Byløvene

Et lite stykke Detroit i Oslo

På Youngs serverer de pizza, personlighet og masse deilig ost. Byløvene lar seg imponere.

Dagsavisen anmelder

5

Youngs

Youngstorget 3

bord@youngs.no

Mat: 5

Meny: 4

Miljø: 5

Service: 3

Prisnivå: 4

###

Her får du mye pizza for pengene. Foto: Byløvene

– Og dette ville de at vi skulle dele!

Byløvene ler. Ved disken hadde servitøren i fullt alvor hevdet at en enkelt pizza skulle holde for to sultne menn midt i førtiåra. Byløvene ristet på hodet og bestilte to. En til hver. Så her står de foran oss på bordet. To glinsende pizzaer.

– En perfekt porsjon for sånne som oss, dette.

De ordene skal byløvene snart få spise i seg.

Oslo er bortskjemt på god pizza. De siste årene har byens restaurantjungel fått stadig nye tilskudd av steder som serverer pizza av høy kvalitet. Ikke uten grunn, oslofolk synes umettelige. Konkurransen er hard, det serveres gjennomgående mye bra, men det er samtidig mye generisk, tidvis kjedelig pizza. Det krever uansett noe å skille seg ut. Og det gjør Youngs.

Der andre satser på klassisk italiensk pizza, med tynn bunn, til nød med en smak av Norden, går nyåpnede Youngs en annen vei. De har rettet blikket mot Detroit, det tradisjonelle senteret for bilproduksjon og fet rock, ved bredden av Detroit-elva i det amerikanske Midtvesten.

Les også: Funnet av en stein i salaten var ikke akkurat noen prikk over i-en

Det var her restauranten Buddy’s Rendezvous tilbake i 1946 for første gang serverte det som skulle bli kjent som «Detroit-style pizza», med røtter i gamle pizzakunster på Sicilia. Og det er denne Detroit-pizzaen de har satt på menyen hos Youngs, og som nå står på bordet foran byløvene, sammen med et par kalde halvlitere med pils.

Bunnen er alt annet enn tynn. Her snakker vi tykke saker, stekt i dype rektangulære panner.

Youngs har seks varianter på menyen. Byløvene har valgt seg en «Salsiccia» med grovkvernet pølsekjøtt, rødløk og oliven, og en «Finocchiona», med hvit saus, grillet fennikel, paprika og fennikelsalami. Begge er ifølge menyen toppet med osteblanding av mozzarella og gouda.

– Du salige pizzafyll, dette var da riktig deilig, mumler byløven mellom to munnfuller. Bunnen er luftig og god, steikeskorpa er crispy og feit, lett karamellisert. Det er raust med fyll, godt med deilig ost. Det er kanskje ikke byens beste, men det er pizza med personlighet dette, av det deilige slaget.

– Det er som et syndig møte mellom focaccia, ostesmørbrød og pizza, ypperlig «comfort food», og et godt følge til en øl på byen, stønner byløven.

Neste stønn kommer når byløvene er kommet litt over halvveis i hver sin pizza.

– Det er mye mat dette, mumles det. Det er bare å beklage overfor servitøren. Du hadde rett. Vi hadde klart oss med en pizza på deling, det er mektig dette. Om du er svært sulten klarer du nok å få ned en hel, men det funker fint å dele en pizza på to. Serveringen er forøvrig litt rotete og gir en følelse av dette er et nyåpnet sted.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Til lunsj er det ikke mye annet enn pizza å få servert hos Youngs, bortsett fra noen sandwicher og salater. Til middag serveres i tillegg noen enkle småretter og et par hovedretter.

Men det er ikke først og fremst et spisested som har flyttet inn på Youngstorget 3, det minner mest om en enorm ølhall, der maten bestilles ved disken. Plasseringen skal være kjent for de som har vanket på Youngstorget de siste årene. Det var her Kulturhuset holdt hus, før bygget ble revet og Kulturhuset flyttet inn i en bygård rundt hjørnet i Youngs gate. Nå er det reist et nytt bygg, og Youngs har flyttet inn.

Kulturhuset har riktignok ikke flyttet helt ut, Youngs er en del av Kulturhusets nærmeste familie, sammen med Skatten på Tøyen torg. De tre stedene drives av samme selskap, som også har fått en finsk restaurantgigant inn på eiersida.

Nykommer Youngs består av to etasjer. Kjelleren åpner først til høsten, og skal være åpent for konferanser, konserter og annet. De første artistene er allerede på plass, måneder før selve åpninga.

Maten serveres oppe, i et stort og åpent lokale, hakket mer striglet, ikke fullt så sjelfullt som det gamle Kulturhuset, men innbydende og hyggelig. Det er nok et sted vi kommer tilbake til dette.