Sakte dans på Smalhans

---

4

Smalhans

Ullevålsveien 43

Nettside/booking: www.smalhans.no/

Mat 4

Meny 4

Miljø 4

Service 3

Prisnivå 5

---

I år er det ti år siden Smalhans åpnet. Siden da har de utmerket seg med flere gode anmeldelser og utmerkelsen bib gourmand i Michelinguiden, som vil si at dette er et sted inspektørene mener gir god kvalitet og mye for pengene.

Smalhans betyr «knapp levemåte» og handler ifølge restauranten selv om å finne leverandører som leverer kvalitetsvarer til riktig pris, utnytte råvarene til det fulle og se verdien i noe som andre ser på som verdiløst. Det må vel bety et konsept der man tenker på miljøet, og det er jo sympatisk.

Ventetid

De enkle, lyse, etter hvert godt brukte trebordene i restauranten er slitt grå på sidene og leder også tankene hen til «smalhans». Lokalet gir inntrykk av å være godt innbodd. Lune tregulv, mursteinsvegger og fliser på gulvet i barområdet gjør stemningen hyggeligere, selv om interiøret er litt enkelt, med hvite takplater og dekorasjon uten en rød tråd. Vi undrer oss over hva som er tanken bak samlingen med porselenshaner som fyller en av hyllene.

Vi går for alkoholfri drikke. De er tomme for alle de tre alternativene vi ber om fra menyen. Til slutt lander vi på bringebærsaft fra Askim frukt- og bærpresseri, etter servitørens forslag. En passe søt og frisk drikk.

Det står fire retter på lunsjmenyen: Sandwich, salat, suppe og kokkens partylunsj, pluss en dessert til 85 kroner som består av amerikanske pannekaker. Den ene av oss går for kyllingsalaten med cashewnøtter, cherrytomater, thaibasilikum, mynte og grønn chilidressing til 185 kroner. Den andre vil finne ut hva kokkens partylunsj til 205 kroner er, bestående av svin, pinjekjerner, bygotto, spinat og salsa verde.

Så venter vi. Og vi venter. Det er godt at vi har en del å snakke om.

Svinaktig godt

Omsider kommer rettene. Menyen viser seg å holde ord om kokkens partylunsj: Den er en fest. Svinet er sprøstekt og smaker nydelig. Det er litt lite salt, men når vi får med salsa verde i munnfullen, sitter smaken som den skal. En spennende urteolje er dryppet rundt og over, og det er god spenst i byggottoen. En tydelig, rund dillsmak preger retten. Dette er veldig godt.

Kyllingsalaten kommer i en stor bolle med mye grønt. Beskrivelsen i menyen har gjort at vi forventer mye smak. Det er det ikke. En god urtesmak er framtredende, men kyllingen smaker bare godt stekt kylling. Ikke noe krydder. Noen av kyllingbitene er stekt knasende sprø og gir litt krønsj til retten. Det er godt. Salaten er frisk. Det samme er cherrytomatene. Helt mot slutten av retten kjenner vi også thaibasilikumen stikke seg fram. Men retten er dessverre litt enkel og kjedelig.

Et søtt punktum

Servitøren glemmer å spørre om vi vil ha dessert. Det er rimelig tomt i lokalet, men han virker travel med et privat selskap på bakrommet. Kanskje de sliter med å få nok bemanning etter pandemien? Den ene byløven vil prøve de amerikanske pannekakene med brunost, karamell og pisket rørosrømme og får vinket servitøren til seg.

Tida går. Desserten står ikke på bordet før en time og 25 minutter etter at vi satte oss. Da har det tatt 25 minutter fra vi bestilte desserten. Servitøren forteller at kokken leste feil på bestillingen og lagde noe annet. Vi får en beklagelse. Vi har tidligere fått med oss at en annen i lokalet fikk utdelt to retter og at servitøren kom og tok tilbake den ene. Rutinene sitter åpenbart ikke som de skal for tida. Å bruke en og en halv time på lunsj har man ikke tid til med mindre man har fri fra jobb.

Men pannekakene vi omsider får, er to fine, fluffy eksemplarer. De er myke inni og lett sprø aller ytterst. Karamellsausen som er ringlet over, har tydelig brunostpreg, og pisket rørosromme gir fin syre til den mettende retten.

Her får du mye for pengene, men sørg for å ikke ha noe du skal rekke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen