Olivia Eger: Oslos nye sentralstasjon

Den nyeste Olivia-restauranten viser muskler som en attraktiv møteplass bokstavelig talt midt i Oslo sentrum.

5

Olivia Eger

Karl Johans gate 23

Mat: 5

Meny: 5

Miljø: 5

Service: 5

Prisnivå: 5

– Det er dessverre helt fullt oppe, men vi har et hyggelig bord ved peisen her nede.

Hovmesteren leder an som guide inn gjennom det varme og folksomme lokalet. Hvor mange med veldig mange penger er det ikke som har gått over Egertorget og drømt om restaurant i hjørnelokalet i gården som bokstavelig talt er så midt i sentrum du kan komme, på Karl Johans bakketopp.

Her er det ikke fritt for at man kan nynne på deLillos’ sang: «Lille store Oslo by/prøver absolutt altfor å vise/verden at den er en verdensby».

Nå har det altså kommet et utested til, med et utenlandsk navn, men servitøren vår er i det minste ikke svensk som i sangen.

Og Olivia er vel etter hvert blitt så norsk som det går an å bli, en suksesshistorie av de helt store om hvordan tre kvinnelige gründere med sans for druer bygde opp en liten restaurantkjede med Olivia-avdelinger på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Hegdehaugsveien.

Les også: (+) Anmeldelse: Ja til «Ja!» med Bjarte Hjelmeland

Oppskriften var enkel. Et fristende vinkart, rimelige priser, over snittet gode pizzaer og pastaretter og en italiensk finesse over det hele som fikk folk til å føle seg hjemme.

I 2015 solgte de (nesten hele) drømmen til oppkjøpsfondet Herkules for 220 millioner kroner ifølge rapportene i finansavisen den gang. Siden har tre blitt til ni, inkludert restauranter også i Trondheim og Bergen, og de har i tillegg ekspandert til Göteborg.

Det er med andre ord en svært voksen og velsmurt kjede, men hvordan er det med voksesmertene?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Olivia Eger.
Foto: Mimsy Møller

Kapasiteten skal være på hele 500 personer, og når varmen kommer blir det supplert med uteservering på Egertorget. Foto: Mimsy Møller

Eger er Olivias «Roma». De store og høye vinduene, det rustikke interiøret og oliventrærne inne gir faktisk en liten følelse av å sitte på en restaurant på en åpen plass i nettopp Roma, om man tillater seg et aldri så lite selvbedrag.

Maten hjelper selvsagt. Olivia er en kjede, men kjøkkenet presterer med personlighet og variasjon. Egers forretter er friske, saftige og passe store etter Byløvenes valg å dømme. En svært god «Mozarella de Burrata» servert på knasende landbrød med cherrytomater og rucola er en innertier, og den beslektede burratavarianten «Panzella» er ikke langt unna, med selleri og løk.

Det er lite ved den kremete, smaksrike osten som tyder på masseinnkjøp fra nederste hylle. Tvert imot, Olivia Eger oser gjennomtenkt kvalitet med gjestene for øye fra ende til annen. Pizzaen som bordfølget velger er rett og slett på høyde med de beste man får i langt mindre familiedrevne restauranter.

Les også:  «For en gangs skyld er det kjøkkenet som må løfte seg på samme nivå som servicen, og ikke omvendt»

Skinken på «Parma Ai Pomodori Secchi» er nydelig lun og mør, og antakelig lagt på den glovarme pizzaen sammen med rucolaen på tampen av stekingen. Det bevarer smakene og fargene, som bryner seg fint mot honningen, chèvren og pinjekjernene. For øvrig kan man velge mellom vante favoritter og noen mer spesialiserte pizzaer fra «hvit» og «rød» meny.

Byløven vurderer et øyeblikk en «dagens» kjøtt eller fisk, men ender på en pastarett. Det er tross alt hverdag, og Olivias Pasta de Mazo er en tagliatelle med entrecôte-biter og en herlig fyldig fløtesaus av skogsopp, paprika og gorgonzola.

Da blir det jo helg uansett, og dessuten er det en Olivia klassiker til glede for nye ganer. Egers variant holder absolutt høyt nivå, med en balanse mellom råvarene og en friskhet som gjør alle spekulasjoner om kjedelige voksesmerter til skamme.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Olivia Eger.
Foto: Mimsy Møller

Olivia Eger har allerede etter under to måneders drift blitt svært populært. Foto: Mimsy Møller

Maten er rett og slett svært god, ølet er friskt og den anbefalte vinen til hovedretten, et glass Ripasso fra Veneto, er nydelig og dessuten sympatisk priset til 125 kroner glasset. Husets vin på glass koster for øvrig 99 kroner.

Prisene på Olivia Eger er like hverdagsvennlige som på kjedens andre restauranter.

Olivia Eger har allerede etter under to måneders drift blitt svært populært. Fulle bookingbøker og stadige horder av folk som vi ha bord. Byløvene står blant dem, og er heldige.

Et par timer senere kan vi konstatere at noe av det hyggeligste er at betjeningen ikke stresser, verken ved bordet eller om hvorvidt man er ferdig slik at andre gjester kan slippe til.

Olivia Eger er et stort og derfor også potensielt støyende lokale i to etasjer pluss kjelleren med rom for større selskaper og arrangementer. Kapasiteten skal være på hele 500 personer, og når varmen kommer blir det supplert med uteservering på Egertorget.

Men det er god akustikk i det store lokalet, og praten går lett over bordene. Det er rett og slett et hyggelig sted som på alle vis ønsker deg velkommen, ikke minst fordi det hviler en ro og en profesjonalitet over servitører og stab som er beundringsverdig, størrelsen tatt i betraktning.

Når det de bærer fram er av så god kvalitet i tillegg, er det klart at Egertogets egen «Roma» vil bli et attraktivt og sentralt møtepunkt.