Anmeldelse Nektar vinbar: Nektar for kropp og sjel

En vinbar behøver ikke være bare en vinbar. Nektar i Oslo er så mye mer på alle slags vis.

5

Nektar vinbar

Fredensborgveien 42

Mat: 5

Meny: 5

Miljø: 5

Service: 6

Prisnivå: 5

 

– Slik skal en kyllingleverpaté være! Bedre konsistens får du ikke.

Byløvene har karet til seg et vindusbord i første etasje i det lille lokalet i Fredensborgveien i Oslo, og tatt for seg av menyen som viser seg å være overraskende rik og fyldig til tross for at Nektar først og fremst er en vinbar. Men så kan da også vinbar være så mangt, og de aller beste av dem har ikke bare et originalt og bredt utvalg viner, gjerne økologiske og med små overraskelser på lur, men også en meny og et kjøkken som konkurrerer med de aller beste. Dette sjiktet vinbarer går nykommeren Nektar inn i med glans.

Les også: Oslos 30 beste restauranter (+)

At vinutvalget hentes fra både de fuktigste kjellerne og de øverste hyllene kommer ikke som noen overraskelse. Stedet drives, også helt bokstavelig, av Veslemøy Hvidsten, som tar imot i døra, viser vei inn i menyer, gir tips til viner og står på høyt og lavt sammen med resten av staben, blant dem sønnen hennes og en stab på kjøkkenet som virkelig kan trylle. Hvidsten har opplevd bransjen i all slags vær, blant annet på Bagatelle og som en av grunnleggerne av Balthazar, før hun gikk til vinimportøren Mostue og ble et kjent navn også i det leddet. Når restauranten Bon Lio valgte å flytte til Grünerløkka for en tid tilbake, slo hun til i det sjarmerende røde trehuset som ligger vegg i vegg med det franske brasseriet Chez Colin, i nabolaget som har så ymse restauranter som østersbaren Eff Eff, Hyde og Arno et par steinkast unna.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Nektar Vinbar i Fredensborgveien er et ypperlig sted for både vin og mat. Alle foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: Amanda Iversen Orlich

Les også: Anmeldelse av Mohn: Dette stedet gjør lille Oslo litt større

Det er liten tvil om at en entusiastisk stab er med på å prege opplevelsen. Hele Nektar er et stort smil, og flaskene gjerne av den sjenerøse Jeroboam-typen og det som større er, altså doble magnum og oppover. Det ser imponerende ut, men prisene er sympatiske, og når naturvinen kommer i glasset er det også imponerende smaker som melder seg. Som når sesongen tilsier et glass lett perlende Pet Nat (eller pétillant naturel, vin som ferdigfermiteres etter at den er tappet på flasken) fra Beaujolais og Justin Dutrative til å begynne med. Det er likevel maten som gjør at stedet blir noe mer enn dype glass.

Anbefalingene fra menyen er å ta tre-fire-fem retter til sammen, og enten kan man dele dem eller fordele dem. Menyen er ikke stor, men oser kvalitet. En slags blanding av spanske tapas, fransk Charcuterie og norske spesialiteter, stort sett gjennomgående med norskproduserte råvarer uansett hva som kommer på bordet. Ost fra Skarrbo gård eller kjøtt fra Ousdal gård er bare noen av betegnelsene som borger for det kortreiste. Vinen kommer naturlig nok langveisfra.

Les også: Stor stil på Geita Restaurant

Vi faller fort for ansjos på ristet landbrød, overrislet med pistasj og med fyldige fennikelremser på toppen og en god aioli i bunnen. Knasende sprøtt og passe saftig gjennomtrukket brød trekker opp en rett som uansett ville vært prima, med gode og salte ansjosbiter som får fullgodt følge. Tartaren fra Ousdal gård med pepperrot og rødbeter vil gjøre selv den mest kresne tartarelsker yr av glede, og lenge undrer vi på hva de knasende kornbitene egentlig er. Det viser seg å være spelt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Foto: Amanda Iversen Orlich

En annen kjøttrett som får full uttelling er den nevnte kyllingleverpateen, servert med en plommekompott som senere skal gjøre gjenvisitt ved en ostetallerken som man gjerne kan drømme om, med blant annet en himmelsk blåmuggost fra Stavanger ysteri. Vinene følger maten i et tilfeldig rusletempo, perfekt for en kveld med døs og drøs over bordet. Til kjøttet får vi rene dynamitten, nærmere bestemt fantastiske Morgon Dynamite Beaujolais fra Yann Betrand, lett i steget, blomstereng og bærbusker og ikke så rent lite trendy biodynamisk. Til 135 kroner glasset er den en perfekt måte å senke skuldrene på.

Og til denne dagens hovedrett som er fisk på beinet, et stykke breiflabb enkelt og helt perfekt smørstekt, forlater vi Frankrike for California og en nydelig atypisk Chardonnay fra Sandhi, snart en Grüner Veltliner-dominert Theodora Gut Oggau fra Burgenland, men da nærmer vi oss 200 kroner glasset. Det hører med det også, og likevel, med fem retter og ulike glass med viner du ikke engang visste at du hadde savnet å smake på, kommer regningen for to personer på under 2.000 kroner. Det er nektar for både kropp og sjel.

Foto: Amanda Iversen Orlich