Byløvene

Her er noen av Oslos beste restauranter i 2019

Dagsavisens matanmeldere Byløvene er ukentlig høyt og lavt i Oslos kafé- og restaurantverden. Her er våre største matopplevelser fra 2019.

Dagsavisen anmelder

Stallen

Underhaugsveien 28

6

###

Det er lenge siden det luktet fjøs i Stallen, det knøttlille lokalet hvor Sebastian Myhre (Fyr Bistronomi) har etablert det som har vært en drøm i over sju år, en restaurant i det øverste sjiktet i ett av de mest sjarmerende restaurantlokalene i Oslo, så trangt at når hele kjøkkenet er i sving er det knapt mulig å komme inn døra. Stallen åpenbarer seg som en svært skarp utfordrer til tittelen Oslos beste i samme liga som Maaemo, Kontrast, Bokbacka, Rest og Galt. Prisen er deretter, men du verden for en opplevelse man sitter igjen med ved reisens slutt. Her serverer kjøkkenet kompromissløst 19 retter eller munnfuller, alt etter som man ser det, og maten er rett ut sagt fantastisk. Sommelierens vinfølge løfter måltidet inn i skyene, og det er ikke fritt for at man flere ganger tenker at dette er det beste vi noensinne har smakt. Små appetittvekkerne skjerper alle sanser, som et lite vaffelhjerte laget på fermentert potet med poppende glade ørretrogn, et torskeskinn så crispy at verden knaser sammen mens dippen med søl formelig lokker fingeren til fatet og elg som ved en tryllekunst åpenbarer seg under et lett røyklokk med kantarell, pære og brunost på en måte som gjør at man knapt tror sin egen gane. Og ennå har vi ikke begynt på selve menyen. Byggesteinene er i hovedsak tradisjonelle råvarer som dufter av egne urtebed, skog, sjø, meieri, jordbruk og fjøs, som for eksempel den smått geniale sjøkrepsretten «Frøya» med karamellisert fløte, selleri og myse. Det er lekent, men ikke overstadig, og smakene, kombinasjonene og de små og velkomne overraskelsene står i høysetet. Vinene presenteres med åpenbar lidenskap og kunnskap foran hver rett, like hjertelig som Myhre og de andre kokkene er når de skifter på å servere de enkelte rettene. Slik blir omsorgen for gjestene en ren harmonisk gjenspeiling av gledene på bordet. (1. desember)

Les hele anmeldelsen: Ny topprestaurant i Oslo: Stjerneglans over Stallen

Husker du disse? Dette var Byløvenes beste i 2018: Byløvenes beste spiseopplevelser

Bon Lio

Sofienberggata 17

6

Spansk tapas i superklasse flytter fra kiosk i Fredensborgveien til palass på Grünerløkka.

###

Bon Lio. Foto: Mina B. Ræge

Det er ingen meny å klamre seg til. På Bon Lio er det bare å bli med, med bind for øynene. Konseptet kunne nok vært litt tydeligere kommunisert, og det forutsettes litt at man vet hva man går til.

Det kommer pata negra og pølser, som smelter i munnen. Det kommer norsk braesola. Det starter streit, men utsøkt. Den sjømatfylte kroketten fyller oss med forventning. Atter en krokett følger. Nå på potet og med blekksprut. Den lille x-faktoren av chili balanseres perfekt, hvilket er typisk for flere av kveldens retter. Man kommer heldigvis ikke unna Perus syrebehandlede tiradito, som kommer i et sett sammen med speket tunfisk og lardo. Den syrebehandla havabboren er strålende, servert med agurk, salsa verde og dillblomst. Svært vakkert presentert. Vår kelner antyder at vinvalgene er våre, men vi legger med glede vår skjebne i hennes hender. Det gjorde vi lurt i: Hun oste kompetanse, og tok oss med på en vinreise langt utafor allfarvei, men alltid i Spania.

Bon Lio har klart overgangen fra liten til stor. De har beholdt hjertet, lekenheten og sjarmen. Vi sitter i over fem timer, og regningen er heftig, den også. (9. september)

Les hele anmeldelsen: Fyrrig forflytning for Bon Lio

En også om en nykommer i kjent lokale: Mektige Michaels på Briskeby

Statholdergaarden

Rådhusgata 11

6

Lysekroner, hvite duker og Michelin-stjerne – det må bli stivt? På ingen måte.

