Byløvene

Byens nye burgerkonge

Saftige og smakfulle hamburgere med knallgod dressing og spenstig tilbehør. Og verdens beste milkshake. Døgnvill Bar & Burger har alt som skal til.

Dagsavisen anmelder

Døgnvill Bar & Burger

Mat              4

Meny            5

Miljø             5

Service         5

Prisnivå        4

Døgnvill åpnet tidligere i sommer på Vulkan-tomta ved Akerselvas vestre bredd, som først nå begynner å ta form som et livskraftig sentrum for kultur, utdanning og kreative næringer. Først ute var Dansens Hus, senere har flere kulturinstitusjoner, butikker og et par restauranter fulgt etter. I oktober kommer kronen på verket, når Mathallen med et trettitall matboder og serveringssteder i det gamle industribygget åpner på Vulkan.

Områdets historie er noe Døgnvill også har latt seg inspirere av. Innredningen er røff og ujålete, samtidig som lokalet oppleves som et lunt og trivelig sted å tilbringe en helaften. Med industrilamper i taket, åpen kjøkkenløsning og en neonlysende hamburgerlogo på veggen som gir stedet den rette kulhetsfaktoren.

Da Byløvene kom på besøk var det godt med ledige sitteplasser. Likevel tok det en god stund før vi fikk servitørens oppmerksomhet. I mellomtida studerte vi menyen, som lå klar på bordet. En rendyrket burgerbar, med ni varianter og diverse sideretter. Det er ikke noe å utsette på prisene, fra 129 til 159 kroner. Men når både pommes frites og salat kommer i tillegg blir det selvsagt en del dyrere.

Burgerne er laget på høyrygg storfe fra Prima Jæren, står det i menyen. Og kvernet hos Albert Idsøe i Stavanger. Uten at det nødvendigvis er noen garanti for suksess. Mens brødet er økologisk og levert av Kolonihagen bakeri, som Byløvene kjenner som et av byens aller beste bakerier.

Etter hvert dukket også servitøren opp og delte sine anbefalinger. Døgnvill skal ha et stort pluss for å gå litt utenfor boka. Selv om noen sikkert vil innvende at burgere av utbenet kyllinglår, laks og grillet portobellosopp har fint lite med ekte hamburgere å gjøre. Dem om det. Tilbehøret til burgerne er også av det kreative slaget, med innslag av både appelsin, chorizo, gorgonzola og chèvre. Den ene kokken er italiensk, fikk vi vite. Det er kanskje forklaringen på at burgerne på Døgnvill ikke er noen blåkopi av den amerikanske originalen.

Det tok sin tid før Løvens hamburger ble servert, men ventetida ble kortet ned med en særdeles smakfull og ganske så mektig Caesar-salat på deling. Men da burgerne omsider ble servert var det til stor jubel og applaus. Renskåret betyr heldigvis ikke at kjøttet er fritt for fett, for det er særlig fettet som bidrar med masse smak. Når det kvernede kjøttet heller ikke er gjennomgrillet, men passe rosa i midten, blir det også en saftig burger å sette tennene i. Tilbehøret var også strålende, med en utsøkt chipotlemajones på tørket chili i bunn og en syrlig variant av argentinsk chimichurri-grillsaus på toppen. Samt en sylteagurk ved siden av.

Døgnvill har et respektabelt utvalg viner på flaske og glass, men et langt mer imponerende utvalg av utenlandsk importøl. Det viser vel bare at øl er i ferd med å få samme status som vin som følge til mat. I så måte var Løven ikke helt fornøyd med sitt valg. Det belgiske hveteølet Brasserie Du Bocq Blanche De Namur var et nydelig øl med behagelig bitterhet og fine fruktaromaer, og sikkert en verdig vinner av prisen for verdens beste hveteøl som var avbildet på etiketten. Men til den smakskraftige hamburgeren ble den en lettvekter. Et øl med mer sødmekarakter og fylde hadde nok passet bedre.

Også Løvinnen koste seg med sin burger, Chicken Club. Valget av kyllinglår i stedet for kyllingbryst er klokt, lår både smaker mer og er saftigere. Burgeren kom med biter av soltørkede tomater, en skive bifftomat og smeltet chèvre. Løvinnen syntes det ble i overkant mye majones og for lite tomat, og kunne dessuten styre seg for de kolossale baconskivene som fulgte med. Likevel var hun svært fornøyd. Også for det økologiske hamburgerbrødet, som hadde fått en gyllen stekeskorpe fra kullgrillen.

Av siderettene var det husets coleslaw som gikk av med seieren, med tynne staver av kål og gulrøtter i majones og tilsatt en syrlig smak av epleeddik eller noe lignende. Skålen med friterte løkringer var derimot en skuffelse. Frityrdeigen hadde klumpet seg sammen rundt løkringene, med samme konsistens som smultringer.

Men så kom kveldens absolutte høydepunkt, da vi minst ventet det. Som en hyggelig gest forlangte servitøren å lage en milkshake på husets regning. Hvorfor forsto vi først da den kom på bordet. En tjukk sjokolade- og vaniljemilkshake servert i stålbeger, laget på iskrem fra en viss Charlotte på Vågå. Det ble kamp til siste slurk.

- Den beste milkshaken jeg har smakt noensinne, skrøt Løvinnen.

Men vår mann Terje hadde mer på lager. Eller rettere sagt mammaen hans, som har bidratt med husets hjemmelagde gulrotkake. Den kom med vaniljeis og karamellsaus. Perfekt saftig og klokkeren på smak og luftig konsistens, uten masse nøtter og rosiner eller annet dilldall som vi ellers er vant med.

Og på toppen av det hele, en sjokoladebombe av en brownie-kake - også den servert med Charlottes fantastiske fløteiskrem.

- Terje er heldig som har en sånn mamma og er venn med Charlotte på Vågå. Enda godt han vil dele, sa Løven.