Hit går du med gjengen

---

4

Avalon

Munkedamsveien 31

Nettside/booking: https://www.avalon-oslo.no/

Mat 4

Meny 4

Miljø 4

Service 4

Prisnivå 4

---

Inngangen fra gateplan fører inn til et gulv med lyse, spettete terrazzofliser. Oppå der mørke stoler og bord. Det er skyhøyt under taket. En ny rad med bord vises oppe på mesaninen. Lokalet føles hyggelig, lett og uformelt, selv om det er litt nakent.

Avalon holder hus i bygningen Via Vika, som har vokst opp fra rivningstomta til House of Oslo. I etasjen under ligger mathallen Via Village som byr på streetfood fra en rekke matboder. Rett utenfor de enorme vinduene troner det monumentale nye Nasjonalmuseet.

Det er Mikael Svensson som står bak Avalon, samme mann som har skapt Michelin-restauranten Kontrast på Vulkan. Det gjør ett og annet med forventningene.

De ansatte smiler varmt. Vi lar oss rive med og bestiller to cocktails, en frisk og aromatisk Naked botanist og en sødmefull og tykkere Flora med kokosnøtt og mynte. Begge er deilige og vårlige.

Fett og fritert

– Vi serverer middelhavsmat, forteller servitøren etter å ha forsikret seg om at vi ikke har vært her før.

Menyen bærer preg av å være inspirert av Spania, Frankrike og Italia. Med en anbefaling i bakhodet om å velge en til to snacksretter, en til to «mellomstore», en til to grønnsaksretter, hovedrett til to personer og en type saus, lar vi blikket falle nedover menyen. Det er mye som frister.

– Men jeg kan ikke helt se hvordan vi skal unngå at dette blir fett og tungt, kommenterer løvinnen.

Den franske spesialiteten panisse og fritert salvie vil vi absolutt ha. Panisse er en slags fries laget på kikertmel.

Av mellomrettene har vi lyst på hel, grillet artisjokk og majones. Så hadde det passet med noe lett fra havet, men den planen strander. Vi dundrer i stedet på med grillet beinmarg med oksetartar. Tungt og fett, men det får bare være. Av grønnsaksrettene velger vi stekt asparges og bladbete-carbonara.

Løven har lyst på kjøtt og ikke fisk til hovedrett. Dermed snevrer mulighetene seg inn, for det ser ut til at vi må dele hovedrett. Det som framstår som de eneste hovedrettene én person kan bestille, er tørrmodnet storfe til 1.395 kroner per kilo og tørrmodnet kveite til solide 1.350 kroner. Forhåpentligvis er sistnevnte også priset per kilo. Vi går for storfe til oss begge. De andre hovedrettene er merket med at de holder til to til fire personer, så de virker unødvendig store.

En reddende kylling

Men så sier servitøren:

– Vi har bare kjøttstykker på over én kilo, og det blir jo for mye for to personer.

Vi rykker tilbake til start. Nesten.

Men han kan varmt anbefale kyllingen. Servitøren leser tankene våre.

– Mange tenker at kylling er kjedelig, men denne er ikke det! Den er veldig, veldig god, forsikrer han.

Han er overbevisende nok. Men da må vi tenke nytt om saus og går for servitørens anbefaling av hollandaise med ramsløk. I samme åndedrag burde vi ha fått en anbefaling om å bytte ut bladbete-carbonaraen, for det blir mye kraftig saus, men det fikk vi ikke, og på dette tidspunktet er vi litt slitne i hodet, så det glipper.

[ Njokobok er en vestafrikansk oase på Tøyen (+) ]

En salt overraskelse

Sommelieren anbefaler en østerriksk riesling. Den rensker veldig godt opp under de fete smårettene. De lange, friterte fingrene av kikertrøre er lette og perfekte, med et sprøtt ytre og mykt indre. Deilig, deilig! De friterte, saltede salviebladene knasker vi som snacks. Vi plukker opp hvert eneste lille flak fra bollen. Dette er skikkelig snadder.

Artisjokken bringer med seg en litt fettete stekelukt, men er god på smak og har godt selskap av tykk aioli.

Men så får vi saltsjokk. Hva har skjedd med tartaren som ligger oppå beinmargen? Den er nesten ikke spiselig. Vi håper kjøkkenet har hatt et uhell, for leppene snurper seg sammen, og saltsmaken henger tungt i munnen lenge etterpå.

Josper-grill og søt avslutning

Vinkelneren kommer avslappet mot oss med anbefaling nummer to, en flaske Burg Ravensburg Sulzfeld Pinot Noir. Her er kompetansen solid, fastslår vi da vi kjenner rødvinen mot kyllingen som har kommet på et serveringsfat.

Kyllingkjøttet er saftig og mykt. Fuglen er hardt stekt, og Josper-grillen har tilført deilig grillsmak til skinnet. Det er virkelig godt, og sausen og skinnet gir smak og kraft til det milde kyllingkjøttet.

De grillede aspargesene er sprø og fine, enkelt og klassisk tilberedt. Mens bladbete-carbonaraen er litt anonym og blir i tyngste laget når vi også har fått den nevnte fete sausen til kjøttet.

Det er klart for dessert, men servitøren forteller at to av fem valg på menyen er utilgjengelige. Dermed blir det napolitansk iskrem, smakfull og silkemyk, til den ene av oss. Og baskisk ostekake med syltetøy av Avalon-plomme til den andre. Kaken er myk og kremete, men presentasjonen med en klatt syltetøy ved siden av synes vi er litt enkel.

Vi var bare to personer, og Avalon passer nok best for en gjeng på minst tre eller helst enda flere, så får man smakt på mer og kan velge fra hele menyen. Vi skulle ønske servitøren var mer aktiv og hjalp oss fra første stund med å sette sammen en meny som kunne passe to personer. Regningen kom på drøyt 3.300 kroner, noe som oppleves som i overkant mye. Men det gjøres spennende kunster på kjøkkenet, atmosfæren er behagelig, og kanskje skjer det justeringer fram til Nasjonalmuseet åpner i juni?

[ Boblende fantastisk gjennom et vilt hav av smaker (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen