Nyheter

Dagsavisens Oslo World-favoritter

Kulturredaktør Mode Steinkjer har i en årrekke dekket verdensmusikk for Dagsavisen. Her er hans tips til hvilke konserter du bør få med deg på årets Oslo World Music Festival.

Bilde 1 av 7

MBONGWANA STAR

Onsdag 28. oktober

For de store massene ble trehjulsbandet Staff Benda Bilili et første møte med Kinshasas rikholdige musikkliv, et band som ikke bare skapte gromlyd på plate og fyrverkeri på scenen, men som også vakte oppmerksomhet på grunn av de poliorammede bandmedlemmenes påviselige overlevelsesinstinkt i en verden der musikken var en vei ut av fattigdom, nærmere bestemt slummen i Kongos hovedstad.

2009-suksessen «Trés Trés Fort» fikk en solid albumoppfølger i «Bouger Le Monde», som lydmessig var bedre og låtmessig på linje med debuten, men siden ble det slutt. Nå er Staffs hovedmenn Coco Ngabali og Theo Nsituvuidi tilbake med et nytt band, og i de ferske hjulsporene ligger lyden av Mbongwana Stars debutplate «From Kishasa». Dette er noe annet, ikke minst fordi en av hovedmennene i bandet er den irske produsenten og mikseren Liam Farrell, som opp gjennom årene er godt marinert i afrikanske impulser takket være basen i Paris og samarbeidet med Fela Kutis gamle perkusjonist Tony Allen. Som et av skjebnens luner var han også trommeslager i franske Les Rita Mitsouko, bandet til vokalist Cathrine Ringer som besøker Oslo World Music Festival med sitt nye prosjekt Plaza Francia, ledet av Gotan Project-grunnleggerne Christoph Müller og Eduardo Makaroff.

Les intervju med Plaza Francia her

I Mbongwana Stars lydbilde har Farrells trip hop-miks ført til en dekonstruksjon av et fortsatt umiskjennelig «congotronics»-lydbilde, og han har bidratt til å vektlegge mystikk, dub, råhet og ikke minst alle de sofistikerte sidesporene i låter som er tungt vektet både melodi- og vokalmessig. Mbongwana Star kan fort vise seg å bli festivalens heftigste besøk.

HINDI ZAHRA

Parkteatret, 31. oktober

«Med sensuell, lett bristende stemme og et utall sjangere som fundament, har denne marokkanske artisten skapt en solid plattform et sted mellom verdenstangoen, den lette, men dobbeltbunnede vokaljazzen og folkmusikken, enten den er marokkansk, britisk eller amerikansk.», skrev Dagsavisen etter at Hindi Zahra ga ut debutalbumet «Handmade».

Siden har det gått fem år, sangen «Beautiful tango» ble en verdenshit og hun har nå gått tilbake til røttene, til berbermusikken, ørkenbluesen, med platen «Homeland». Den inneholder et knippe låter der den marokkanske verdensborgeren lever opp til kallenavnet «Ørkenens Patti Smith» med en liten dose jazz i anslaget, og for andre gang utgjør hun et hovednavn på Oslo World Music Festival.

Les intervju med Hindi Zhara her: En nomade vender hjem

CHICO TRUJILLO

Cosmopolite, 29. oktober

Punken har mange avskygninger, på de mest uventede steder. Det er riktignok ikke overraskende at punken har slått rot i Chile, men at den skulle gjennomsyre et helt cumbia-orkester så vi ikke komme. Nå er Aldo «Macha» Asenjo og hans rundt ti personer store Chico Trujillo er et godt stykke unna The Clash, men den rebelske energien de utviser når de gyver løs på den søramerikanske cumbiaen - som mest av alt kan beskrives som en litt sedat og landfast variant av salsa - er ren og skjær punk. Asenjos musikalske pilegrimsferd gjennom Sentral-Europa forut for dannelsen av Chico Trujillo i 1999 ga given til bandets sammensatte lydbilde, for anledningen ispedd ska, reggae, hip hop og store skav av knatrende universell blås. De har godt på vei forrykket hele cumbia- og folkemusikksjangeren i en ny og mer vital retning.

