Den glade gris
St. Olavs gate 33
Tlf: 22 11 17 10
Mat: 4
Meny: 5
Miljø: 4
Service: 4
Prisnivå: 5
- Ja, her var det gla‘stemning!
Byløvene går dørstokkmila inn til et lokale som er mer glissent enn godt er. Ironien til side, i begynnelsen av ferien, mens sola skinner ute, er det kanskje ikke så mange som lar seg friste av tung kjøttmat, selv om den slår grillpølsene fra langt tristere griser langt ned i knokene. Et litt stilforvirret inngangsparti med to nirøykende ansatte eller hva det nå er som føler seg litt for hjemmevante på «personalbordet» utenfor inngangsdøren, hjelper ikke på gjestfriheten. Det er like før Byløvene går forbi og videre ned til sentrum, men alle griser fortjener en sjanse.
Spørsmålet er om lykkelige griser gir bedre kjøtt enn griser som ikke har noen grunn til å være lykkelige? Et besøk på Den glade gris forteller lite om hvorvidt grisen på tallerkenen faktisk har vært lykkelig eller ikke, navnet til tross. Men god er den, tilberedt med rustikk kjærlighet på et sted som i alle ledd dyrker det rustikke. Med godt øl som følge. Og kommer man først innenfor, med blide engelsktalende kelnere som kjenner hver en humlekvast i norske ølsorter, er Byløvene veldig fornøyd med at magen innimellom viser god overtalelsesevne. Den glade gris er hyggeligere inne enn ute på betongen.
Den glade gris har funnet seg en binge i lokalene som fra før har huset alt fra potetkjelleren Charly’s under daværende SAS-hotellet, til en asiatisk restaurant som måtte trekke inn årene til tross for at Hellstrøm forsøkte å rydde opp. Magefølelsen sier at et gastropubkonsept i kjelleren på et av byens største hoteller, Radisson Blu Scandinavia, ikke er det dummeste man kan etablere, selv om nettopp denne typen spisesteder popper opp i alle bydeler for øyeblikket. Den glade gris er et sentrumsalternativ som bare i navnet alene får skuldrene til å senke seg. Målet for drifter og eier Kjellaug Hegbom blir å opprettholde standarden til tross for stedets avslappede, velkomne atmosfære. Matnyttige ordtak på veggene og grove bord og stoler skaper personlighet. Her er barpanel laget av plankene fra en virkelig grisebinge i Valdres, mens innslag av bølgeblikk er godt brukt på samme sted det også. Det er ikke tilfeldig.
Ifølge lokalavisen Oppland Arbeiderblad har Hegbom gjort alvor av drømmen om å starte eget sted 22 år etter at hun var ferdig utdannet kokk i Valdres. Fra hjemstedet har hun tatt med seg gode retter av svin, og nå på sommeren er det tre hovedretter (fra kroner 178,- til 245,-) som baserer seg på det lykkelige dyret. Svinekjakene som var på menyen tidligere er blitt byttet ut med BB Pulled Pork - sommerens farsott i Oslo - som her serveres med rødkål og friterte poteter. Langstekt svinenakke er et must for byløvene, som velger å dele en porsjon nakke og en grillet svineknoke, som umiddelbart hensetter Byløven til en bar i Tyskland idet den settes på bordet i all sin velde. Etter fem timer over grillen er denne en saftfull og smaksrik kjøttrett som i hvert fall gjør byløvene glade. Det gjør også andre ting på menyen. Blåskjell hører sommeren til. Grillet chevré er godt uansett årstid, og selvsagt har en gastropub også et burgertilbud.
Nedturen er tilbehøret. Kanskje er det en dårlig dag siden stedet er bortimot tomt, men grønnsakene har fått altfor god behandling, mens potetstappen som følger begge de valgte rettene mangler luftighet, egenart og smak. Her har kjøkkenet mye å vinne for at de gode kjøttrettene skal matches perfekt.
«One cannot think well, love well, sleep well, if one has not dined well», står det både i menyen og på veggtavla. Sitatet fra Virginia Woolf er blant sitatbøkenes mest forslitte. Det gjør det ikke dårligere, og vet man at det er hentet fra Woolfs «A Room of One‘s Own», vet man også at ordene rommer et alvor som handler om å skape seg rom for refleksjon, kreativitet og livskvalitet. Det er med andre ord store sko Den glade gris forsøker å fylle.
- Men tror du griserøkterne faktisk har lest Woolf? Det virker mer som om både dette og andre sitater er valgt fordi de tilfeldigvis handler om mat? Det virker ikke helt gjennomtenkt. Og hva har klassiske filmplakater med dette å gjøre, og puter med britiske flagg, spør Byløven, som mumler noe om shabby chic og Hamptons mellom munnfullene.
Noe er likevel mer sammenhengende enn forvirrende. Som anbefalingene av øl til hver av rettene, til og med til dessertene. Det fyldige ølkartet med det beste av nytt norsk øl, er imponerende. Ringnes Bokkøl passer faktisk perfekt til Crème Bruleen, og det kan godt tenkes at Sjokoladebrownien på menyen løftes til uante høyder med det amerikanske hipsterølet Brooklyn Black Chocolate Staut. Her viser stedet personlighet, akkurat som det gjør når eieren lar Valdres i seg selv bidra med tresmak og rustikk perfeksjonisme.