Anmeldelse av Sjøflyhavna: Pop uten topp

Det aller fineste med Sjøflyhavna er for tida utilgjengelig til lunsj. Årsak: Måker.

4

Sjøflyhavna kro

Martin Linges vei 57, Fornebu

Telefon: 954 94 916

Mat: 3

Meny: 4

Miljø: 5

Service: 3

Prisnivå: 5

 

Vi ankommer Sjøflyhavna ved åpning klokken 11. Få steder ligger i mer idylliske omgivelser for en utelunsj når gradestokken strekker seg høyt opp på 20-tallet, så her blir det garantert kamp om plassene, er spådommen. Foreløpig er det meste ledig.

Ved inngangen blir vi møtt av en antibac-dispenser og en servitør. Vi spør om det lar seg gjøre å sitte på takterrassen, det som virkelig gjør dette stedet til en av de fineste plassene man kan nyte en drink en varm sommerkveld. 

Men nei, det er ikke mulig ennå, får vi beskjed om, uten ytterligere forklaring. Alle skal sitte på bakkeplan til lunsj.

Stor Dagsavisen-kåring: Dette er Oslos 30 beste restauranter (+)

Vi har absolutt ingenting å utsette på takterrassen på Sjøflyhavna, bortsett fra at den ikke er åpen for lunsj. Foto: Byløvene

Sjøflyhavna fungerte som tørste oslofolks nødhavn da utestedene i hovedstaden måtte holde ølkranene stengt som følge av koronapandemien. 

Siden den gang har restriksjonene lettet, noe de første gjestene denne formiddagen forsøker å utnytte. De har allerede rukket å slå sammen to bord, og forsøker å slå sammen enda ett. En servitør påpeker høyt og tydelig at det fortsatt er koronaregler som gjelder, og at det skal være minst én meter mellom bordene. De om lag ti gjestene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om å skille bordene som allerede er slått sammen, men lar i det minste bord nummer tre forbli separat.

Menyen er slående lik noe man ville ha funnet på en strandrestaurant i sørlige strøk, både i form og innhold. Her finner vi både gresk salat, burger, fish & chips og pizza. Etter klokken 15 åpner grillen, med mulighet for entrecôte, laks og falafel. Prisnivået er generelt hyggelig.

Les også: «Et av de fineste stedene man kan tilbringe en varm sommerdag sentralt i Oslo»

Calamari-snacks med brød, aioli og sitron. Foto: Byløvene

Vi starter med et glass riesling (Burrweiler Messmer 2017, ifølge menyen) og litt calamari-snacks med aioli og sitron. Det er noe uinspirert over presentasjonen, men lå gå. Det er hva det er. Blekkspruten er iallfall helt som man bør kunne vente; varm og fin konsistens. Brød og aioli er på det jevne.

Videre prøver vi oss på både reker og det som for mange er signaturretten på Sjøflyhavna, nemlig blåskjell. Rekene kommer som en sjenerøs porsjon, sammen med den klassiske tilbehørskombinasjonen brød, majones og sitron. Og salat. Rekene er store og fine, og igjen har vi et brød på det jevne. 

Blåskjellene er dampet i hvitvin, og serveres i en høy bolle med fries og aioli. Også her skal Sjøflyhavna ha ros for ikke å holde igjen på mengden blåskjell. Vi savner imidlertid noe som gjør at blåskjellene blir den smaksbomben de har potensial til å være.

Les også: «Det beste med sommeren kommer fra grillen. Og få griller så godt som St. Lars»

Hvitvinsdampede blåskjell er det nærmeste du kommer en signaturrett på Sjøflyhavna. Foto: Byløvene 

En stor ulempe er at blåskjellkraften ligger så langt ned i bollen, at det er umulig å komme til før man har spist seg et betydelig stykke ned. Kraften har dessuten en del å gå på hva angår smak. Et alternativ til fries, for eksempel et nydelig, ferskt brød, hadde heller ikke vært å forakte.

Klokken har blitt 12 nå, og det har begynt å danne seg kø ved inngangen. Ikke overraskende, all den tid man har et Scandic-hotell og Equinor som nærmeste naboer, og Telenor liggende noen hundre meter opp kyststien. 

Vi prøver oss igjen på å spørre om hvorfor man ikke har åpnet opp takterrassen for matservering. Svaret vi får er at det rett og slett er måkenes feil. Én person må til enhver tid være på taket om man skal ha matservering, og denne personen kommer klokken 15.

Det er gode muligheter for å ankomme restauranten i sjøfly. Foto: Byløvene

Menyen kan også friste med to ulike desserter. Sjokoladekake med is høres tungt ut i varmen, så vi går heller for en noe friskere pavlova. Marengsbunnen, som vi for øvrig må grave dypt for å finne, er i overkant seig. Pavlovaen er toppet med kun blåbær og saus, selv om det står «frisk frukt» i menyen. Vi ventet at det iallfall ville ha vært et par jordbær eller bringebær i tillegg. 

Oppsummert er Sjøflyhavna stedet du drar for det sosiale, ikke for maten. At vi i løpet av halvannen time i stekende sol og 25 grader ikke har fått påfyll av vann, bidrar heller ikke til toppscore. Men som sagt: Få steder ligger finere til, og for de rette anledningene er få plasser bedre å tilbringe varme dager.