Da Hulsker kunne gitt VIF en ny hverdag

Vålerenga kjemper om 7. plass i Eliteserien, Skeid har kommet opp i 1. divisjon, men det er mange år til vi får ekte fotballderby i Oslo igjen.

Bernt Hulsker (også han med bok!) vet ikke om han er enig i at lagene på vest slår seg sammen, slik Åge Hareide foreslo i Dagsavisen i går.

Han viser til Stockholm der det er plass til fire lag i Allsvenskan (AIK, Djurgården, Hammarby, Brommapojkarna).

– Det er en lidenskap der som vi dessverre ikke finner i Oslo. Vi må vekke den først og få resultater, sier Bernt Hulsker til Dagsavisen der vi sitter midt i byen. På Youngstorget.

Hans største bom

Hans eget bidrag kunne nådd sitt høydepunkt høsten 2005.

Vålerenga spilte avgjørende mesterligakvalifisering borte mot belgiske Brügge.

I andre ekstraomgang fikk Bernt Hulsker muligheten som kunne gitt VIF millioninntekter og klubben en ny hverdag.

Vurderte helt feil

– Jeg kom alene med keeper etter at jeg hadde spurtet fra Belgias landslagsstopper Joos Valgaeren. Jeg kom litt skrått og stolte ikke på høyrefoten og i stedet for å skyte ventet jeg på å bli tatt. Det ble jeg. Men selvsagt fikk jeg ikke straffe. Den situasjonen dukker opp i hodet ennå innimellom. Den er ikke plagsom lenger, men det var den i mange år etterpå, sier han.

Det ble straffesparkkonkurranse som VIF tapte. Og der var det Freddy dos Santos siste bom som sitter igjen hos mange.

– Men hadde jeg scoret hadde vi sluppet straffene. Dette er fotballens magi. Øyeblikkene vi aldri glemmer, sier han.

«Et sjeldent makkverk»

Han forteller om dette og mange andre detaljer fra noe mange vil kalle en uforløst fotballkarriere, i sin nye bok, «Alt fra Hulken».

Med denne hilsenen fra Kjetil Rekdal på forsida: «Et sjeldent makkverk. Styr unna!».

– Ja, hadde jeg likt å trene kunne mye blitt annerledes. Men man har den personligheten man har, sier han.

Karrieren i VIF ga ham et seriemesterskap der. Daværende trener Kjetil Rekdal ville ha ham med videre, men bedre tilbud dukket opp fra Sverige.

– Vi hadde et fantastisk lag med Ronny Johnsen i forsvar og Steffen Iversen som spiss og Kjetil Siem opererte som en sydlandsk klubbdirektør. Det var vel siste gang det svingte virkelig av Vålerenga, sier han

Nå venter han på at dagens VIF skal ta steg. Han synes klubben og Ronny Deila har fått tid nok.

– De trenger resultater. En ny stadion alene er ikke nok, sier Hulsker, som nå jobber i VGTV og Discovery som fotballekspert.

Og turnerer med en fotballpodcast som når mange unge lyttere.

En ny øvelse

Å sy sammen en bok har vært en helt ny øvelse for ham. Den handler om hans nederlandske oppvekst, lidenskapen til spillet og kuriøse opplevelser fra en rekke klubber. Og temperementet som han fikk fra mora.

- Dette har vært en ny øvelse for meg, men jeg har fått veldig god hjelp av mine forfatter-kamerater Endre Ruset og Joakim Kjørsvik.

Så gjør vi som mange andre, spør hvorfor i all verden han skal gi ut en bok?

- Jeg skjønner at du spør!

Var provoserende

– Hvorfor ble du oppfattet som veldig provoserende?

– Fordi jeg var det. Rett og slett. Fotballen var eneste arena der jeg gikk litt ut av meg sjøl. Da slo rettferdighetssansen og temperementet inn. Men da dommeren blåste av, var alt over. Da la jeg det bak meg umiddelbart.

– Du ble anklaget for mye tøff albuebruk?

– Det ble litt mye. Og media hengte seg opp i det. Jeg spilte en 2. lagskamp for Vålerenga, vi ledet klart og på overtid kom det en situasjon der jeg kom tilfeldigvis borti en motspiller. Så leste jeg på tekst-tv side 203 (slik var det den gangen!) på TV2: Hulsker ute med albuen igjen. Jeg syntes det var urettferdig og det plaget meg litt.

Løkkefotballen

Hans viktigste budskap er å få leken tilbake i fotballen. Han er bekymret for fotballøkkene som ligger ubrukt. Nå er nesten all trening organisert.

- Det er en voldsom endring som har skjedd. Den naturlige leken med lærkula er borte, der du sto på løkka og trente på akkurat det du ville uten at noen blandet seg inn. Og vi holdt på til sola gikk ned. Der er vi dessverre ikke nå, og jeg er redd den tida ikke kommer tilbake, avslutter Bernt Hulsker, som kjenner seg igjen i tittelen til boka til Freddy dos Santos for noen år siden. "Mitt liv som ganske god fotballspiller".

Og dem er det ganske mange av i Norge. Men både dos Santos og Hulsker hadde personligheter som skilte seg ut. I forskjellige retninger.

– Det geniale med fotball er at du blir like engasjert uansett hvilket nivå du spiller på. Se på 2. og 3. divisjon i Oslo. Så mange klubber og spillere som satser. Og dette engasjementet lever selv ned i 7. divisjon, der jeg også har spilt. Vinnerinstinktet slår inn, sier Hulsker som avsluttet karrieren på topplan i Start.