Bystyrets første kvinner

I 1902 var de første kvinnelige politikerne på plass i Kristianias bystyre. Men det var ikke alle kvinner som hadde stemmerett - eller kunne stille til valg.

Av Johanne Bergkvist

Stemmerettskampen for kvinner var fortsatt ganske ung da Formannsapsloven ble endret i mai 1901, slik at kvinner som tjente 400 kroner i året i byen, og 300 på landet kunne stemme ved kommunevalg. De som var gift med en mann som tjente tilsvarende fikk også denne stemmeretten. Både kvinner med egen inntekt over dette og kvinner som var gift med menn som oppfylte kravet var dermed både stemmeberettigete og valgbare.

Da valglokalene ble åpnet for disse kvinnene i 1901, kom det som en overraskelse på mange. Men seks kvinner ble valgt inn i Kristiania bystyre og inntok sine plasser i januar 1902.

Stemmerettskampen for Norsk Kvindesaksforening hadde blitt dannet i 1884, og diskuterte fra starten kvinners stemmerett på lik linje med menn. Etter at menn fikk alminnelig stemmerett i 1898, fikk kvinnestemmeretten fornyet kraft. Det første gjennombruddet i kvinnestemmerettssaken i 1901 var fra starten konfliktfylt.

Les også: Karoline (54) ble nektet å stemme. Hun hadde en stjerne i margen

Arbeiderbevegelsen ønsket alminnelig stemmerett for både kvinner og menn, men i alle partier hadde kvinnestemmerettsforkjemperne mannlige støttespillere. Flest i Arbeiderpartiet og Venstre, men også i Høyre hvor hele tre tusen konservative kvinner deltok i et massemøte i bygget seinere kjent som Eldorado kino, for å kreve kvinnelige representanter.

I Kristiania var 36 prosent av de 55.495 stemmeberettigete kvinner ved valget 9. desember 1901. De aller fleste av dem fikk stemmeretten gjennom sin manns inntekt. Under 18 prosent av kvinnene i hovedstaden fikk stemmerett på selvstendig grunnlag. Seks kvinner ble altså valgt inn av til sammen 84 bystyrerepresentanter. 30. januar 1902 inntok de seks nyvalgte kvinnene sine plasser sammen med 78 menn i bystyresalen i den gamle losjebygningen på Grev Wedels palss.

Saken fortsetter under bildet.

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner.
Foto: LokalhistorieWiki

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner. Foto: LokalhistorieWiki

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Her ble Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink fra Høyre, Margaretha Strøm og Martha Tynæs fra Arbeiderpartiet og Anne Holsen og Ragna Nielsen fra Kvindestemmeretsforeningen ønsket velkommen av Høyres ordfører Andersen Aars med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.»

Kvindestemmeretsforeningens Kristianialiste stadfestet før valget at de var en upolitisk liste og oppfordret til ett kvinnefellesskap i avisene: «Efter vor Mening bør det kommunale Arbeide helst ikke ha noget med politiske Partier at gjøre. Hvad vi Kvinder forhaabentlig vil stræbe efter, er med Økonomi, Forstand og Omtanke at arbeide for de Enkeltes og det hele Samfunds Gavn, uanseet politisk Partistandpunkt. Men skal vi kunne haabe at udrette noget og faa nogen Indflydelse i Samfundet, maa vi Kvinder slutte os sammen.»

Les også: Undersøkelse: Velgerne til disse partiene tror mest på spøkelser

Slik gikk det ikke, og det var stor splittelse mellom kvinnesaksforkjemperne. Bystyrerepresentant Ragna Nielsen fra Kvindestemmeretsforeningen talte mot alminnelig kvinnelig stemmerett. Hun fant ikke kvinnene modne og samfunnsbevisste nok og refset ofte sine medsøstre.

Snarere enn å representere en kvinnelig stemme, plasserte de seks kvinnelige representantene seg tydelig etter de etablerte partiskillene. Den første som tok ordet var Arbeiderpartiets Martha Tynæs. På det første møtet stilte hun krav om at arbeiderkvinner skulle være representert i vergerådene, forløperen til barnevernet, fordi det var arbeiderklassens barn som ble tatt. Hun hevdet slik sin kompetanse både som kvinne og klasse.

Les også: Fremskrittspartiet i Oslo kan gå mot sitt dårligste valg siden tidlig 90-tallet

Hun er kjent for sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte i 1899 da hun spurte «Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?». Svaret var ikke tenkeevnen, men at kvinner ikke ble verdsatt som politiske vesener. Elise Heyerdahl ble, samtidig som hun ble valgt inn i bystyret for Høyre som eneste forhåndskumulerte kvinne i 1901, valgt som suppleant til formannskapet, hvor hun etter valget 1904 fikk fast plass som det første kvinnelige formannskapsmedlem i hovedstaden.

Kilder: Eike, Bergkvist og Hovdhaugen, Tobias 2019, Gunnar Bolstad, oslohistorie.no.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.