Posthallen restaurant & bar
Prinsens gate 8
Tlf. 22 42 82 00
Mat 3
Meny 4
Miljø 3
Service 4
Prisnivå 3
Posthallen Restaurant holder hus i de staselige lokalene til Oslos gamle hovedpostkontor som holdt til her fram til 2003. Bygningen er fra 1924 og hallen er luftig, høyloftet (drøyt 11 meter under taket) og med søylegang. Den delen var dessverre ikke åpen da Byløvene besøkte stedet for å teste om maten var like god som da de var der for noen år siden. Restauranten har uteservering i borggården, eget akevittrom og Posthallen Bar som serverer både lunsj og middag. Hjemmesiden skilter med «mat med hovedvekt på nordiske råvarer, med innslag av populærmat» og at stedet kan arrangere selskaper for inntil 800 gjester.
Byløvene blir tatt vennlig imot av en blid servitør i barrommet. Servitøren gjør oppmerksom på at den fine hallen med søylene ikke er åpen alle dager, men at menyen er den samme begge steder.
- Litt skuffende, sier Løven, men de to bestemmer seg for å innta middagen i baren. Som slett ikke er så storslagen som hovedrommet. Et litt mørkt lokale med brunt interiør. Pluss for kunst på veggene. To glass Laroche Chardonnay til 79 kroner glasset kommer samtidig med menyen. Rett etter kommer en kurv med godt brød, lyst og mørkt.
Spisekartet er meget oversiktlig, og fristende. Tre forretter til 129 kroner, tre hovedretter med pris fra 239 til 269 kroner og en treretter til 398 kroner, i tillegg kommer en hverdagsmeny med retter fra 139 til 189 kroner. Fiskesuppe med tilsmak av safran, nordisk tapas og burger er noen hverdagsrettene. Stedet har en egen lunsjmeny. Løven lar seg friste av treretteren. Lakserulade til forrett, fasan (det skal smake av fugl) og plomme tiramisu til dessert. Løvinnen faller for oksecarpaccio til forrett og velger kalv til hovedrett. Posthallens fisketilbud er pannestekt havabbor som serveres med byggrynskake, blancherte grønnsaker og akevitt- og anissaus. Kjøttrettene gikk seirende ut og skal få følge av Odfjell Armador rødvin, som er et nytt bekjentskap. En vin som er framstilt av håndplukkede druer der en del av vinen er lagret i fire måneder på brukte fat. I beskrivelse av vinen heter det at den har «bærpreget aroma i retning av solbær og bringebær, samt streif av lakris. Fint fruktpreg med balansert syre og myke tanniner. Veldig bra til oksekjøtt.» Løven har dermed sett bort fra vinpakken som følger treretteren og vil dele en Odfjell med borddamen i stedet.
Det tar ikke lang tid før forrettene kommer. Fristende og ujålete dandert. De smaker utmerket. Lakseruladen serveres med kremost og kapers vinaigrette. Oksecarpaccioen kommer sammen med tomatgranité, babysalat, parmesan og olivenolje. En lovende start. Det drøyer litt før hovedrettene kommer, men ikke lenger enn at Byløvene rekker å nyte de siste dråpene av hvitvinen mens de følger med på livet utenfor. Det kommer nye gjester, men det blir langt fra fullt i lokalet. Posthallen ligger i et typisk forretningsstrøk i Kvadraturen. Et strøk der livet stilner betraktelig etter at klokka har passert seksten blank.
Servitøren kommer med Odfjell Armadorvinen, som er en Cabernet Sauvignon. Det viser seg å være et godt valg, ikke mye tanniner (garvesyre). Byløvene har så vidt testet en slurk før hovedrettene plasseres på bordet. Kalvekjøttet serveres med søtpotetpuré, smørstekt sopp, høstens grønnsaker og en lett rosmarinsaus. Fasanen deler tallerken med potet- og trøffelkake, smørstekte kantareller og madeirasaus. Det hele ser innbydende ut. Borddamen blir plutselig stille og senker spiseredskapen.
- Dette kjøttet er tørt, sier hun litt skuffet. Tilbehøret er bra, selv om smaken av rosmarin ikke er spesielt framtredende.
Det viser seg at også fasanen er tørr, kniven må jobbe mer enn det skulle være nødvendig. Potet- og trøffelkaka smaker godt og kantarellene setter en spiss på det hele.
- Men kjøttstykkene er de viktigste ingrediensene på tallerkenen, sier Løvinnen, mens bordkavaleren nikker bifallende. Hovedingrediensen og tilbehøret skal gå opp i en høyere samstemthet. Her var det noen uklare toner.
Løven venter på sin plommetiramisu, Løvinnen studerer dessertutvalget. I likhet med for- og hovedrettene er også dessertene tre i tallet. Enkelt og greit. Bringebærterte og vaniljeparfait og sjokolade ganache og sjokolade trøffel må vike. Hun er nysgjerrig på plommetiramisuen. En passe søt og god avslutning på måltidet.
Litt mer omtanke med behandlingen av kalv og fugl og terningen ville avgjort landet et par kast høyere. Det ville den også gjort for miljø dersom paret hadde fått plass i storstua.