Statholdergaarden holder stand. Foto: Mimsy Møller

Statholdergaarden holder stand. Foto: Mimsy Møller

Det er en bragd i seg selv å toppe en sånn kåring i en by der restauranttilbudet har tatt enorme steg de siste årene, men enda større er prestasjonen når Bent Stiansen nå i 2019 kan markere at det er 25 år siden oppstarten. Mange har sprintet fram i tet blant Oslo-spisestedene, men mange har også sprukket og gitt seg etter få år. Stiansens løp er et imponerende maraton. Og i mars kan han motta Michelin-stjerne for 22. året på rad. Noe annet vil faktisk være en ren skandale.

Det kjølige, store, egentlig litt skumle og nesten pretensiøse lokalet avvæpnes totalt av en betjening man svært sjelden får oppleve. Faglig og profesjonelt uangripelige, men ikke fjerne, ikke ovenfra og ned, og med humor, varme og presise kommentarer kompletterte Stiansens mannskap på gulvet en fantastisk kveld. (26. januar)

Les hele anmeldelsen: En suveren storstue

Les Dagsavisens portrett med Bent Stiansen: Topp chef

Bono

Niels Juels gate 25

6

Bono er med god margin Oslos beste italienske restaurant.

Bono - Traditional Italian Food. Restaurant. Byløvene.

Bono på Frogner. Foto: Mimsy Møller

De beste måltidene finner man overraskende ofte i såkalte «hull i veggen». Bono er et slikt, en liten familiedrevet italiensk restaurant som startet som delikatessebutikk. Kanskje er det kunnskapen og kontaktene fra butikktiden som bidrar til de unike smakene, men uten en gjennomgående forståelse av italiensk matkultur kommer man ikke langt selv med gode råvarer. Bonos enkle meny rommer imidlertid retter du drømmer om lenge etterpå, det man gjerne kan kalle «bondekost» laget på kjærlighet i romslige porsjoner og smaker som eksploderer av urtepreget varme og sanselige inntrykk. Kun noen få retter, men du verden for en kraft det lille utvalget har. Her er den hjemmelagde pastaen perfekt på alle vis, både hva gjelder smak og motstand, mens sauser og de rikholdige lommene med oster, detaljer og nyanser stikker seg ut. I kjølvannet, når man sitter og lurer på hva som traff så hardt, kommer erkjennelsen av at dette ikke er stedet du forlater uten å ha smakt kjøkkenets hjemmelagde tiramisu. Innehaveren er et oppkomme av kunnskap og vennlighet, og Bono en liten matsal drevet med familieenergi og av entusiasme, kjærlighet til mat og vin og – vil vi tro – vissheten om gleden de sprer til gjestene som enten vet hva som venter dem, eller som Byløvene opplever å endelig finne sitt italienske paradis i Oslo. (18. august)

Les hele anmeldelsen: Bono er med god margin Oslos beste italienske restaurant

Flere gode italienske? Baltazar sørger for livsforlengende timer rundt bordet

Hyde

Rostedsgate 16 b

5

Lokalene etter den legendariske restauranten Pjoltergeist er igjen fylt med liv. Heldigvis sitter de gamle åndene fortsatt i mursteinsveggene.

Byløvene, Hyde.

Hyde i Rostedsgate. Foto: Mina B. Ræge

Lokalet som ligger noen steg ned fra Rostedsgate, en av Oslos gråeste, mest anonyme gater, er renere enn det var. Det er pusset opp, glattet til litt fra Pjoltergeist-tida. Borte er det naiv-søte Mummi-serviset, og godt er kanskje det. Et ungt, trendy klientell har dog bestått. Kjelleren er stadig minimalistisk. Som menyen. Den ligger nærmest som et visittkort på det lille tomannsbordet. Er du opptatt av priser, får du gå et annet sted. Hvis menyen ikke frister, gjelder det samme. Gå et annet sted. Kokkenes håndlag med taskekrabben er utsøkt. Raspet krabbe og sellerirot i en pytt av ajo blanco, en sørspansk, lett suppe. En svært mild gazpacho av mandel. Retten har deilige, knudrete fibre og friskhet, og den famlende starten er tilgitt. Og de britiske kokkene do carry on med en rund, stekt lefse med grilla grønnsaker, chilipulver, drypp av yoghurt og ikke minst tomatilloen, den syrlige, lille tomat-fetteren. Utsøkt! De har oss nå. (8. desember)

Les hele anmeldelsen: Rekker tunge

Les også om Pjoltergeists andre arvtaker: Katla: Kulinarisk utbrudd

Dekka bord

Ullevålsveien 81

5

Godt bevarte hemmeligheter er ofte gledelige å dele med andre, så noen ganger må man la det stå til.

Dekka Bord til rustikk idyll på Adamstuen. Foto: Mina B. Ræge
Ludo kommer i mål med pizzaen. Foto: Mina B. Ræge
Bon Lio flyttet til nye lokaler. Foto: Mina B. Ræge
Oslos beste italienske restaurant, Bono. Foto: Mimsy Møller
Hyde er nykommer i de gamle lokalene til nedlagte Pjoltergeist.
Brasseri Rivoli har Oslos beste beliggenhet. Foto: Mimsy Møller

Dekka Bord på Adamstuen. Foto: Mina B. Ræge

Dekka Bord er en sånn hemmelighet, sted som fortjener å bli sett også utenfor nabolaget. Det er ikke så rent få som har kjørt eller gått forbi det lille bistrolokalet i teglsteinshjørnegården på Adamstuen og sett hvordan det lyser varmt fra vinduer som damper ned av mat og folk innabords. Kan det være sånn at en restaurant utenfor allfarvei er mer eller mindre full hver eneste kveld? Men når maten som serveres er like rustikt tiltrekkende som stedet i seg selv, blir det sånn. Paret som driver Dekka Bord kunne i høst feire at det er to år siden de overtok hjørnet. Siden har ryktet om stedet begynt å løpe som vann i munnen. Med førsteklasses kortreiste råvarer, snedige løsninger på hvordan ting kan skaffes og tilberedes, og retter tilpasset sesong og tilfang, er fellesnevneren en lavmælt glede og entusiasme over kombinasjonen mat, vin og gjester som gjør Dekka Bord til noe helt spesielt i Oslos restaurantverden. (2. november)

Les hele anmeldelsen: Dekka til idyll

Les også om Oslos ukjente fiskehall: Hallen! Det er jo Oslos beste fiskerestaurant, med priser langt under de gamle traverne

Brasseri Rivoli

Operagata 3

5

Brasseri Rivoli er nok en fulltreffer fra Kari Innerå.

Brasserie Rivoli. Restaurant i Bjørvika. Byløvene

Brasseri Rivoli ved Lambda. Foto: Mimsy Møller

En bedre beliggenhet har vel knapt en restaurant i Oslo fått før. Kari Innerå stengte sin populære restaurant BA 53 i Bygdøy allé, tok med seg staben og åpnet Brasseri Rivoli skulder i skulder med Lambda, foran Akerselvas munning. Her er det slutt på delerettene til fordel for lave skuldre og nydelig franskinspirert mat med norske råvarer i sentrum. Den lyse og åpne restauranten er nydelig innredet med hint til Munch av Sverre Bjertnes, og til tross for at menyen er stram og nøktern har den flere fristelser enn magemålet orker. Da Byløvene var innom trakk fiskerettene mest, grillet piggvar med blomkål, spinat og sauce japonaise, og grillet tørrfisk med sellerirotkrem og røkt svineknoke. Vinkartet er for øvrig svært godt, men kanskje litt tungt i den eksklusive enden. Det er service til fingerspissene uten at det på noe tidspunkt virker påtatt. Her kan du være akkurat den du vil være, og er like velkommen uansett, akkurat slik et brasseri skal være. (1. juni)

Les hele anmeldelsen: Lave skuldre, hverdagseksklusivitet og nydelig franskinspirert mat

Kari Innerås første sted er blitt en britisk perle: En brite i Oslo

Oslo Street Food

Torggata 16

5

Et matens Forente Nasjoner midt i Oslo ble byens nye, store samlingspunkt.

Oslo Street Food i Torggata ble et samlingssted i 2019. Foto: Siri Øverland Eriksen

Oslo Street Food, ved en av dem. Foto: Siri Øverland Eriksen

Finner du ikke noe du liker her, er det du som har et problem. For Oslo Street Food er virkelig noe for enhver smak fordelt på 1.800 kvadratmeter. Nærmest til alle døgnets tider. Thai. Filippinsk. Karibisk. Gresk. Dansk. Mexicansk. Fish & Chips. Hele verdenskjøkkenet er representert. Foruten det norske, da. Oslo er en by i verden, og er absolutt del av den internasjonale trenden med street food. God og kjapp mat for en hektisk, moderne kultur. Ute på Vippetangen har Vippa forført byen i noen år, det samme har alle matvognene som har stått parkert på torg og gatehjørner. I 2019 tok gatematen steget inn i varmen i det som lenge burde vært en storstue for byen med sin plassering ut mot Arbeidersamfunnets plass. Torggata bad er borte, men nå kan endelig huset fra 1920-tallet igjen fylles med mennesker og liv. Vi testet noen av rettene, egentlig i blinde. For hvor skulle vi begynne? Vi valgte litt på måfå, men løvene falt for gresk gyros, chips og and i kremmerhus fra Duck It, den strategisk plasserte Japan-boden som frister med varianter man ellers ikke får tilbud om i Oslo, onigri, donburi og okonomiyaki. Falt i smak gjorde også tacoene fra Hot Hot Harmonica og dansk smørbrød. Flere i Oslo-prosjektet har erfaring fra Copenhagen Street Food på Papirøen i København, og alt tilsier at man kommer tilbake. Street Food Oslo vil garantert være byens store matsnakkis i 2019 med noe for enhver smak. (10. februar)

Les hele anmeldelsen: Gatematens katedral

Les også: Nyforelskelse

Ludo 

Vibesgate 11 a

5

Kombinasjonen av førsteklasses pizza og følelsen av bortgjemt bydelskro gjør Ludo til en vinner.

Byløvene, LUDO. Vibes gate 11A.

Spiller gjerne Ludo her. Foto: Mina B. Ræge

Nykommeren Ludo får brikkene i mål, og er en avlegger av «fine dining»-restauranten og vinbaren Cru i parallellgata som kan smile av å være anbefalt av Michelin. De skjønner at om noe skal kunne konkurrere mot nærliggende tapas- og burgersteder, så er det en bydelskro-lignende kvalitetsrestaurant med lav terskel og pizzaer som tar mål av seg å bli blant byens beste. Inndelt i to kategorier, Ludos klassiske pizzameny for de konvensjonelle, og Ludos moderne for de nysgjerrige og viderekomne. Og siden Cru er eier har de selvfølgelig mye nydelig vin. Det beste rådet først som sist er å begynne med stedets utvalgte oster og skinker, som virkelig tar deg med til det beste italienske produsenter har å by på. Ludo er førsteklasses pizza på italiensk vis, knasende tynne bunner og overraskende kombinasjoner, og spesialiteten er pizza med røkt kveite og bechemel, en variant for den modige som slett ikke vil bli skuffet over resultatet. Akkurat som «Max», som serveres med løyrom, rømme og løk, viser den at uvante kombinasjoner kan skjule virkelig gode smaker. (27. oktober)

Les hele anmeldelsen: Terningen er kastet, Ludo er en vinner

Teatro åpnet også ny pizzafilial i år: Godt til slutt på Teatro Terrasse

J2

Pilestredet 63

5

J2 tar det moderne koreanske kjøkkenet til Oslo på svært godt vis.

###

Lekkert på J2. Foto: Byløvene

De fleste av oss har et forhold til det kinesiske kjøkkenet. Til det indiske. Det japanske. Thailandske. Og det vietnamesiske. Men forholdet til koreansk mat begrenser seg gjerne til kimchi, denne retten av fermenterte grønnsaker som er et nærmest obligatorisk tilbehør til koreanske måltid. Selv om J2 ikke er den første koreanske restauranten i Oslo gjør den nyåpnede restauranten avstanden mellom Korea og Norge litt kortere. Menyen er enkel, fra det åpne kjøkkenet sendes det ut en fast sjuretter der moderne møter tradisjon og gatemat. Det første som kommer på byløvenes bord er tre snacks, en crispy munnfull med en krem av avokado, møre skiver biff med teriyakisaus og et stykke blekksprut servert som en slikkepinne.

Det er en fin start på den sørkoreanske symfonien av gode smaker vi skal få servert denne kvelden. Så beveger man seg fra bondekost til gatematnivå, med miniburger servert i papir og så et stykke fritert kylling i et luftig brød. Vi beveger oss samtidig fra koreansk risvin til en Chardonnay fra Santa Barbara i California, før vi snart faller tilbake til en ny skål sake. Siste rett før desserten er et møte mellom Korea og Argentina. Et mørt stykke ibericoskinke, servert med en chimichurri og en ris med kimchi, som bidrar til å gi en ekstra trøkk og en (før desserten) riktig vellykket reise gjennom det moderne koreanske kjøkkenet. Det er for øvrig en reise preget av en ypperlig service, vennlig, oppmerksom, kunnskapsrik og akkurat passe uformell. (16. juni)

Les hele anmeldelsen: Strålende koreansk kjøkken i Oslo

Les også: Lunsj à la Exit på Thief Foodbar