Filmkafeen
Filmens hus, Dronningens gate 16
Mat 5
Meny 4
Miljø 3
Service 4
Prisnivå 5
Det er nytt liv i restaurantdelen av Filmens hus i Dronningens gate. Mange år med nitrist servering og servicetilbud er over, den nye Filmkafeen har rustet opp både lokaler og menyer, og nå vanker det både mat og drikke før og etter innvekslingen av kulturell kapital på Cinemateket. For brukerne av Cinemateket er dette etterlengtet, ikke minst nå mens den frittstående kinoen også overtar flere amerikanske blockbustere og kvalitetsfilmer på grunn av konflikt mellom distributør og Oslo Kino, og stedet trekker nye publikummere. Filmens hus har aldri greid å bli det naturlige samlingspunktet for filminteresserte og andre, som for eksempel Litteraturhuset etablerte fra første dag for boklesere og debattinteresserte. Det har selvsagt noe med beliggenhet å gjøre, men også med det faktum at stedet hadde Norges mest ugjestmilde kafé der selv fornærmelsene fra personalet ble servert uten sjarm.
Filmkafeen har med andre ord mye å rette opp, men strøket rundt Dronningensgate er blitt mer spiselig med årene det også, og maten er allerede før kafeen har kommet ordentlig i gang en opptur uten like. Fra nå av skal også à la carte-serveringen være på plass etter en sommer da stedet har holdt åpent uten å holde åpent. Det er i hvert fall det de har sagt når man har spurt etter menyen. Men servering har de hatt. Ved to anledninger har Byløvene testet lunsj på stedet, og registrert at den nye portugisiske kjøkkensjefen har servert gode supper - spesielt grønnsakssuppen med kjøtt(!), mens andre enkle lunsjretter er salater og sandwich til svært overkommelige priser. En laksesandwich koster ikke mer enn 45 kroner, og da kan du fylle på med så mye frisk salat og dressing som du ønsker. Brødet er saftig og godt, laksen førsteklasses og porsjonen ikke større enn at man kan ta ett til eller supplere med en kake eller et wienerbrød. Dette er tross alt en kafé.
Minestronesuppen som var dagens ved en annen anledning var smaksrik og full av kraft, uten spor av snarveier. Slik har stedet kjørt seg inn som et potensielt treffsted for både husets innvånere og besøkende til Cinemateket. Lunsjserveringen åpner allerede klokken ti for enten sein frokost eller tidlig formiddagsmat, og kanskje kan du drømme at du sitter på bordet ved siden av en av Norges mest suksessfylte filmprofiler som underskriver kontrakten om den neste storfilmen som kanskje kan ta han eller henne til Hollywood. Eller kanskje ikke. Sjansen er nok større for at det er filmbyråkratene ved Filmens hus som har røykepause ved utebordene eller spiser en lunsj sammen med sine egne, uten snev av glamour. Dette blir kanskje Filmkafeens største utfordring. De ligger i et strøk der det er sårt behov for gode steder å spise eller møtes, men begge gangene Byløvene har besøkt stedet har vi følt at vi har gått inn i en bedriftskantine hvor de ansatte behandler alle bordene som sitt eget revir. Men slik må det kanskje bli når Filmkafeen vitterlig også skal fungere som kantine for de bedriftene og institusjonene som ellers er i huset.
Når det er sagt er bygårdslokalet i seg selv bedre rustet nå enn tidligere til å ta imot gjester og gjøre det trivelig for dem. Det er pusset opp, men er fortsatt mørkt og glissent med harde flater. Også gulvet er steinhardt og akkustikkfiendlig. Det litt nakne, mørke preget lokker ikke akkurat på gjestene, men bardisken er hyggelig og har fristende godsaker både når det gjelder bakverk og produkter fra annen slags gjæring. Utvalget av drikke er bredt og godt, og flasker, glass og snacks kan medbringes i kinosalene til Cinemateket. Byløvene gleder seg allerede til å komme tilbake og teste stedet når alle menyer og à la carte er på plass.
Den nye konsesjonsinnehaveren og driveren Elvebredden Catering arrangerte i går åpningsfesten som skulle markere at Filmkafeen er kommet for å bli. Det er å håpe at den greier å etablere seg på sterkere vis enn et annet catering/event-firma gjorde da de fikk konsesjon på kafédriften på nye Victoria Kino, som denne spalten belønnet med en 2-er for maten etter åpningen, dobbelt så positivt som enkelte andre. Nå har Elvebredden lang fartstid og kan restaurantdrift, og så langt bærer kjøkkenet preg av det. Og når det gjelder serveringen får gjestene øvd seg i å snakke engelsk. Betjeningen Byløvene møtte kunne ikke et ord norsk, men det er sikkert en del av strategien til Norsk filminstitutt. Med norske skuespillere i filmer som «Hercules» og regissører som filmer med amerikanske stjerner, er nok en internasjonal filmkafé alt som skal til for at Norge endelig blir en ordentlig filmnasjon.