Indian House
Rosenkrantz‘ gate 7
Tlf.: 22417900
Mat 4
Meny 5
Miljø 4
Service 3
Prisnivå 4
- Tror du vi må bestille ved disken?
Byløven kikker nok en gang diskret bort på servitører som står og prater og drikker vann bak den lange baren ut mot det store lokalet. Det er ikke mer enn halvfullt belegg ved bordene, men nå har det snart gått en halvtime siden vi kom og menyene ble lagt på bordet. Hastverk med å ta bestillingene har de åpenbart ikke på Indian House. Duftene som sprer seg i lokalet fra retter som bæres ut til gjester som har bestilt, gjør ikke ventetida kortere. Og selvsagt skal det vise seg at det kjøkkenet triller ut av Punjab-baserte retter og klassisk matlaging fra Nord-India, er verdt å vente på.
Indian House har i likhet med flere restauranter i det siste vært på flyttefot fra steder og bygårder som er blitt ofret for diverse reguleringsplaner. For Indian Houses del betyr det en god oppdatering fra Jernbanetorget, hvor de hadde tilhold i en ti års tid, til hjørnegården med Hotel Bristol, Det Norske Teatret og Håndverkeren som nære naboer. Her serverte de cajunmat fra New Orleans for inntil noen måneder siden, og lokalet har Indian House brukt for alt det er verdt. Bakgården også, men det kommer vi tilbake til.
Lokalet er som sagt omfangsrikt, og jo lenger inn du kommer, jo dypere blir stolene. Byløvene har fått plass ved vinduet ut mot Rosenkrantz‘ gate, og kan følge livet i kveldstimen mens folk med jevne mellomrom kommer inn og spør om bord. Det er rom for alle, og bokstavelig talt høyt under taket over freskene av klassiske indiske motiver av Shiva og andre, nesten lødige i utformingen. Menyen er befriende konsis sammenlignet med mange andre indiske restauranter. Her er det tre forretter, sju hovedretter og i tillegg et godt utvalg vegetar. Nanbrødvariantene, en egen lunsjmeny og desserter kommer i tillegg. Og skulle du bli invitert med hit og er i det vrange, sære hjørnet, har de også et utvalg ikke-indiske retter. De styrer byløvene glatt unna.
Vi velger en samosa med mint og tamarindchutney, samt en Fish pakora til forrett. Sistnevnte viser seg å være lakseskiver bakt i linsemel med gode krydder og salat ved siden av. Fisken er ørlite tørr, men god på smak. Samosaen er saftig med milde smaker og godt krydder i potetkjernen, men med litt mye deig rundt til å være et anslag på et større måltid. Men begge forrettene lover godt for hovedrettene, som er preget av at det nå er to kjøttsultne byløver som har gjennomgått menyen. Byløven har valgt en curryrett, en Garlic Bhuna med biff, og over bordet rigges det til med lysvarmere for en tandoorirett. Det skal vise seg å være lure valg.
- Vil dere ha vanlig medium styrke, spør servitøren, som nå er på plass når hun skal, hjelpsom og oppmerksom.
Hun forklarer at medium er sterkt nok for norske ganer på skalaen som har fem kategorier: mild, medium, sterk, madras og vindaloo. Klok av skade aksepterer vi anbefalingen om medium, men angret kanskje litt på at vi ikke gikk for sterk da maten kom. Den var nydelig dandert, og grønnsakene på tandoorien sammen med oksekjøttet var knasende sprø og fargesterke, og sesamsmaken framtredende blant krydderblandingene som gjorde retten til en god opplevelse. Den kunne kanskje vært hakket sterkere, men viktigere, den manglet litt syre og kjøttet kunne med fordel vært mørere. Fordelen med medium er at smakene trer klart fram, og curryen var en ingefærbombe som sammen med risen og det tynne, gode nanbrødet var riktig så lekker. Risen var luftig og med riktig motstand, og alt i alt ble hovedrettene en opptur etter at servicen begynte på laveste nivå og forrettene ikke innfridde helt. Store flasker med indisk øl som Cobra og Chakra er gode alternativer til et ellers fristende og stort vinkart, mens mango-lassien var svalende god og full av mettende frukt.
- Neste gang går vi rett til hovedrettene, og bestiller heller mer nanbrød. Og lassi. Det er virkelig godt!
Byløvene trives i lokalet, selv om det er stort.
- Her er det sikkert liv i helgene, sier Byløven, og skotter bort på veggen som er fylt med vinflasker og et drikkekart som viser at på ett eller annet tidspunkt kan stedet transformeres til noe som ligner en stor bar. Så står det da også jazz på menyen i sommerhalvåret, og i helgene stenger de ikke før klokken 01.00. I bakgården arrangeres det livekonserter med jazzartister på den lille scenen. Det er ikke vanskelig å se for seg at det er et hyggelig rom å sitte etter at måltidet er over, kanskje med en liten spesialitet fra dessertkartet til slutt, en Kulfi med nøtter. Helt billig er det ikke når hovedrettene koster pluss/minus 200 kroner, men likevel framstår Indian House som et perfekt flerbrukssted der restaurantdelen er selve arnestedet for gode etter jobben-måltider, vennetreff eller rett og slett en kveld uten annet påskudd enn god mat og drikke og godt samvær.
- Er de litt raskere i avtrekkeren, er det til og med mulig å gå hit før niern på kino.