NEW DELHI
MAT 5
MENY 4
MILJØ 4
SERVICE 5
PRISNIVÅ 5
Det startet i 1982 med Maharaja, senere fulgte flere restauranter. I 20 år drev familien Bombay Darbar på Egertorget. De siste to årene har familien residert i Øvre Slottsgate med restaurant New Delhi. Dit vendte Byløvene tærne en dag med skiftende skydekke. De valgte å sitte inne, men stedet har også sitteplasser ute. Det er et hyggelig lokale, høyt under taket der det henger, rikelig med lamper. Veggene er prydet med indisk pynt og malerier. Byløvene tas vennlig imot og får bord ved vinduet.
Familien Singh kommer fra den nordindiske delstaten Punjab, og det punjabske kjøkken er midtpunkt på menyen. Men stedet serverer mat fra hele India. En forkjærlighet for friske grønnsaker og urter kjennetegner det punjabske kjøkken. New Delhi serverer mat i fem styrkegrader. Menyen er ganske omfattende, så paret bestiller hvitvin til nærstudien.
- Dette blir ikke lett, sier Løven og prøver å få et overblikk over rettene. Her er alle klassikerne, som tandoori, kylling, lam, indrefilet og fisk og vegetarretter. Meget godt utvalg i sistnevnte. Hvitvinen kommer, og før de to vet ordet av det lander et fat med knasende sprøtt indisk flatbrød og skåler med yoghurt- og chutney-dip. Meget velsmakende.
- Indiske retter er ofte ganske rikelige, jeg tror jeg går rett på hovedretten, sier Løvinnen mens hun studerer den rikholdige menyen. Hun har lyst på lam og etter en rådslagning med servitøren velger hun krydderlam. Også kalt Roghan Josh. Det er en gryterett med yoghurtsaus og 20 kryddervarianter til 179 kroner. Bordkavaleren vakler i sine i valg og blar litt fram og tilbake i spisekartet.
- «Grønn garlic kylling», sier han undrende og får vite at det er en av husets spesialiteter. En rett kokken fant opp da han kom til Norge og som ifølge hjemmesidene senere har dukket opp på indiske restauranter i andre land. Retten består av beinfrie kyllingbiter marinert med hvitløk, grønn chili og fersk koriander. Da han får høre at den er ganske sterk velger han en annen kyllingvariant. En chicken malai kebab, som også er uten bein og serveres med tandoorisaus etter at den er marinert og grillet på spyd over trekull. Den koster 219 kroner og er blant de dyreste rettene. De fleste koster under tohundrelappen. Til hovedrettene bestilles selvsagt nanbrød. Kloke av skade nøyer de seg med ett på deling, til å begynne med. Det pleier å være rikelig. Byløvene er også forsiktig med styrken på maten og velger medium, det nest svakeste. De har minner om mat som er så sterk at de har hatt følelsen av at ildtunger slo ut av munnen.
Byløvene ønsker seg rødvin til maten og etter anbefaling fra servitøren bestilles en fransk Bourgogne, pinot noir, til 339 kroner. Ifølge servitøren en vellagret vin, som ikke er for kraftig. Det viser seg å være et godt valg. Rødvinen har den fargen ekspertene mener indikerer at det er en eldre vin, den går litt mot det brunlige i tonen. Mens yngre viner går mer mot det blålige. Paret rekker å studere det innholdsrike lokalet og konstaterer at stadig flere gjester fyller opp lokalet. Men Byløvene blir ikke glemt, servitørene kommer bortom for å sjekke at de to har alt de trenger. Og de trenger ikke vente lenge på hovedrettene. Duftende små kjeler med varmebluss under så maten ikke skal bli kald, en velfylt skål med svakt safran-, eller gurkemei-farget ris får plass på bordet. En skål med tandoorisaus til kyllingen og et fristende nanbrød. Stort nok for løvene, selv om de er sultne. Stillheten senker seg ved bordet.
- Spis langsomt, formaner Løven som ser at borddamen riktig har tenkt å hive innpå. Hun følger rådet. Dette er mat å nyte i langdrag. Kyllingen er meget god og krydret på en måte som løfter retten. Sausen gir det hele et ekstra sting. Løven er meget godt fornøyd.
Krydderlammet er mørt og fint, yoghurtsausen velsmakende og godt krydret. Det er ikke lett å definere de tjue kryddersortene, men de går opp i smaksrik enhet. Nanbrødet innfrir, det er både mykt og litt sprøtt og smaker veldig godt.
Byløvene er mette og vel forlikte, men dessertkartet lokker. En stund vurderte de den klassiske indiske desserten ghulan jamar, store frityrstekt melkekuler. De fant ut at det ble for heftig, og endte med mangosorbet. Og det var en innertier. En smaksrik, passe søt og ikke for tung dessert. En tusenlapp senere er Byløvene enige om at dette er et sted å vende tilbake til. Her går god service hånd i hånd med et velsmakende måltid.