berømte Oslofrokosten.

Bilde 1 av 3

Av Johanne Bergkvist

Dekket bord med påsmurte kavringer og brødskiver av kneip med margarin og brunost, glassflasker med melk og epler på bordet var daglig kost for skolebarna i Oslo fra midten av 1930-tallet. Da en tropp med danske speidere på norgesbesøk i 1938 fikk prøve denne berømte Oslofrokosten, ble prøvesmakinga filmet og vist på kino.

Sommeren 1938 samlet landets speidere seg på landsleir i Nord-Norge og en rekke kretsleirer rundt om i landet. Hele 14.650 barn og unge i Norge var organiserte speidere dette året. Norske speidertropper dro til Sverige, Danmark, Latvia, Island og England for å telte, marsjere og oppleve friluft sammen med ungdommer fra hele verden. 5.000 speidere samlet seg i New Zealand dette året, og norske speidere deltok på stevne i Sveits. Engelske, svenske og danske speidere ble invitert tilbake til sine norske speidervenner. I Oslo fikk danske speidergutter teste Oslofrokosten!

Saken fortsetter under bildet.

En tropp med danske speidere på Norgesbesøk i 1938 fikk prøvesmake denne berømte Oslofrokosten. Prøvesmakinga ble vist på Paladsteateret kino på Karl Johan som del av de populære

En tropp med danske speidere på Norgesbesøk i 1938 fikk prøvesmake denne berømte Oslofrokosten. Prøvesmakinga ble vist på Paladsteateret kino på Karl Johan som del av de populære. Foto: Verden Rundt, Oslo byarkiv

Fra 1932 ble Oslofrokosten innført ved alle byens skoler, og fra 1935 fikk alle som ønsket det, frokost. Den ble servert tre kvarter før skolestart. Maten skulle inntas rolig og med tid til lek etterpå. Frokosten var satt sammen av sunnhetsinspektør og overlege Carl Schiøtz etter vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med vitaminer og mineraler, og ikke minst tyggemotstand. Menyen besto av opptil en halv liter melk, to kavringer eller skonroker med margarin og brunost, grovt kneippbrød med margarin og brunost, et halvt eple eller hundre gram gulrot eller kålrot pluss en teskje tran i vintermånedene.

Sammen med andre små og store begivenheter ble prøvesmakinga vist på Paladsteateret kino på Karl Johan til glede for hovedstadens publikum. I løpet av året ble over 300.000 kinobilletter solgt til disse Verden Rundt-filmene. Filmvisningen var uten lyd, men vist med musikk og lydeffekter spilt fra grammofonplate – enten klapping eller begeistrede tilrop. Hva speiderne syntes om den norske maten får vi derfor ikke vite, men etter ansiktsuttrykkene å dømme, er brunosten en noe ukjent smak for noen av guttene.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Speiderbevegelsen er i dag verdens største barne- og ungdomsbevegelse. Bevegelsen ble opprinnelig grunnlagt av Robert Baden-Powell som i 1907 ga ut heftet «Scouting for boys». Han var inspirert av de engelske kolonienes militære struktur og tanken var å skape sterke og utholdende ungdommer. I 1909 ble ordet speider første gang brukt i Norge av Dagbladet hvor juss-studenten og journalisten Mathieu Bercenhoff skrev begeistret: «En virkelig stor fremtidssvanger patriotisk oppgave venter her paa de gode interesserte mænd som vil ta den op!». Dette året ble den første speidertroppen i Norge etablert. Året etter var det tusen speidere i landet. I 1911 ble Norges Speidergutt-Forbund dannet.

Les også: Å stæla fra byonga

Speiderbevegelsen var fra starten av en internasjonal bevegelse, først for gutter, og siden også jenter. Speiderne ble kledd opp i brune eller grønne skjorter, korte bukser, bredbremmet filthatt og det karakteristiske tørkledet i halsen. Mange gikk med en bambusstav i handa. Nå skulle ungdom ut i naturen og finne spor og gjøre idrettsøvelser. «Vær beredt», «Alltid beredt» og «En god tørn hver dag» var ordene som lød på Holmenkollen, på teltturer i Nordmarka og rundt leirbålet på leirstedet Rønningen i Myrerskogen på Kjelsås.

Saken fortsetter under bildet.

Jentespeidere på vei til speidertur ved Holtet stasjon i oktober 1951. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

Jentespeidere på vei til speidertur ved Holtet stasjon i oktober 1951. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

Speiderbevegelsen hadde både militære trekk og kristne elementer, noe som førte til flere fløyer i den norske speiderbevegelsen med og uten de kristne delene. Arbeiderbevegelsen var også kritisk til det de så som speiderbevegelsens borgerlige verdier og organiserte fra 1922 egne tropper organisert i Norges Røde Speiderforbund med røde skjerf. Året før kom det også egne speidertropper for jenter med Norges Speiderpikeforbund. Nå var både gutter og jenter, borgere og arbeidere organisert i speideren.

Les også: Da Oslo hadde sin egen festdag

Kilder: Gjengangeren 28.05.1938, Oslo byarkiv, Verden Rundt-filmen «Danske speidere prøver Oslofrokosten», 1938: https://oslofilmer.no/filmer/danske-speidere-prover-oslofrokosten/, Jakob Vaage: De første speiderne i hovedstaden, Byminner, 1975

Johanne Bergkvist er historiker ved oslo byarkiv

Mer fra Dagsavisen