Byløvene

Et havneskur til begjær

- Østers? Det skal vi selvsagt ordne. Hvor mange vil dere ha?

Dagsavisen anmelder

Skur 33

Akershusstranda 11

Ttlf.: 23 35 70 60

Mat                   4

Meny                5

Miljø                  6

Service             4

Prisnivå            5

Byløvene tar en spansk en. Østers står ikke på menyen, men vi blir fristet av den fantastiske utsikten utover fjorden og restaurantens beliggenhet. Ikke la deg lure av navnet Skur 33, som høres ut som noe Oslo-originalen Køla-Pålsen kunne frekventert i en annen tidsalder, eller et sted hvor byens såkalte «løse fugler» kan finne ly i når byen Oslo skrur av varmen. Den eneste fuglen som denne ettermiddagen befinner seg i Skur 33 er en meiselignende fjærball som har forvillet seg inn mellom takbjelkene, som en påminnelse om at Oslos nye og allerede svært populære italienske restaurant holder hus i et havneskur der historien fortsatt er synlig langs veggene. Like under Akershus festning ut mot Pipervika, på utstikkeren vegg i vegg med «Christian Radich», ligger restauranten og nærmest duver i vannet. Rettere sagt er duvingen en liten illusjon når mastetoppene som ligger fortøyd rett utenfor bølger opp og ned idet Nesoddbåten passerer på vei inn til Aker Brygge. Uteserveringen er ikke åpen denne kjølige høstdagen, men Byløvene skjønner instinktivt hvor bordet skal bestilles neste sommer.

Skur 33 har vært i emning lenge, og mange har kjempet om å få konsesjonen utstedt av Oslo Havn. At det blir et utpreget sommersted levner ikke omgivelsene tvil om, men tenk å sitte her ved de store vinduene når kuling og høst river opp vannflaten utenfor og skaper stemningen desto varmere innendørs? Ved døren ligger det vedstabler klare for ovnen, som skal varme både lokalet og bake pizzaene, mens nybakt focaccia bæres på stekespade gjennom restauranten rett fra steinovnen. Bugnende fat med sjømat settes på bordene. Unna vei, roper kokken på vei gjennom lokalet idet det oljeglinsende og bokstavelig talt rykende brødet rutinert sneier forbi en kjole som ikke er kjøpt i går. Det er ellers et godt tegn at gjestene utgjør en broket forsamling, ikke bare preget av et pengesterkt Oslo Vest. Meglermafiaen som har hatt tilhold på den nå stengte sommerrestauranten litt lenger ut mot Bjørvika, har åpenbart ikke oppdaget Skur 33 ennå.

- Hadde jeg eid konkurrentene som bare har sommeråpent ellers her på kaia, hadde jeg vært nervøs nå, sier Løvinnen.

Bak Skur 33 står folkene fra Baltazar, som nylig fikk svært god omtale i denne spalten. Det betyr selvsagt at også Skur 33 serverer italiensk mat, særlig sjømat. På en travel lunsjdag med fullsatte bord er det pasta og sjømat som gjelder, mens middagsmenyene på kvelden kan friste med både 3-rettere, grillet hel fisk (250 kroner), hummer og skalldyrtallerken (450 kroner). Prisene er ikke avskrekkende. Lunsjretter/pizza koster fra 165-195 kroner.

Baltazar er etter hvert en institusjon, og det skal antakelig ikke mye til før driver Dag Tjersland får noenlunde samme dreis over Skur 33. Omgivelsene er fantastiske, de grå og grove plankene mot betongveggene og med alt fra rustikke skjellsamlere over baren til redningsseler og luftige kast mellom de forskjellige avdelingene i rommet. Servicen kan bli bedre. «Bord nummer fire til høyre» og en pekefinger er det vi får når vi ankommer, mens andre blir vist til bordet. Og det skal innimellom ta veldig lang tid å påkalle oppmerksomheten til servitørene, særlig når et par av byens konkurrerende kokker setter seg ved et nabobord og får de ansattes fulle og hele oppmerksomhet.

Maten er som servicen. Det er huller her også. Og bokstavelig talt er det hull i det ene østerskjellet, noe som får en til å lure på om det har ankommet slik, eller om vedkommende som har åpnet det har vært sleivhendt. Smaken viser dessverre at det antakelig er det første. Et åpenbart bedervet skjell skulle ikke vært åpnet og servert i det hele tatt. De andre østersene var gode på smak, men tørre. Ikke et helt heldig valg med andre ord. Deletallerkenen med diverse italienske skinker, pølser og ost derimot, var blink, med smaker og råvarer som innfridde forventningene til en større lunsj på den nye utstikkeren, med hovedretter som spagetti vongole, linguie med krabbekjøtt og risotto med hummer. I tillegg pizzaene, stekt i vedfyrt ovn på «lagret eik og bjørk», må vite. Men også her skurrer det i finishen.

- Ikke skjønner jeg hvorfor de legger ved disse dagtørre loffskivene når de samtidig har verdens beste nystekte focaccia på bordet, påpeker løvinnen og legger tilbake et smuldrende loffstykke.

- For min del håper jeg helst at veden er tørr, sier Byløven.

Etter god tids venting får han risottoen. Perfekt kokt og absolutt med hummer. Smaken er likevel ensformig og svak. Det samme kan sies om linguinen med krabbekjøtt. God konsistens, men uten forventet smak. Den skulle serveres med sitron og persille. Det var noe syre inni der ett eller annet sted, men persillen var en enslig liten stang som så ganske så forvillet ut.

Byløvene er ikke helt overbeviste, men er råsjarmert av stedet i seg selv. Når dessertene kommer på bordet, en mandelbrule «di Madorole» som knekker så glassrutene rister og Tjerslands egen sitronterte, er det ikke tvil.

- Når skal vi bestille bord neste gang?