Hitchhiker
Mathallen, Maridalsveien 17
Tlf.: 95451466
Mat: 4
Meny: 5
Miljø: 4
Service: 5
Prisnivå: 4
Oslos restauranttilbud er i stadig endring, og på kort tid har flere steder satset på såkalt «street food», en etter hvert svært synlig internasjonal trend. Før hadde vi rockekokker, nå er det de bereiste frikerkokkene som viser ganen veien til verden bortenfor de europeiske tradisjonene. Sist ut i Oslo er Hitchhiker, som har lokaler høyt hevet over Mathallen, der Von Porat etter relativt kort levetid måtte kaste inn håndkle. Nå skal håndlagede japanske nudler (ramen), kinesiske pannekaker (Jianbing) og Pequillo-pepper sette fyr på gjestene.
Lokalet slik Hitchhiker har spent det opp kan spille rollen som studentkantine hvor som helst i verden, eller provisorisk restaurant, eller en drop-in bar der gatemat serveres over disk. Stedet er med andre ord godt stylet oppunder taket på mesaninen i Mathallen, og alt det «provisoriske» - lyspærer som henger nakent ned fra taket, et fargespekter av glasstøy og den lille kontingenten av T-skjorter og andre Hitchhiker-effekter som kan kjøpes av gjestene, er ikke overlatt til en eneste tilfeldighet.
- Lyst og luftig er det i hvert fall, men vil man egentlig sitte her når varmen kommer for alvor?
Byløvene mønstrer utsikten fra bordet som er plassert i den smaleste delen av restauranten, der det er åpent inn til kjøkkenet og baren lokker med spennende (og noen svindyre) ølsorter fra hele verden, sprit fra matens opphavsland og vin tilpasset budget-reisen. Husets hvite og røde, henholdsvis en «Hvit og naken Grüner Veltinger» og en «Rød og naken Burgenland» fra den østerrikske regionen, er absolutt å anbefale ut fra pris og smak. Men spørsmålet om veien opp den korte trappa blir for lang, er betimelig. Når man sitter og ser ned i Mathallen på den ene siden og ut i vårsola på den andre, er det lett å tenke at også dette konseptet kan møte en viss motstand i varmens og solstrålenes markedsmakt, all den tid Vulkan-området og ikke minst Grünerløkka rett over elven etter hvert bugner av spisesteder og barer med uteservering. Når det er sagt er gatematkonseptet langt friere enn det tilbudet den havarerte forgjengeren la opp til, og skuldrene på Hitchhiker er befriende lave til tross for at konseptet er gjennomtenkt til siste spisepinne. Vår servitør er imøtekommelsen selv, og smiler blidt velkommen og er oppmerksom også etter at menyene er gjennomgått og forslag og mat lagt på bordet. Heller ikke her er noe overlatt til tilfeldighetene. Så er det da også i restaurantsammenheng reisevante folk som står bak Hitchhiker.
Stian Floer har tidligere drevet Falcon Crest og vært daglig leder på Restaurant Strand. Nå har han inntatt det sentrale Oslo, og har fått med seg kollega og barndomsvenn Tom Victor Gausdal og St. Hanshaugens hippeste restaurant Smalhans som nære støttespillere når han nå har spisset Hitchhiker inn mot sommersesongen. De serverer mat som kan deles, som kan utporsjoneres etter behov og settes sammen etter smak og behag. Små retter som ligger på en pris rundt 70-80 kroner for en «deleporsjon», og som fort formerer seg. Er man uforsiktig, vil nok ikke prisene oppfattes som helt i tråd med matens lette gatematsjargong. Her er laksespagetti med asiatiske smaker, rollercrab med kamtsjatkakrabbe, dumplings og annen fingermat som kommer på plastfat. Suppene serveres i skåler med knalle farger, og stedet påpeker politisk korrekt nok at kongerekene er teinefanget. Her er ingen uhumsk oppdrett av klimaverstingene på en meny der nettopp de store rekene, eller scampi, faktisk hører hjemme.
På kjøttsiden er lammepølser og kylling naturlig, og på kvelden kan peguillos fylt med bbq høyrygg av okse fort bli et uttalt mål for den som vil ha noe sterkt og smakfylt. Høyryggen går gjerne også igjen i lunsjmenyen, som er liten, men velvalgt og effektiv. For eksempel kan man velge mellom tre retter (140 kroner), og alltid er ramen blant dem, altså japanske nudler med diverse tilbehør. Bakt svineside, egg, stangselleri og vårløk var «fyllet» i retten den dagen Byløvene spiste lunsj, med god kraft i suppa. Likevel var den litt tam, som om det manglet litt sting og varme blant de ellers utsøkte råvarene.
Buttery flatbread med høyrygg var et annet valg. Flatbread kan være så mangt, så vel søramerikansk som indisk eller vestafrikansk, og den Hitchhiker byr på er en roti-variant som er saftig godt stekt, for anledningen med yoghurt, salat og chili. Rulle kan du gjøre selv, og kjøttet og det øvrige fyllet var fullt av smak og styrke. Og ikke behøver du vente lenge heller. Hitchhiker dyrker kjappheten i gatematens natur, selv om stedet innbyr til å ta en matmessig haiketur ekstra. Og skulle sola bli aldeles for tiltrekkende, er det godt å vite at alle rettene kan tas med som take away.