Grezzo er leken og morsom, men ujevn

---

4

Grezzo

Bernt Ankers gate 37

Nettside/booking: www.grezzo.no

Mat 4

Meny 4

Miljø 4

Service 4

Prisnivå 5

---

Grezzo åpnet tidligere i år i det gamle lokalet til Night Pig, som la inn årene under pandemien. På grunnplanet ligger baren, som serverer øl fra norske og utenlandske mikrobryggerier. Du kan også få ølmeny til maten i restauranten hvis du ønsker det. En trapp leder opp til restaurantdelen i andre etasje. Der sitter det folk på nesten alle bordene, og atmosfæren er god.

Rettene beskrives på italienskpreget engelsk i en forrykende fart. Akustikken og støyen fra lokalet spiller ikke på lag med servitøren. Men vi får en viss hjelp fra den knappe menyen som melder om retter som «beef – egg – botarga». Vi spør vår vennlige, avslappede servitør om hva vi får hvis vi velger femretteren. Da svaret er at den inneholder en av nesten alle rettene, slik at vi kan dele og få smakt det meste på menyen, er valget enkelt.

Det tar lang tid før maten kommer. Men så seiler alle forrettene inn.

Asparges med emulsjon av løpstikke og miso er ganske intetsigende og i overkant syrlig.

Kyllinglever med jalapeños og appelsin på knasende sprø toast er en tilleggsrett som ikke står på menyen. Men det er faktisk et av kveldens høydepunkter.

Squash med mynte og sitron ser fantastisk ut. Det er stukket ut små sirkler av gule og grønne squash som er dandert annenhver etter farge rundt hele tallerkenen. De er festet enkeltvis til porselenet med en klatt squashmos. Sitronkrem ligger som en prikk på hver squashsirkel, og tre mynteblader utgjør kronen på verket. Squashen er knasende sprø, men squashpureen smaker lite, og vi synes det hele blir for syrlig igjen. Du bør være veldig glad i squash for ikke å bli skuffet hvis du har valgt dette som forrett.

Men tartaren! Altså den nevnte «beef – egg – botarga». Den er knallgod og full av smak. Det er mye kjøtt på tallerkenen, og over er det drysset smaksrik bottarga, som er saltet og tørket rogn. Det mangler bare litt krønsj, men dette synes vi er den beste retten på Grezzo.

Focaccia har vi også fått. Den er utrolig deilig: Salt, passe oljete og har mye smak. Svaret gir seg selv da vi blir spurt om vi vil ha mer brød. Servitørens tilfredse smil tyder på at hun er vant til at det slår an.

Ravioli fylt med gulrot serveres med saus laget på myse og redusert gulrot tilsatt sennep. Vi synes gulrotfyllet er litt emment og tamt på smak, det blir for søtt, men sausen er veldig god.

De spenstige pastaskruene med blåskjell og pecorinosaus er en opptur. Vel å merke for oss som liker kraftig ost. For her har de brukt en pecorino som virkelig river i smaksløkene. Fordi pastaskruene er så store, begrenser det seg hvor mye av den kraftige sausen som blir med på hver bit, og dermed fungerer det. Den nesten parfymerte appelsinkremen som er ringlet over, bidrar med den nødvendige friskheten. Men blåskjellene blir statister blant de sterke smakene.

Så kommer de to hovedrettene: Skate og brissel. Fisken serveres med en sjy basert på svinekraft og tomat. Resultatet er en søt, nesten hoisinaktig saus. Her er vi delt, den ene liker den godt, den andre synes det blir for søtt. Men vi er enige om at det er synd at de har strimlet opp den gode fisken i stedet for å servere hele stykket.

Brissel synes vi er helt fantastisk hvis det er godt tilberedt, men denne når dessverre ikke opp. En del av problemet er at den har rukket å bli kald, og det gjør at den fettete konsistensen blir nesten ubehagelig. Tilbehøret er en saus med kaffe, en mild puré av havrerot og biter av sopp. Sausen er god og smaker mye, men retten mangler kontrast, både i smak og konsistens.

[ Vil du feire våren med takeaway i parken? Sjekk ut denne oversikten (+) ]

Vi får to desserter: pannacotta med bjørnebærkompott og tiramisu. Pannacottaen har fått stivne med eggehvite i stedet for gelatin og smaker deilig. Men den er kjøleskapskald og kunne gjerne ha fått romtemperert seg på benken.

Tiramisuen er gjennomsnittlig god. Den er lett og luftig, men kunne gjerne hatt litt mer av både kaffe og Amaretto.

Grezzo er et sjarmerende sted med hyggelig service, selv om det gikk tregt i starten. Maten har de mange sjanser til å imponere med gjennom ti retter, men bare tartaren, toasten med kyllinglever og pastaen med pecorino er retter vi ville ha bestilt igjen, i tillegg til dessertene, og da blir stedet som helhet for ujevnt. Men vi setter et soleklart pluss i margen for at de tør å leke seg, og vi vil gjerne komme tilbake. Prisen for mat og tre glass vin hver – med gode anbefalinger fra servitøren – kom på 2.800 kroner. Det er ingen upris. Men her gjelder det å velge sine retter med omhu.

[  Njokobok kan fort bli et favorittsted for svært mange (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen