Nyheter

Kunstnernes samvirkelag

Når alt annet feiler, ring pizzabudet. Det slo vi fast da Lofthus Samvirkelag berget Tranen tidligere i år. Nå gjelder det også Kunstnernes Hus.

Dagsavisen anmelder

5

Kunstnernes Hus

Wergelandsveien 17

Tlf: 98906348

Mat                  5

Meny               5

Miljø                5

Service           5

Prisnivå         5

Pizzabakeren med utgangspunkt i Åpent bakeri og utsalget på Sandaker og Holtet i Oslo har med inntoget i kunstnernes høyborg tatt et jafs av nok et tradisjonelt landemerke i Oslo. Fra før har de åpnet kombinert bakeri og pizzarestaurant i ærverdige Tranen, etter flere feilslåtte forsøk på å transformere den gamle brune kneipa til restaurant og samlingssted. Medisinen som virket ble åpenbart pizzaen, etter populariteten å dømme.

– Det er mer glissent her enn på Tranen, men så har Kunstnernes Hus gått stille i dørene med nyvinningen.

Byløvene føler seg umiddelbart hjemme i de luftige, litt golde lokalene som utgjør både restaurant, bar, foaje og møteplass i Kunstnernes Hus. Brune skinnsofaer, bord og sitteplasser gjør i tillegg til baren et kaldt rom varmere, og Hans Bratteruds Fjordfiesta-stoler gir stedet et designmessig fingeravtrykk som glir naturlig inn i de funksjonalistiske omgivelsene. En liten, men svært virkningsfull detalj i helheten i et hus som generelt ser ut til å være i rivende utvikling. I motsetning til for bare få år siden, da denne kranglefanten av en kunstinstitusjon sto i skuddlinjen for skarp kritikk på grunn av pengebruk, smale og få utstillinger og interne konflikter i en tid da andre gallerier, museer og visningssteder kjørte fra dem både hva gjelder publikumstekke og vesentlighet for flere enn de innvidde.

Som samlingssted og restaurant må man – om man ser bort fra stedets rødvinsrenommé fra 68-generasjonens vuggestadie – tilbake til tiden da Archimboldo trakk kultur- og kjendislivet til trengsel i helgene, og stedet var så omfavnet at det til og med ble gjenstand for en nøkkelscene i Henrik Langelands suksessroman «Wonderboy». Så ble Archimboldo lagt ned, Litteraturhuset kom og nye generasjoner fant sine steder på andre kanter av byen. Noen bølgedaler senere og atskillige forsøk på å skape et oppegående miljø, er Lofthus Samvirkelag i hus. Aktivitetsnivået er også stigende, med slippfester, konserter, kulturelle arrangementer, debatter og feiringer i de store og egnede lokalene, i tillegg til den nye Kunstnernes Hus Kino. Alt dette gjør stedet til et velkomment supplement til andre kulturlokaler som har hatt suksess med kombinasjonen aktivitet og alkohol, enten det er den litterære naboen på hjørnet, Kulturhuset på Youngstorget eller nystartede Sentralen.

Utvalget av pizza byr ikke på noen overraskelser om man har vært på Tranen eller Sandaker. Det handler om café/bakeri på dagtid som forvandler seg til pizzarestaurant på kvelden, bar med alle rettigheter, dempet lys og behagelig musikk i bakgrunnen. Det skal være mulig å høre hverandre snakke i de lokalene Lofthus forvalter. Og den todelte menyen har henholdsvis en rød og en hvit side, med tomat eller crème fraîche som utgangspunkt for sausen som danner grunnlaget for både smak og farge. Spørsmålet er ikke om pizzaene i utgangspunktet er gode, for det vet Byløvene at de skal være om de holder den samme høye kvaliteten som på de andre filialene. Spørsmålet er om smak og utførelse har latt seg overføre til granittboksen i Wergelandsveien.

– Det gjør de definitivt, er svaret da første biten er tatt.

– Kunne kanskje vært litt mer salt? Men det er pirk, mener løvinnen da første bit av kyllingpizzaen fra menyens hvite side er tatt.

Kyllingen fra Peersgård er full av urter og kommer med en sitronbåt på toppen, et skvis syre som man ikke ofte ser i pizzasammenheng. Men så er da også de fleste av Lofthus’ pizzaer utstyrt med en liten pynt i midten.

– Men ikke denne, sier Byløven, som til gjengjeld har fått rikelig med trøffelsalami på sin pizza, oppkalt etter nettopp denne pølsesnabben fra Ponzone.

Han vaklet for øvrig fælt, denne gangen også. Steinsoppizzaen er fantastisk, og stedets variant av klassikeren «Quatro Formaggi» er like godt fem oster i stedet for fire. En av dem er norske Kraftkaar, denne uka kåret til verdens beste os. Hos Lofthus har den følge med engelsk cheddar, bøffelmozzarella, Gouda og en femte som varierer. Den og steinsoppvarianten er forresten de eneste kjøttfrie på en meny som ikke akkurat overselger sitt tilbud av vegetar- eller beganpizza. Men for Byløven ble det uansett Trøffelsalami, også den fra den hvite siden. Full av smak, gode streif av svart trøffel og med sopp.

– Smakte pizzaen? Dere spiser jo mine favoritter, sier servitøren, den ene av de fire-fem som med stø og hyggelig hånd regjerer et lokale som sakte, men sikkert fylles opp på begge sider av «gangen» inn mot utstillingene og trappen som på livate kvelder utgjør sitte- og mingleplass. Kanskje blir det flere av dem nå framover enn på lenge. Med pizzaen på plass føles det som om den siste brikken er funnet, og da er det opp til administrasjonen å åpne dørene for folket.