Byløvene

– Kunne tatt med en italiener hit

Å få ordentlig god autentisk italiensk mat i Oslo, kanskje annet enn pizza, er ikke alltid like lett. I så måte har Ruffino flere ganger tidligere vært en trygg havn, og nå var det på tide å teste igjen for å se om det fortsatt er tilfellet.

Dagsavisen anmelder

---

5

Ruffino

Arbins gate 1, Oslo

Kontakt/booking: ruffino.no

Mat 5

Meny 5

Miljø 4

Service 6

Prisnivå 4

---

Det italienske ved Ruffino slår inn fra start – alle gjester ønskes velkommen med et «buona sera», god kveld. På automatikken svarer vi på italiensk, og med det er språket for resten av kvelden låst. Og godt er det – kveldens kelner forteller at alle som jobber her er italienske. Bestillingene fra bordene rundt oss går på engelsk. Om det er fordi kelnerne ikke kan norsk, er ikke lett å si. Ved minst ett av bordene virker det som om gjestene snakker engelsk seg imellom også. Servicen vi får er i alle fall upåklagelig, og jeg håper det ikke bare handler om språket. Det er ikke fullt hus på Ruffino denne hverdagen i vinterferien, så kanskje kelneren vår hadde ekstra god tid til å følge med på oss.

Les også: Pizza i Oslo: Varmen fra Vesuvio (+)

Det skal heller ikke være noen tvil om at dette er italiensk – byster av blant andre Leonardo da Vinci er på plass, og ved doene i underetasjen henger det en TV som viser fram italienske perler – som bilder fra Roma og Napoli som lar deg drømme deg sørover. Lokalet kunne vært et hvilket som helst sted, om enn litt mørkere enn vi skulle ønske. I alle fall for bildenes del. Et glass prosecco starter ballet før vi kommer til det viktigste: maten.

Asparagi alla Ruffino.

Vi sparker det hele i gang med to av forrettene, antipasti, på menyen: En klassisk caprese og en asparagi alla Ruffino, asparges med pancetta i en gorgonzola-saus. En caprese, fersk bøffelmozzarella og tomat, er ikke det spenstigste alternativet i det italienske kjøkkenet. Men det er en klassiker og nesten umulig å trå feil med. Dessverre smaker den lite denne dagen. Det kan fort være på grunn av tomaten, som rett og slett er litt tam.

Caprese med bøffelmozzarella.

Aspargesen er den klare vinneren her, rullet inn i en pancetta, italiensk bacon, som beskrives som perfekt stekt. Det er også en stayer på Ruffinos meny, og det med god grunn. Porsjonen er ikke for stor, men heller ikke for liten.

– Hit kunne jeg tatt med en italiener, er dommen fra den i selskapet som går rett på pastaen i form av Spaghetti alla Ruffino.

Spaghetti alla Ruffino.

Denne spaghettien med blåskjell, kongereker og kamskjell beskrives som smakfull, i tillegg til å få med en «denne kunne jeg ikke laget bedre selv». For her er utfordringen når tre mennesker som er over snittet glad i Italia, og habile kokker som gjerne lager italiensk mat, skal få det servert: Kunne man laget det bedre selv?

Nei, er svaret på det for flere av rettene Ruffino disker opp med denne dagen. Etter forrettene, og en pasta, går vi videre. En av oss til risotto med steinsopp og kongereker, en til paccheri i arrabbiata-saus (sterk tomatsaus) og sistemann til en «secondo» av panert tunfisk i skiver.

– Denne var helt perfekt. De har fått fram smaken av både sopp og reker, og de har ikke spart på noe av det, er tilbakemeldingen om risottoen, som er perfekt tilberedt.

Ikke for mye kokt så den blir tørr, men saftig og litt «løs».

Risotto Porcini e Gamberi.

Også tunfisken, som serveres med poteter og grønnsaker, får full pott og tommel opp. Pasta og risotto er typiske primi i det italienske kjøkken. Etter det kommer hovedrettene, secondi.

Les også: Fornyet styrke hos Habibi (+)

Paccheriene, pastarør som kan minne om forvokste penne, er pent og pyntelig dekket av en tomatsaus og parmesan. De er nok et hakk under de andre rettene, selv om pastaen, som er hjemmelaget av Ruffinos kokker, er god og al dente. Det er rikelig med ost, men selve tomatsausen blir litt søt. Den sparker likevel bra fra seg, så den er perfekt «sinna» til arrabbiata å være.

Paccheri all'arrabbiata.

Det hadde kanskje vært et mer spennende valg å gå for den andre vegetarretten blant pastaene: ravioli fylt med ricotta, mascarpone og trøffelolje. Som vegetarianer kunne man kanskje ønske seg litt flere alternativer, selv om italienske restauranter som regel gjerne disker opp med annet hvis man spør om det. Men målet nå er å teste det menyen har å by på.

Vi er gode og mette nå, og hvis man på noe tidspunkt tenker at Ruffino har tilpasset seg norske vaner, så er det at pastaene er større enn hva man ofte får i Italia. Samtidig betyr det at man egentlig kan gå hit og bare spise forrett og primo, og likevel få nok mat. For vår del venter det likevel dessert og espresso. Ruffino har levert gode tradisjonelle italienske smaker, så det kunne vært naturlig å bestille husets tiramisu. I kveld faller valget heller på panna cotta med vanilje og skogsbærsaus og en italiensk ostekake, en semifreddo al formaggio.

Panna cotta med vanilje og skogsbærsaus.

Panna cottaen smaker nydelig og skogsbærsausen gir den det lille ekstra. Ostekaka er også en innertier der den serveres med lekre friske bær til.

Menyen på Ruffino er solid med flere klassiske italienske råvarer og retter. Alle rettene har et forslag til vin som kan passe sammen med maten. Til paccheriene er hvitvinen Guerriero del Mare på bianchello-druer anbefalt, en kombinasjon som passer perfekt. Til risottoen faller ikke valget på den anbefalte pinot nero-hvitvinen, men heller på en hvitvin på verdicchio-druer. Det var ikke samme suksess, så her burde man kanskje gjort som menyen anbefalte. Spaghetti alla Ruffino og tunfisken får begge følge av et glass Le Vaglie-vin.

Menyen hos Ruffino.

Jeg er litt overrasket over at menyen ikke består av «contorni», tilbehør. Det kunne vært deilig med en liten salat ved siden av all pastaen, fisken og kjøttet. Heldigvis serveres alle hovedrettene, secondi, med både grønnsaker og poteter. Ruffino skal også ha skryt for allergi-oversikt på alle rettene, ikke alltid tilfelle i Italia, i tillegg til at de tilbyr glutenfri pasta.

Alt i alt var dette et deilig måltid og et godt påfyll av Italia på en grå Oslo-dag. Samtidig er ikke prisene her av de laveste, og prisen på pastarettene ligger over det flere andre italienske restauranter i Oslo kan skilte med. Samtidig er porsjonene såpass store at det kanskje veier opp.

Vi forlot restauranten mette og fornøyde med Italias smaker og dufter i både hode og mage.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer