Byrådet i Oslo vil sikre papirløse helsehjelp

– Jeg synes det er veldig sterkt å lese om Sarah. Måten vi som nasjon behandler disse menneskene på, bare fordi de mangler et stykke papir så får de ikke grunnleggende helsehjelp, er uverdig. Som nasjon kan vi ikke være bekjent av dette, sier byråd Omar Gamal (SV) til Dagsavisen.

Helsenteret for papirløse migranter er åpen for drop-in to dager i uken, og en dag for forhåndsavtaler. På hver åpningsdag tar de i mot 20 og 30 pasienter som trenger medisisnk hjelp.

Hvor mange papirløse det finnes i Oslo er det ingen eksakte tall på.

– Vi har registrert i overkant av 4.800 pasienter siden oppstarten for 10 år siden, men ikke alle bodde i Oslo da de besøkte oss. Det er jo en litt mobil gruppe der noen til tider bor andre steder i landet. I fjor hadde vi cirka 800 pasienter, sier virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter, Linnea Näsholm til Dagsavisen.

Les også: Dramatisk oppgjør om papirløse – KrF og Venstre beskyldt for «hykleri» og å «stikke dem i ryggen»

Reagerer

Gamal og byrådskollega Robert Steen (Ap) reagerer sterkt på historien.

– I Norge er det staten som bestemmer hvem som har rett på helsehjelp. Når vi hører historiene fra helsesenteret så er vi bekymret for at sårbare mennesker i en vanskelig situasjon som i dag ikke har rett på et tilbud faller utenfor. Vi ber derfor staten om å gjennomgå regelverket og inkludere flere med store behov for helsehjelp for å hindre tap av liv og store helseplager. Vi trenger tydelige og gode nasjonale ordninger som ivaretar folk på en god måte, og som tar innover seg at uansett hva vi mener så lever mange uten formelle rettigheter i Norge, i byene våre og i lokalsamfunnene våre i årevis, sier Robert Steen til Dagsavisen.

Nå tar han og Omar Gamal initiativ ovenfor helseminister Bent Høie (H).

–  Vi vil derfor invitere helseministeren til Helsesenteret for å lære mer om behovene og situasjonen, sier Robert Steen.

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, Robert Steen. Foto: John Trygve Tollefsen

Sarah

Dagsavisen fortalte onsdag om etiopiske Sarah, som etter 18 år i Norge fortsatt er papirløs. Det vil si at hun ikke har noen rettigheter, hun kan ikke ta arbeid, ha bankkort eller rett til basis helsetjenester som fastlege og tannlege.

Papirløse Sarah. Foto: Tom Vestreng

I det norske systemet er hun en «ikke-person».

Byrådet i Oslo øker i år støtten til Helsesenteret fra en halv million kroner til 1,6 millioner.

–  Vi må være svært sikre på at folk som er syke har tilgang på helsehjelp, uavhengig av status. Papirløse er en gruppe uten rett på helsehjelp som ikke er livstruende. Dette er mennesker som av ulike grunner lever og bor i byen vår, det kan være gravide og det kan være barn.  Byrådet har økt støtten og ber staten gjøre det samme, sier byråd Omar Gamal til Dagsavisen.

–  Jeg er stolt over at vi har en byrådserklæring som er så tydelig på å anerkjenne papirløses rett til helsehjelp, og med klare ambisjoner for å jobbe frem bedre løsninger. Helsesenteret  for papirløse gjør en utrolig viktig jobb. Byrådet i Oslo mener staten her burde ta et mye større ansvar, og sikre at papirløse og tilreisende EØS-borgere får forutsigbar tilgang til helsehjelp. Det virker som om regjeringen ikke bryr seg. Og jeg håper at  regjeringspartiene Krf og Venstre tydelig sier ifra, og ikke bare lar Frp styre, sier han.

Skeptikere bruker argumentasjon som at jo bedre tjenester, jo flere kommer til Norge og blir her. Et argument Omar Gamal slår ned på.

– Den samme argumentasjonen møtte vi da vi opprettet bedre overnattings- og sanitærforhold for tilreisende. Erfaringen var at det stemte ikke. Konsekvensen var at de som lever i byen vår får en litt bedre livssituasjon, sier byråden.

Les også: Ingen nye flyktninger bosettes i disse oslo-bydelene

Arbeid og helse

– Vi vet også at arbeid og helse henger tett sammen, og manglende mulighet til å arbeide for mennesker som bor i årevis i Norge og heller ikke kan returnere til hjemlandet er en uverdig situasjon. Arbeid i tillegg til å gi inntekt den viktigste arenaen for deltakelse, læring og sosialt nettverk. Jeg mener vi må finne bedre løsninger for å gi mange av dem som bor i Norge. For her sender vi folk inn i en negativ spiral. Om du ikke får lov å bidra i samfunnet, så blir du også sykere.  Norge er i en særstilling ved å ikke finne en form for permanent løsning for ureturnerbare som har bodd lenge i Norge. De fleste EU land har slike løsninger. Norge kan se til blant annet Sverige og Finland. En god løsning er midlertidige tillatelser som gir rett til arbeid, skolegang og helse mens retur er utelukket. Her har SV vært tydelig på at regjeringen må på banen og ta grep, sier byråd Omar Gamal.

Les også: Papirløs og uten rettigheter etter 18 år i Norge