Nyheter

Da Gerhardsen kom til Sinsen skole

MIN OSLO-OPPVEKST: Da jeg begynte med briller, måtte jeg legge ishockeyen på hylla. Heldigvis hadde jeg politikken, og en statsminister som kunne gå gatelangs på Oslos østkant og prate med en 17-åring.

Bilde 1 av 3

Dette er syvende artikkel i en serie om oppvekst i Oslo. Dagsavisens Arne Strand har lagt sin erindring til året 1961.

Les også: Sissel Hoffenghs Oslo-oppvekst (1969): Damene i Nordahl Bruns gate
Og: Espen H. Rusdals Oslo-oppvekst (1984): Hundrelappen som brant i lomma
Og: Tom Vestrengs Oslo-oppvekst (1968): En oppvekst på utgått dato
Og: Bente Rognan Gravklev Oslo-oppvekst (1997): Feil bukse på Oslo vest
Og: Aslak Borgersrud (1994): Da det var Oslo mot oss
Og: Reidar Spigseth (1977): Den gule østkantgården på Skøyen

Og: Reidar Sollie (1966): Flukten over Storokrysset

Jeg ble født på Aker sykehus øverst i Sinsenveien og jeg vokste opp noen kilometer lenger ned i veien, i 5. etasje i Sinsenveien 14. Der bodde jeg sammen med mor og far og min tre år yngre bror Ingar til 1968. Sinsenveien 14 har fått et navn i okkupasjonshistorien.

Dynamitt-enka: I Sinsenveien 14 bodde Eva Wendel, Dynamitt-enka. Hun og mannen Arne var aktive motstandsfolk under krigen. Fru Wendel hadde alltid sin Browning-pistol ladd på nattbordet. 	FOTO: FRA BOKA «SINSEN – SLIK DET VAR»
BOKKILDE: Min kamerat Øyvind B. Hansens bok «Sinsen – slik det var».
LANDSFADER OG «Nabo»: Einar Gerhardsen bodde like i nærheten, på Tøyen, rett bortenfor Ola Narr. Her er han bak skrivebordet sitt på kontoret i Regjeringsbygningen i 1961. 	FOTO: AKTUELL/BILLEDSENTRALEN/NTB SCANPIX

 Sinsenveien 14 bodde Eva Wendel, Dynamitt-enka. Hun og mannen Arne var aktive motstandsfolk under krigen. Fru Wendel hadde alltid sin Browning-pistol ladd på nattbordet.     Foto: Fra boka «Sinsen – slik det var»

Dynamitt-enka

Etter krigen ble det kjent at vår nabo i 5. etasje, fru Wendel og hennes mann Arne, var med i det illegale arbeidet under krigen. Han måtte flykte til Sverige, men kona ble igjen. «Dynamitt-enka» som hun ble kalt av sabotørene, brukte leiligheten som dekkleilighet i Oslo og til å oppbevare store mengder ammunisjon og sprengstoff.

Leiligheten var hovedkvarteret for aksjonskarene i Milorgavdelingen D 13. En gang huset hun 30 mann på to rom og kjøkken. Da krigen sluttet fikk folk i blokka forklaringen på fru Wendels mange herrebesøk under krigen.

Dekkleilighet

Det som noen trodde var fru Wendels lettvinte forhold til menn, viste seg å skjule en dekkleilighet for noen av de største sabotasjeaksjonene under krigen.

Det hører med til historien om Sinsenveien 14 at det i etasjen under bodde en nazist og at det i andre etasje i samme oppgang også bodde et par som var med i motstandsbevegelsen. Min mor og far visste hva som foregikk, men nazisten i etasjen under oppdaget heldigvis ingenting.

I dag henger det en minneplakat om «Enka på Sinsen» utenfor Sinsenveien 14.

UTEN BRILLER: Slik så jeg ut den gangen, 17 år gammel. 	FOTO: PRIVAT

Slik så jeg ut uten briller den gangen, 17 år gammel.  Foto: Privat

Landsfaderen

I 1961 er jeg 17 år. Vi var en gjeng politisk interesserte ungdommer som hadde overtatt styret i gymnasiesamfunnet på Sinsen høyere skole. Målet var å gjøre møtene i Akerriksa som vi kalte samfunnet, like berømte som møtene i Studentersamfunnet i Dovrehallen i Storgata. Statsminister Einar Gerhardsen hadde holdt foredrag i Studentersamfunnet og en kamerat og jeg grep fatt i statsministeren etter foredraget og inviterte han til Sinsen skole.

Han forsøkte på en vennlig måte å si nei ved å vise til at han hadde vært på en del Oslo-skoler i det siste. – Men du har bare vært på vestkantskoler, parerte jeg.

Staselig spasertur

Gerhardsen smilte og ba oss om å slå følge med ham hjemover til der han bodde i en blokkleilighet i Finnmarksgata på Tøyen. Slik var det den gangen. Landets statsminister kunne gå hjem fra foredrag, fordi det var sunt å gå som han sa, sammen med to skoleungdommer. Noen av dem vi møtte på veien kjente igjen statsministeren. De nikket til «landsfaderen», men forstyrret han ikke. Gerhardsen nikket og smilte tilbake.

