Da Sinsen lå på landet

Se flere bilder i vinduet over!

Slik skreiv signaturen «Undertegnede» i Aftenposten i 1932 – to år før planene om Sinsenbyen ble lagt fram, sju år før trikken kom til Sinsen, 16 år før Aker ble innlemma i Oslo, 25 år før Sinsenkrysset fikk sin første rundkjøring og 28 år før bilrasjoneringa ble oppheva. Det landlige livet lå enda hundre år lenger tilbake:

«Da Christian Schou i 1834 kjøpte Sinsen gård i Østre Aker av staten for 5.000 spesidaler eller 20.000 kroner i våre dagers penger, så gjorde han det for å komme på landet! (…) I dag ligger Sinsen gård bare nogen minutters biltur fra byens centrum, hvis Storgatens vrimmel da slipper en frem uten altfor store forsinkelser. Op fra Trondhjemsveiens støi og rummel med busser som peser avsted, trikker og annen trafikk, er man likevel med ett slag – den dag i dag – på landet, når en svinger inn på det koselige gårdstunet på Sinsen.»

Foranledningen til disse betraktningene var utparselleringa av 150 mål av Sinsens innmark til villabebyggelsen Sinsen hageby. Artikkelforfatteren skriver om storbyen som spiser seg inn på gårdens enemerker, uvitende om at det koselige tunet på Sinsen gård fire år seinere vil være en saga blott, og at de gjenstående jordene snart skal bli okkupert av moderne blokkbebyggelse, den såkalte Sinsenbyen.

Les også: Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer

Sinsen gård var en av landets eldste gårder, kan hende hele 4.000 år gammel. Den lå lenge under katedralskolen og var bolig for skolemesteren. På 1800-tallet ble gården delt i tre bruk med flere navn: Sinseneng/Østre Sinsen, Nordre Sinsen og Søndre/Vestre Sinsen. På Sinseneng og Refstads åkre ble det anlagt gartnerier, og etter hvert grodde et villastrøk fram.

Nordre Sinsen ble lagt under Aker sykehus i 1910. Aker herred hadde allerede kjøpt Tonsen gård i 1885, for at fattige, men arbeidsføre folk skulle få bo og drive gårdsarbeid under oppsyn, og i 1895 var Aker kommunes sykehus på Neubergløkka blitt nedlagt og flytta til Tonsen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Christian Schou (1792–1874), grunnleggeren av Schous bryggeri, og hans etterkommere, blant andre sønnen Halvor (1823–79), som starta Hjula Væveri, residerte på Søndre Sinsen i hundre år. Det opprinnelige våningshuset brant ned kort etter kjøpet, men Halvor Schou besørga en ny, storslagen bygning hundre meter lenger nordøst, omtrent der Schouterrassen munner ut i Olaf Schous vei i dag.

Familien utøvde stor selskapelighet i huset, som beskrives slik i Byminner nr. 1 1998:

«I endegavlen mot vest var huset bygd sammen med et glasshus i flere seksjoner, med vinterhage og flere veksthus. Arkitekten var H.E. Schirmer, og hans parhest, Vilhelm von Hanno, var antakelig ansvarlig for interiøret. Foran fasaden var det anlagt plener med grupper av løvtrær etter engelsk mønster. Det skogkledde landskapet rundt gården ble utformet som pleiet naturpark med lysthus. Parken var gjennomskåret av en lang allé, som ledet til gårdsplassen.  (…) Våningshuset var utformet med en rekke representative rom, som lå på rekke og rad, en såkalt ’enfilade’. I den østvendte enden av huset lå den private boligdel, med kjøkkenet i kjelleren.»

Men det gjestene ble mest imponert over, var vinterhagen, «en teknisk nyvinning basert på sirkulerende vann fra en dampkjele, som under trykk ble transportert i vannrør under golvet». Forfatteren Emmy Ericsson skildra vinterhagen sånn: «Gjennom et par store kongelig møblerte salonger nærmet vi oss et par dobbelt-dører av speilglass, hvorigjennom man så høye, vakre planter og blomster ordnet med fullendt smak, med et høyt sprudlende vannspring i midten. Vi steg nedad en bred marmortrapp på den ene side av dette første vekstrom, og fortsatte så gjennom enda to store rom, alle overfylt med inn- og utenlandske, ja t.o.m. tropiske vekster. (…)

Her og der var anbrakt små innbydende hvileplasser. (…) Rundt den lille fontenen, hvis vannstråler glitret i aftensolen, var de utallige, mangefargede blomstene ordnet på en så naturlig, men dog kunstnerisk måte, at det vakte vår høyeste beundring.»

I 1902 ble Gjøvikbanen anlagt tvers over Sinsenjordene, og seinere kom det en del industri. På 1930-tallet ble Sinsenbyen bygd, og gårdsanlegget ble revet. På gårdene Nordre Sinsen/Tonsen og Refstad foregikk det landbruksvirksomhet helt til henholdsvis 1940 og 1960.

Området beholdt derfor mye av det landlige preget, noe de mange gartneriene også bidro til. De fleste gartneriene ble nedlagt på 1960- og 70-tallet.

Les også: Områdene som var kladden til Lambertseter