Delicatessen
Aker Brygge
Holmenveien 27
Tlf 22467200
Mat 5
Meny 5
Miljø 5
Service 4
Prisnivå 4
Og akkurat da vi trodde det ikke var mulig å få plass til flere spisesteder på Aker Brygge, dukket Delicatessen opp i en av bakgatene. Med dette har en av Oslos lengstlevende tapasrestauranter etablert sin tredje avlegger. Den andre åpnet dørene på Majorstua for to år siden, den første på Grünerløkka for snart 15 år siden. Selv om det fortsatt er et stykke fram til McDonald‘s, har Delicatessen tatt et steg nærmere kjederestaurant.
- Faren er at de slår beina under sitt eget konsept. Eierne har riktignok lovet at dette blir siste skuddet på stammen. I hvert fall i Oslo, sa Løven.
Det var likevel ikke vanskelig å se hvorfor Delicatessen ikke klarte å motstå fristelsen da de fikk tilbud om å overta den gamle verkstedhallen på Aker Brygge. Resultatet etter oppussing er både industrielt røft og designervennlig, med bare teglstensvegger, enkle industrilamper og åpne ventilasjonsrør i det nesten ti meter høye taket. Over det åpne kjøkkenet midt i lokalet er det bygd en romslig messanin, med ytterligere spiseplasser og en egen chambre separée bak glassvegger, for selskaper som foretrekker å være alene.
Det er en lang vei å gå fra å være en folkelig tapasrestaurant på Grünerløkka uten mulighet for bordbestilling, til å tilby VIP-rom med utstyr for videokonferanser. Mye er likevel ved det samme, konstaterte Byløvene etter å ha kikket på menyen som sto skrevet på de enorme krittavlene som hang på veggen. På motsatt side var det lett gjenkjennelige kafémotiver fra maleren Benjamin Bergman, som også har satt sitt særpreg på de to andre avdelingene. En servitør kom med menyen i et litt mer hendig format, og fortalte at de beregner rundt tre til fire retter hver for middagsgjester. Det var ellers tilsynelatende mye godt å velge mellom, med priser fra under hundrelappen til et godt stykke over.
Snart fikk vi knasende sprøtt brød på bordet for å holde sulten stangen, sammen med en skål med velsmakende aioli. Fra vinmenyen hadde vi fått servitørens hjelp til å plukke ut en passende spansk rødvin, noe som viste seg å være et lykkelig valg: En flaske Viña Ardanza 2001 fra Rioja Alta til 670 kroner. Den var rik på aromaer av modne bær, lær og kjøtt, og med det tydelige vaniljepreget fra lagring på eikefat som mange klassiske Rioja-produsenter fortsatt sverger til.
Deretter fikk vi litt som forventet, pluss noen hyggelige bonusspor som var nok til å pirre nysgjerrigheten. For eksempel er det bare på Aker Brygge at det serveres stekt foie gras som «pintxos», det vil si tapas slik den blir servert på barene i Baskerland i Nordøst-Spania, spiddet med en tannpirker som griperedskap. På en skiferstein lå to biter med gåselever, toppet med grønn eplepuré i sherry. Smaksopplevelsen ville vært nesten fullkommen hvis det ikke var for at godbiten var kald ved ankomst. De andre rettene sto klar på rekke og rad på en stor trefjøl midt på bordet. Med mindre vi gaflet i oss alt på en gang, var det uunngåelig at noen av de andre varmrettene også ville bli kalde.
- Jeg skulle ønske at de kunne kommet med rettene litt etter hvert. Eller i det minste forhørt seg om hvordan vi vil ha det servert, sa Løvinnen.
Det var bare å prioritere beinhardt. Løven begynte med de dampede blåskjellene, som kom i en saus av safran, cava og sennepsfrø. En fornøyelig vri på blåskjell som falt i smak. Løvinnen kastet seg over skivene med grillet kveite, servert med velsmakende blomkål- og selleripuré og stekt chorizo. Grillet indrefilet var også en innertier, med kraftig rødvinssaus og mørt, saftig kjøtt. Husets kjøttboller, eller albondigas som det heter på spansk, var servert i en konsentrert tomatsaus med litt balsamico. Litt for farseaktige for Løvinnens smak, men Løven måtte si seg uenig.
- Heller litt brødrasp i kjøttbollene enn at enn at de blir harde som stein. Albondigas er selveste lakmustesten på en god tapasrestaurant. Og denne er bestått med glans, mente han.
Delicatessens tomatsalat får du ikke bedre enn på Aker Brygge, store biter av søte Kumato-tomater med balsamicodressing og toppet med en nydelig chévre- og basilikumkrem.
Til slutt var det bare to skåler som ikke var blitt tømt for innhold, ostegratinert aromasopp og friterte artisjokker. Soppen ble for mektig, og konsistensen var heller ikke helt lett å like. I hvert fall ikke som kald. Det samme gjaldt de friterte artisjokkene, som var blitt slappe i kald tempura. Vi avsluttet med noen utvalgte spanske oster og dessert. Husets crema catalana var fint spisset med appelsin, mens sjokoladefondanten var i overkant mye stekt og tørr i kantene.
Regningen kom på litt over 2.000 kroner, som ikke er uvanlig for en helaften på Aker Brygge. For et tapasmåltid kan det derimot virke i det meste laget. Delicatessens nye avlegger er likevel verdt å få med seg, om ikke annet så for avvekslingens skyld.