Gull på kjøpesenteret

---

6

Black Napkins

Tore Hals Mejdells vei 5

Nettside/booking: https://www.restaurant-blacknapkins.com/

Mat 6

Meny 5

Miljø 4

Service 6

Prisnivå 5

---

Røa har fått en kraftig ansiktsløftning siden sist vi var her. Med T-banen på den ene siden, Røa bad på den andre og kjøpesenteret Røa Torg som tredje punkt i triangelet, er det bare å klappe i hendene for sentrumet som er skapt her. Det er inne på Røa Torg – som åpnet på tampen av 2020 – vi finner tvillingrestaurantene Lofthus samvirkelag og Black Napkins. Konseptet er det samme som hos Apostrophe og Lofthus samvirkelag på Rathkes plass på Sofienberg: Pizza og fine dining side om side. Både Black Napkins og Apostrophe serverer det som kalles omakase, som er et japansk uttrykk og betyr at du overlater til kokken hva du skal spise. Ti retter er det vi kan forvente oss der vi finner den enkle inngangen i lyst treverk på høyre side, rett innenfor kjøpesenterdørene. På venstre side av gangen ligger Lofthus samvirkelag.

For en start!

Lokalet er overraskende lite, men velkomsten er stor. Det er som om vi løftes rett inn i en utenlandsk storfamilie med aner fra både her og der. Jakkene henges til høyre, og så starter showet. Champagne fra Chartogne-Taillet risler ned i glassene. «Denne har millioner av bobler», sier vår entusiastiske vinkelner og gir en utfyllende beskrivelse av hva vi har i vente av både mineralskhet og brioche i avslutningen. Så kommer en liten hilsen fra kjøkkenet, to nydelige munnfuller, vakkert dandert. Den ene er en fantastisk mør bit av blekksprut som er kjøttaktig i konsistensen, servert med japansk saus smaksatt med sitrusfrukten yuzu. Den andre er en nydelig bit kveite på et delikat, løvtynt terteskjell med ørretrogn, avokadokrem, hvitløk og trøffel.

Så får vi østers fra Normandie med kaviar og wasabi, vannselleri og agurk. Det milde, men likevel friske og deilige tilbehøret lar østerssmaken tre tydelig fram, slik at det er østersen som spiller hovedrollen.

For en start! Det gir en underlig, kontrastfylt følelse å sitte på et kjøpesenter og spise dette. Det er gjort så mye ut av lokalet som mulig: Grønne planter henger ned fra høyt oppe på veggen, bardisken er forseggjort i grønt og treverk. Veggene tar opp fargen fra baren. Men vissheten om at utenfor veggene ligger klesbutikker, er pussig. Og lukta av pizzaene som lages på den andre siden av gangen, henger i lufta.

En hvitvin, «Bourgogne Les Sassots», er funnet fram. Her er salt og en finish med lime som skal kle sashimien vi straks får. Vinkelneren øser av sin kunnskap på en både inkluderende og imponerende måte. Tartaren er av tunfisk – den beste, fete delen av fisken, får vi vite – og serveres med syltede sennepsfrø, syltet reddik og syrlige, sprø «kaviar»-perler fra en japansk sitrusfrukt. I en liten skål får vi hvit soya, en lettere og søtere variant enn den mørke vi er vant til. Den smaker virkelig godt. Retten er enda en innertier fra kjøkkenet som tar opp 50 prosent av det lille lokalet.

Wasabirot

Neste rett er sashimi av kveite, kongefisk og ishavsrøye. Den vennlige servitøren har tatt med seg en wasabirot for å vise oss hvordan den ser ut. Wasabien vi skal spise, er fersk og raspet i restauranten. Han forklarer hvordan wasabirøttene dyrkes i små hus og så settes ut i vulkansk jord. Før han går, har han en viktig beskjed: «Ikke bland wasabi og soya. Det er det mange som gjør, men det ødelegger smakene.»

Wasabien vi har fått, er ikke så sterk som den sushistedene på hjørnet pleier å servere. Den er også friskere og langt, langt bedre. Kombinasjonen av mat og vin fortsetter å være helt på topp.

Så får vi pannestekt kamskjell, der det sarte kjøttet møter en kraftig og sterk saus laget med kimchi, kaviar og syltet rødløk. Grønne bønner gir knas for tennene. Sausen er en smakseksplosjon. Kamskjellene spiller dermed andrefiolin, men vi lander på at det er greit når sausen er så god.

Entusiasme og kunnskap

Maten så langt har vært en perfekt ferd i smaker, der rettene utfyller hverandre og følger hverandre i logisk rekkefølge. Så hvordan skal kjøkkenet fortsette dette, etter det relativt tunge fyrverkeriet av en rett?

Havabbor med sellerirotskum og tynne skiver av sommertrøffel har akkurat den rette tyngden til å ta forestillingen videre. Vi er i så trygge hender. Det er bare å lene seg tilbake og nyte.

Champagne fra Camille Savès akkompagnerer neste rett, som er fire helt spesielt gode nigiri. Risen er brunlig. Det skyldes riseddiken som er brukt. Det vet vi, for det har selvsagt servitøren fortalt oss. Entusiasmen og kunnskapen alle som serverer viser, er rett og slett imponerende. Her sitter servicen til fingerspissene, og det framstår som ekte formidlingsglede.

[ 30-årsjubilanten Klosteret er i storform (+) ]

En sving innom gatemat

Så skal vi over til noe helt, helt annet enn de delikate, sobre rettene vi har fått til ny. En katsu sando – japansk sandwich – med portobellosopp sender oss rett inn i gatemat-modus. Det er dyktig utført, brødet er sprøtt og smakene gode, men det oppleves som litt vel rustikt sammenlignet med det vi er blitt servert til nå. I glasset får vi «Kaos», som er en blanding av vin og øl. Vi kan faktisk styre vår begeistring for den. En sprelsk og vågal servering er det riktignok, fra et kjøkken som tør å overraske.

And med kål, nektarin og en mørk, asiatisk, smaksrik saus er siste rett før desserten og den eneste kjøttretten. Dyktig utført, igjen, selv om rettene fra havet har imponert oss mer.

Desserten er en kule fløyelsmyk is med kontrast fra sprø kjeks og sødmen fra jordbær. Vi er mette, og vi er solgt. For dette har vært et fantastisk måltid. Servicen har også vært helt strålende. Prismessig ligger en tiretter på mellom 950 og 1.300 kroner, opplyser Black Napkins på sin nettside. Vi «slapp unna» med 1.195 kroner per person. Billig er det ikke, men Black Napkins er et veldig godt alternativ når man har noe å feire. Så håper vi bare at de får seg et lokale som står i stil med det de leverer.

[ Restauranter du kan besøke på en mandag (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen