Pjoltergeist
Rostedsgate 15 B
Tlf: 402 37 788
MAT: 6
MENY: 6
MILJØ: 6
SERVICE: 5
PRISNIVÅ: 6
Denne lille, nye kjellerrestauranten i Rostedsgate representerer noe Oslo har savnet på linje med en londonsk Roganic eller en parisisk Agape Substance, uten sammenligning for øvrig. Mat, vin og smaksopplevelser står sentralt, samtidig som man kan få følelsen av at man befinner seg på en liten intim klubb der den sentrale baren deler lokalet mellom bestillingsbord og en «drop in»-avdeling. Uansett er musikkvalget en del av smaksopplevelsen og klientellet mer opptatt av mat, smak og unikt drikke, enn av å se og bli sett.
- Om vi kan anbefale vin til menyen? Ja, det skulle jeg tro, vi er tross alt to vinkelnere blant eierne, sier servitøren. Som er en av eierne, og vinkelner. Det kan høres klossete eller småarrogant ut. Kanskje er det utslag av en litt usikker restauranteier som nylig har åpnet sitt eget sted sammen med en håndfull andre, men det skal vise seg å være stor variasjon mellom de ulike servitørene, særlig han som insisterer på at maten helst skal komme samtidig med vordrinken. Samtidig er Pjoltergeist et upretensiøst og i ordets rette forstand rocka serveringssted med et unikt håndlag med råvarene, et imponerende utvalg vin (spesielt innen Riesling) og løssluppen hygge over små og grove valnøttrebord, de som ble en del av konseptet da møbelsnekkeren som lagde baren like godt ble medeier i stedet. Legg til en islending på kjøkkenet, folk med bakgrunn fra Bagatelle, Ylajali og St. Lars, og en pjoltermeny levert av Tranen-baren Morgenstierne.
Du begynner selvsagt med pjolter, seltersdrinken som i de gamle lokalene til Hells Angels-klubben Rubber Duck får ny heder og verdighet, og ikke minst nye smaker. Menyvalget er like selvsagt, særlig siden de fleste smårettene som finnes på menyen utgjør en helaften om man velger dem som «Super Pakki». Sju retter til 695 kroner som en etter en åpenbarer seg på tallerkener med bilde at det være seg Mummipappa, Snorkfrøken, Hemulen eller Stinky. Importøren av mummiserviset skal ha blitt så glad da noen andre enn barnehager ringte og spurte om serviset, at de like godt sendte hele utvalget til Pjoltergeist. Da forstår vi bedre at det enkle håndskrevne skiltet om hva som ikke er tillatt i restauranten, som hunder og blitz, også inneholder ordet «barn». Pjoltergeist er ingen lek, men på en bedre restaurant med en unik stil er det genialt, side om side med grov murstein og antikke David Andersen-sølvboller kjøpt over eBay.
Byløvene valgte ikke å ta motivet personlig da første rett ble satt på bordet. Stinky-bollen inneholdt den fermenterte grønnsakssuppen (kald, med chili og selleri) servert med en utrolig østers. Så følger det ene høydepunktet etter det andre. Kimchipannekaker med reker blir et perfekt springbrett til resten av måltidet. Først Takoyaki smakstilsatt raspet tørrfisk og søl, denne i Norge altfor lite brukte røde tangen som er en matressurs langs hele Nordkalotten. Men krabben i retten var underlig smakløs. Sjøkrepsen fra Frøya derimot! Servert med saftige steam buns til å dyppe i smøret smiler hele måltidet snart av estragon, før fisken kommer på bordet.
- Dere må ikke spise hele, det kommer koreansk barbecue etterpå, advarer servitøren, og forteller at ishavsrøyen kom i bare én størrelse. Stor nok for to alene, men overdimensjonert til en meny.
- Å ikke spise hele er lettere sagt enn gjort, sukker byløvene, og tar en bit til idet fisken allerede er i ferd med å bli forvandlet til bare bein.
Langtidsstekt på 48 grader, med chili, soya, japanske blader og sticky rice er dette uten sammenligning den beste ishavsrøyen byløvene har spist, som smør i konsistens og full av saft. Den svært gode Rieslingen som har fulgt oss så langt i «pakkien» er dessuten byttet ut med et spennende valg av såkalt oransjevin fra Venezia, et råbarket naturprodukt som blir sprell levende i møte med det lune fiskekjøttet. Byløvene tok som sagt ikke rådet om å la mye av fisken ligge igjen, men hovedretten av kjøtt inspirerer uansett til dyst. Koreansk BBQ er svinekjøtt på koreansk vis, servert i rødblussende små plastbegre, utgjør en slags «crispy duck»-variant der anden er byttet ut med perfekt stekte skiver av ibericosvin. Og pannekakene erstattet med store blader og kimchy som gjestene selv ruller kjøtt, chili, annet tilbehør og knasende sprø organisk basilikum i. Dette er virkelig prikken over i-en hos Pjoltergeist, og be gjerne om et glass eller en åpen flaske av husets vinanbefaling til kjøttet, en Pinot Noir «Giant Steps» Applejack fra Australia.
At desserten heter «Happy Ending», med epler, kompott, krem og kokkens egenimporterte islandske godteri, kunne ikke passet bedre på et annerledessted som Pjoltergeist, der rustikk matglede matches med pjoltere, sølvskimmer og Tove Janssonsk humor i detaljene.