ALO WALA

Blå, 31. oktober

Punjabi-rap med dansk bassgang, det høres kanskje ut som en umulig kombinasjon, men dette er noe av det mest fascinerende du hører innen det urbane musikklandskapet for tiden. Indiske Shivani Ahlowalia ble født i Chicago, og har endt opp sammen med den danske produsentduoen Copia Doble Systema. Den ferskeste EP-en «Vibrate To Win» gir en pekepinn på hvor dette går, en minimalistisk, temperamentsfull og globalt orientert knyttneve som minner en god del om M.I.A. og enda mer om en musikalsk interrailtur som bærer lukt inn på dansegulvet. Det er cumbia, det er italiensk rap og vi hører avskygninger av det portugisiske som var noe bakgrunnen på den første EP-en de ga ut og av årene Ahlowalia tilbrakte som musikalsk fødselshjelper i et sønderknust Guinea-Bisseau. Møtet mellom henne og danskene utgjør nå lyden av dagens, kanskje til og med morgendagens Europa.

TERESA SALGUEIRO

Kulturkirken Jakob, 31. oktober

l hjørnet for legender byr Oslo World Music Festival på en av Europas mest sakrale stemmer når portugisiske Teresa Salgueiro inntar Kulturkirken Jakob. Hennes «saudade»-sang fikk først 20 års finjustering i det umåtelig populære ensemblet Madredeus før hun i 2006 utga sin første soloplate. Der sang hun med størrelser som José Carreras og Caetano Veloso, og siden har samarbeidet med den polske komponisten Zbigniew Preisner kapret enda større terreng før hennes siste album «O Misterio» kom i 2012. Til den som lengter etter melankolsk portugisisk sødme av det mørke og velurdraperte slaget, er anbefalingen herved avgitt.

KHAIRA ARBY

Cosmopolite, 31. oktober

Hun har fått kjælenavnet nattergalen fra nord, men slike mytiske merkelapper preller av i møte med  Khaira Arby fra Mali når hun inntar en scene med fullt band og en autoritet som ikke levner noen tvil om hvem som er sjefen. Ikke bare for bandet, for scenen, for publikum, men hele Timbuktu.

Khaira  Arby kommer mot alle odds i en tid da hun som artist i likhet med musikken hun spiller er blitt bannlyst av de islamistiske ekstremistene som i sin iver etter å rense både Timbuktu og området for århundrer med sufi-islamistisk innflytelse, la UNESCO-listede bygninger, mausoleer og moskeer i grus. Arby er imidlertid ikke nedlagt, og det er ikke vanskelig å se for seg henne som ørkenbluesens dronning selv i eksil, den øverste musikalske ledestjernen i Timbuktu etter at hennes fetter Ali Farka Touré gikk bort.

Fra hun setter seg bak kalabastrommen til hun gynger fram og tar mikrofonen på scenekanten stiger magien i rommet, og sist i sommer på Roskilde fikk hun tusener til å danse og lytte til en bluesmiks drevet av gitar, perkusjon og en transeskapende inngang til låter som spenner vidt og bredt - med den fantastiske vokalen bølgende over det hele. Det er trolig at også Oslo-konserten vil ta utgangspunkt i «Gossip», med sanger fra ørkenen, fra det urbane Mali, om familie, samhold, kvinner og Afrika - sett fra en klok og fengslende artist som lar musikken være en fest, selv om innhold og bakgrunn med ett har fått en langt alvorligere klangbunn.

CARMEN LINARES

Operaen, 31. oktober

Det blir spansk flamenco med årgangsstempel når «cantaoraen» framfor noen, 64-årige Carmen  Linares, avslutter Oslo World sammen med danselegenden Javier Baron i Operaen. Her er ingen forsøk på tillemping til det moderne, men gitar, håndklapping og tekster basert på Federico García Lorca, og nå nylig Juan Ramón Jiménez, fra en legende som lærte av de store flamencosangerne i Madrid på 1960-tallet, og som utga sin første plate i 1970. Det blir ren og pur flamenco uten annen staffasje enn suset av storhet.

Mer fra Dagsavisen