Et åpent og lyst hjørnelokale i duse jordfarger, med en stor bardisk i midten. For dette er som navnet også tilsier et kombinert spisested og bar, et blandingskonsept som kan være krevende å få til. Derfor er også menyen relativt enkel, inspirert av husets spanske Josper-grill. Men ønsker du en mer avansert meny er det bare å fortsette videre innover til Restaurant Oro som ligger vegg i vegg. Det var her Terje Ness slo seg opp på 2000-tallet, som nybakt vinner av Bocuse d‘Or.
Men den mer uformelle baravdelingen behøver ikke å være et dårligere alternativ, noe også inspektørene fra den franske restaurantguiden Michelin har fått med seg. Oro bar og grill står oppført med en BiBGourmand i guiden, en utmerkelse for restauranter som tilbyr mye god mat for pengene. Kjøkkensjef og manager er Laurent Haukem, som visstnok drev en populær vinbar og bistro i Cannes før han havnet i Norge. Alt tyder på at han har havnet på rett hylle også på disse breddegrader.
Byløvene hadde glemt å bestille bord denne gangen, og måtte ta til takke med det siste som var ledig i utkanten av lokalet. Ikke fullt så trivelig, men det var fort glemt da maten kom på bordet. Først deilig brød med kryddermajones og aioli, og i glasset husets musserende fra franske Paul de Coste til sympatiske 85 kroner. En rund og fruktig Crémant de Bourgogne, med bobler som nesten skulle tilsi det var en ekte champagne vi hadde foran oss.
Dette er som sagt et spisested av det litt mer uformelle slaget, men det hadde vært ekstra hyggelig om servitøren kunne brukt litt tid på å fortelle litt om maten og konseptet i stedet for å bare å gi oss menyen i hånda og haste videre. Når vi omsider spurte var det så som så med kunnskapen, med svar som spriket i alle retninger.
- Hva med laksen som er til forrett, hvordan er den tilberedt, ville vi vite.
- Den er rå, svarte den ene servitøren.
- Den er forsiktig grillet og røykt, svarte den andre.
Men da vi fikk smake laksen som ble servert kunne vi sverget på at den verken var det ene eller det andre. I stedet virket den gravet, muligens med en kjapp tur innom Josper-grillen. Og det er jo noe ganske annet. Men utmerket smakte det, servert med søt-sure skiver av syltede gulrøtter og rødløk med smak av anis og dill. Raus porsjon var det også.
Den andre forretten av grillet kamtsjatkakrabbe var også en suksess, med krabbebein delt på langs og servert med estragon og deilig nøttesmør. Her var grillsmaken mer framtredende, men ikke så mye at det ble påtrengende. Og heller ikke så mye stekt at den ble tørr. Det kritthvite krabbekjøttet var saftig og sødmefylt, grillet «au naturel».
I glasset hadde Løven fått et glass Sancerre, med karakterfaste aromaer av sitrus og epler og behagelig munnfylde. Et godt kjøp for «bare» 90 kroner glasset, som tilsvarer rundt tre ganger prisen på Vinmonopolet.
Utvalget av hovedretter var i snaueste laget, i hvert fall når to av fire hovedretter er grillet svinenakke og hjortepølser med bacon. Dette er kraftige saker som hører mer til de kalde årstidene, etter vår mening. Valget sto derfor mellom kylling, laks eller dagens fisk. Sistnevnte kostet bare 199 kroner, men hva slags fisk var det?
- It‘s ling, sa servitøren på engelsk. Hva denne skapningen het på norsk hadde han ingen anelse om. Vi googlet det med mobilen, og fikk svar omtrent som forventet. Altså lange. Muligens.
Ikke det at vi bryr oss så mye om hvilket språk servitøren snakker. Men ut fra svarene vi fikk kunne det virke som om kommunikasjonen med kjøkkenet var på sammenbruddets rand. Vi synes kokkene hadde fortjent så mye bedre, for maten vi fikk servert var det ingen grunn til å kimse av. Og vi var glade for at vi tok sjansen, for fisken viste seg å være helt strålende. Forsiktig grillede fileter, med en litt kraftigere smak enn slektningen torsk. Servert med store erter og i skummet hvitvinssaus. Samt en separat skål med søte nypoteter og løk i fløte- og dillsaus. Til og med en bolle med frisk, grønn salat, som vi måtte spare til etterpå. Fra vinmenyen forsøkte vi to glass rødvin, en Barbera d‘Asti og en Cotes du Rhône til under hundrelappen. Fremragende viner begge to, som sto bra til den stekte langen på hvert sitt vis.
Løvinnen var også svært fornøyd med sin hovedrett, selv om hun igjen lurte på om det var noe som helst samsvar mellom det som sto på menyen og det som ble servert. Grillet frittgående kyllinglår, sto det. «Frittgående» var det vel neppe lenger. Men hadde heller ingen merker etter grillen og smakte ikke særlig røykt. Derimot usedvanlig saftig og mørt, og med skinn som var så sprøtt at det knaste mellom tennene. Alle kjennetegn på en konfitert kylling, og det av første klasse, tenkte vi. Servert med samme ertene som tilbehør og en skål med ovnsstekte småpoteter ble det uansett en innertier.
Vi avsluttet med hver vår dessert, en vanilje- og yoghurtkrem med eplebiter og et stort glass med husets variant av panna cotta. Sistnevnte var en sukkerbombe, med innslag av både sjokolade og banan og marengs. Men fantastisk god.
Kvelden endte på 1.500 kroner for fire glass vin og to ganger tre retter samt kaffe.