Gerhardsen kom til Sinsen skole og tok et fulltallig gymnasiesamfunn med storm. Dette var på et tidspunkt da SF var i ferd med å bli stiftet, og flere av elevene sympatiserte med utbryterne fra Arbeiderpartiet. Jeg var ikke blant dem og jeg gikk i et innlegg hardt ut mot SF. I boka «Sinsen – slik det var» skriver Øyvind B. Hansen om møtet at det ikke ble noen walkover for statsministeren. Debatten gikk fra utenrikspolitikk og atomvåpen til veibygging og veistandard. Om veibygging sa Gerhardsen at dette hadde han greie på, som tidligere ansatt i Veivesenet. Øyvind T. Hansen skriver i boka at påstanden ikke falt i god jord hos en elev som grep ordet og sa at han syntes Arbeiderpartiets program minnet om uforpliktende prat av typen «God jul og godt nytt år.» «Men Arne Strand, senere redaktør i Dagsavisen og debattant på TV, fikk takk av statsministeren etterpå for dyktig ledelse av møtet.» Ja, mer enn det. Jeg fikk forespørsel fra Aps hovedkontor på Youngstorget om å danne et AUF-lag på Sinsen. Det hadde ikke vært det tidligere. Kanskje ikke så merkelig når nærmere 80 prosent av Sinsen-beboerne stemte på Ap og Einar Gerhardsen. Det var ikke behov for et ungdomslag rett og slett.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nærsynt ishockeygutt

Det var ikke bare politikk, men enda mer sport som opptok oss unge. Om vinteren var det ishockey. Både broren min Ingar og jeg ble aktive hockeyspillere og ganske gode med pucken. Mens Ingar valgte Rosenhoff som sin klubb, ble Hasle min klubb. Min hockeykarriere ble avbrutt da jeg ble nærsynt. Det nyttet ikke å kombinere briller med hockey. Og uten briller så jeg for dårlig til å gå i nærkamp om pucken.

Det krydde av hockeytalenter på Sinsen. Bjørn «Eple» Elvenes og Olav «Olavbass» Dalsøren var blant stjernene. «Eple» som spilte for Rosenhoff endte opp som Norges første profesjonelle ishockeyspiller. «Olabass» spilte for Sinsen og hadde fast plass på landslaget og ble i flere sesonger nominert til Norges beste spiller.

Helter på isen

På Hasle var Egil «Bjerka» Bjerklund høvdingen. Han var kaptein og back på A-laget, og back og kaptein på landslaget. «Bjerka» slo skudd fra blueline som det var vanskelig å redde selv for de aller beste målvaktene. Både på klubblaget og på landslaget sto «Bjerka» ofte hele kampen uten å bli byttet ut.

I oppgangen ved siden av oss i Sinsenveien 16 bodde Øistein Sæther. Han ble målvakt for Hasles A-lag og han fikk flere landskamper.

Vi unge levde og åndet for ishockey. Og når Hasle spilte kamp på Jordal Amfi, gikk vi fra Sinsenveien over til «Amfien» og tilbake igjen. Min ungdoms interesse for ishockey har jeg beholdt. Men sporten har forandret seg enormt. Tempoet er et helt annet. Det er knapt samme spillet.

Om sommeren var det fotball som gjaldt. Det ble spilt på gressplenene mellom blokkene. Det var forbudt å spille på plenen, men vi ga blaffen. Det gjorde ikke vaktmesteren som dukket opp for å beslaglegge ballen. Han var gammel og tykk, så han løp vi lett fra. Enkelte sure «kjerringer» ringte Sinsen Politistasjon. Det var nærpoliti den gangen. Politiet tok seg god tid, men dukket til slutt opp. Politifolkene nøyde seg med å avblåse kampen og spørre om hvem det var som vant.

Schourampen

Det kunne gå hardt for seg mellom ungdomsgjengene. Vi lå ofte i krig med «Schourampen» det vil si de som bodde på Schouterrassen. Vi kastet stein på hverandre.

Det var ikke ufarlig, men krigene varte aldri lenge.

Forretningene

Det var dårlig med penger, men mange gode forretningsideer. Vi spilte poker og vi kastet på stikka med 5-ører der poenget var å komme nærmest en strek i bakken eller en husvegg. Den som kom nærmest vant potten. Vi samlet gamle aviser og solgte dem til skraphandler Brødrene London i Hasleveien. Vi plasserte en fot på skraphandlerens store vekt for å få bedre pris. Om våren fylte vi jord i bøtter som vi solgte som blomsterjord til bruk i leilighetenes verandakasser. Vi tilbød oss å ta den gamle jorda i retur. Den solgte vi så til naboen som ny blomsterjord. Slik gikk vi fra dør til dør. Blokkene i Sinsenveien fikk aldri Oslos bys pris for de beste blomsterkassene. Men vi fikk penger og blomstene varte i alle fall sommeren ut.

1961 - dette skjedde

* Innbyggere i Oslo: 475.599 (folketellingen 1960)

* Brynjulf Friis Bull (Ap) var ordfører i Oslo.

* Elvis Presley har en stor hit med «It’s Now or Never» og Cliff Richard toppet listene med «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart».

* Skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannesen er den store idrettshelten.

* Marilyn Monroe er filmstjernen alle guttene vil ha og alle jentene vil være.

* Knut Nygaard og Egil «Bjerka» Bjerklund fikk gullpucken.

* Ingrid Bjerkås blir Norges første kvinnelige prest.

* Berlinmuren bygges.

* Den russiske kosmonauten Jurij Gagarin ble første menneske i bane rundt jorden.

* Nyord dette året: milkshake, trafikkmaskin og astronaut.

Mer fra Dagsavisen