Anmeldelse av Centropa: Best på bøker

Centropa på nye Deichman vet hvor de vil, men trenger kart og kompass på veien.

3

Centropa
Anne-Cath. Vestlys plass 1
Telefon: 966 46 994

Mat: 3

Meny:

Miljø: 3

Service: 4

Prisnivå: 3

 

«Et smeltepunkt for mat og litteratur». Det høres flott ut, konseptet til restauranten Centropa på Deichman. Her skal kafé og kultur møtes og «gi utsyn til verden rundt oss». Ambisiøst.

Og for ordens skyld: Dette er ikke en anmeldelse av lunsjmenyen, som ser ut til å passe greit inn i kafékonseptet. Vi tester middagsmenyen, som byr på retter det er naturlig å ha høye forventninger til. Kamskjell, løyrom, piggvar og and er bare noe av det som frister.

Centropa kan også friste med takterrasse og flott utsikt mot Bjørvika i den ene retningen. Samtidig fremkaller svingdørene ved inngangspartiet følelsen av å gå inn på Steen & Strøm. Bordraden som ligger tettest inntil disse svingdørene – med kun en glassvegg mellom bordkant og det vi må anta er et høyt antall besøkende i løpet av en dag – skiller seg i stor grad fra de langt mer attraktive bordene lenger inne i det åpne og svært lyse lokalet. 

Restaurantanmeldelse: Salome ligger et hode foran

Centropa lover utsyn til verden rundt oss. Her ses takterrassen over selve restauranten. Foto: Mimsy Møller

Vi starter med et par enkle snacks. Sprø torskebrandade med grillet paprika er en artig, liten sak. God på smak, god på konsistens. Definitivt verdt 45 kroner. Oksetunge med sprøstekt løk og salsa verde: Litt følelse av å ha rasket ut noen skiver av oksetungepålegget i kjøleskapet og drysset sprøløk over. Men til 55 kroner er vi ikke superkritiske her.

Etter anbefaling får vi Saint-Aubin Langoureau fra 2016 i glasset. 

– Dette er godsaker, sier kelner. 

Det skal vise seg at denne franske godbiten er det som holder høyest kulinarisk nivå denne kvelden. Innertier.

Restaurantanmeldelse: Et sårt, lokalt tomrom er fylt med pizza i verdensklasse

Løyrom og vafler til forrett. Foto: Byløvene

Til forrett går vi begge for løyrom med sellerirot, løk, gressløk og potetvaffel. Centropa er slettes ikke alene om å servere verken løyrom eller vafler i Oslo, men lykkes greit. Når både denne og øvrige forretter prises til tett opp til eller over 200 kroner, er det imidlertid lov å håpe på en hakket mer raffinert rett. 

Til hovedrett prøver vi oss på and med grillet aubergine, nepe, kål og steinsoppsaus, og piggvar, spisskål og ramsløksaus. Anden først: Perfekt stekt, knallgodt tilbehør. Dette er bra, og helt klart den retten som i størst grad innfrir på presentasjon og kvalitet.

Så var det piggvar.

– Nordmenn elsker saus, sier kelner, og dynker spisskålen i all sausen han har tilgjengelig i sausenebbet. 

Joda, nordmenn er glad i saus, men dette var i overkant. Her burde man enten ha begrenset seg eller satt sausenebbet på bordet for å la gjesten selv avgjøre hvor høyt den elsker saus.

Restaurantanmeldelse: Maaemo setter kursen mot stjernene. Igjen (+)

Piggvar, spisskål og ramsløksaus. Foto: Byløvene

Mangel på omtanke for presentasjon er gjennomgående i det meste vi får servert denne kvelden. Ta for eksempel piggvaren, som kunne ha vært en sterk rett. Nå er den ikke det. Bilder fra anmeldelser i både Aftenposten og DN tilsier at kjøkkenet kan langt bedre.

Det samme skjer igjen med epleterrinen. Det som kunne ha vært en fin dessert, oversvømmes i karamellsaus. For – igjen – nordmenn elsker jo saus.

Og til slutt rabarbra og jordbær med rømme, lime og prosecco. Det kunne ha vært en helt grei dessert, men ødelegges av funnet av en plastbit på størrelse med en fingernegl. Du vet, den typen du knekker av en boks med reker i lake eller noe tilsvarende. Hvordan den havnet i maten, kan man bare spekulere i. 

Slik så plastbiten i desserten ut. Foto: Byløvene

Kelner beklager raskt, tilbyr ett glass vin og kaffe på huset, og forsikrer om at han skal gå bak på kjøkkenet og bruke beltet. Det er ikke «vi» som har gjort en feil, men «de». 

Klokken 21.37 dempes lyset. Endelig, tenker vi, nå ligner det mer på en moderne restaurant. Men nei, det var kun kjøkkenpersonalet som hadde kommet borti dimmeren ved en feil. 

Regningen ender på 2245 kroner for én snack, tre retter og en halv flaske vin til hver. Konkurransen i dette segmenet er sterk, og Centropa når ikke helt opp. Enten bør man gå all-in på et fine dining-konsept på kveldstid, eller strippe det ned til noe som står i stil til at restauranten ligger i et bibliotek. Nå er det verken fugl eller fisk, og det er vanskelig å se hvordan dette skal bli et smeltepunkt for mat og litteratur i dag.

Kveldens beste rett: And. Foto: Byløvene