Byløvene

Kjærkomment comeback

Agra var byens beste indiske restaurant, men døde brått. Nå har den gjenoppstått på Grünerløkka.

Dagsavisen anmelder

Agra

Markveien 42, Oslo

Tlf: 48630375

Mat             5

Meny          4

Miljø            4

Service       5

Prisnivå      5

- Indisk er skummelt, sier løvinnen.

- Du gruer deg ikke?

- Jo, nesten.

- Ja, det er verdens skumleste mat. Du kaster innpå. Og så kommer rekylen av ris og fett og nanbrød og slår deg helt ut. Ikke engang julemiddagen trumfer indisk på stinnhet. Har vi lært, tror du?

- Kan jeg ikke tenke meg. Både nan og hvitløksnan, eller?

I Markveien, like før man kommer til Olaf Ryes plass på vei fra sentrum, ligger det et lokale som har huset det meste av kulinariske disipliner. For ti år siden var det pizza, så var det tapas som var den nye vinen, etterfulgt av en gjesteopptreden fra hamburgeren, før turen nå er kommet til indisk. Oppslutningen rundt den helt nyåpnede restauranten midt i hjertet av Grünerløkka, tyder på stort og varig potensial, for her ble det fullt denne mandagskvelden i livet.

Det er ikke mange storbyer i verden som ikke har sin egen Agra. Navnet er hentet fra den indiske byen som er hjem til blant annet Taj Mahal. Vår lokale variant av Agra lå i mange år på Aker Brygge. Allment anerkjent som Oslos beste, men også dyreste, indiske restaurant. I 2010 forsvant den fra spisekartet. Adressen Stranden 3 er dyr å leie. Og selv om det klages på haiene på Løkka også, er husleien lavere og gjør at det er en betydelig billigere Agra som nå har gjenoppstått. Samme kokk på kjøkkenet og samme eierfamilie. Samme glasstøy, bestikk og serveringsboller. Og samme gode service. Fram fra glemselen.

Noen kjenninger sitter i et hjørne. De gir oss tommelen opp. Det lover jo godt. De hadde bestilt buttered chicken, selv om det ikke sto på menyen. Selv hadde vi nok å velge fra, i en slankere meny enn det man ofte får presentert på indiske restauranter. Løvinnen velger kylling, murgh tikka, marinert i yoghurt og koriander. Løven er svak for lammekjøtt og finner kolonnen for gosht. Mirchi gosht, grillet lam, woket med løk, chili, paprika og koriander. Med rajta og nan til. Selvfølgelig. På menyen har de også vegetarklassikeren palak paneer, med spinat, smør og ost.

- Nå går vi sikkert på en smell, men det bare må prøves. Vi deler! Den retten skiller klinten fra hveten, eller hva man ville sagt i India.

Vår kelner anerkjenner valget som utmerket. Det er også hans favoritt.

Men vi nøyer oss med en på deling. For med halvannen hovedrett snart på bordet, vet vi av bitter erfaring at magen også i moden alder blir fortere mett enn øynene. Løvinnen tar en chakra øl til, mens løven har fortapt seg i synet av indisk vin med kitschy etikett som står på utstilling i baren. Indisk pinot noir? Skeptisk, men fascinert bestiller han et glass. Han blir ikke mindre skeptisk når kelneren febrilsk må lete på flaska for å finne ut om den faktisk er fra India, og han mumler om England. Men vinen er fra India, den, med samme produsent som ølen.

Interiøret er mørkt og lunt. Indisk sitarmusikk fra boks fyller elegant ut bildet. Kunst på veggene. Lukt. Østlig mystikk. Ja da, det er klisjeen, men det er dette vi vil ha når vi oppsøker indiske restauranter. Men en sak mangler. Selskapet er nemlig delt når det gjelder duken. Det vil si mangelen på duk. Løven savner den vante lunheten av bomullsduker, mens løvinnen roser de laminerte bordene i imitert treverk. Pene, syns hun. Billige, syns han. Og juryen, det vil si vertskapet, er fortsatt ute. Duker fra originale Agra ligger på vent, opplyser kelneren.

Arsenalet av rustikke kopper og kar som hører med til indisk, kommer på bordet. Med levende lys holdes rettene varme. Kelnerne dytter inntil nabobordet for å få plass. Hvis ikke hadde det blitt vanskelig! Kyllingen er mør, lammet har deilig grillskorpe, men kunne vært i større biter for saftighetens skyld. Smakene sitter der de skal. Vår grønne, delte venn var utsøkt, og anbefales varmt for dem som ikke har prøvd. Vår «norskvennlige» medium pluss-styrke kunne vært spisset. Indisk skal svi litt.

Vi er bortskjemte i Oslo med gode indiske/pakistanske restauranter, det er nærmest kultur for det her i byen. Mother India i Pilestredet har ligget der i over 20 år, Mister India nede ved børsen, Natraj i Bygdøy allé og New Anarkali i Thorvald Meyers gate er alle institusjoner. Agra hører med i dette selskapet. Og med beliggenhet midt på det travle Grünerløkka, priser senket til hverdagsmiddagsnivå og god, behagelig service, kan nye Agra fort bli en bydelsfavoritt. Men få dukene fram fra lageret.

Mette, men ikke stinne, lar vi fornuften vinne og legger noe mat igjen, men vi spiller høyt og avslutter med en mango lassi og gulab jamun, en feit liten honninggjennomtrukket fritert kake med vaniljeis. Isen var dessverre ikke god og åpenbart smeltet og fryst igjen. Snakk om å snuble på oppløpssiden. Og vinen, lurer du. Joda, en saftig pinot noir var slett ikke feil.