Byløvene

Tommelen nesten helt opp for Hitchhikers mat-kit

To av rettene i Hitchhikers treretters takeaway-meny plukker vi veldig gjerne opp igjen en annen gang, men den tredje kommer vi til å kjøre rett forbi.

---

4

Mat 4

Meny 5

Veiledning 4

Prisnivå 5

Nettside: Hitchhiker.no

Bestilling: Amoi eller hent selv

---

Streetfood-restauranten Hitchhiker pleier å overraske, vri og vende på kjente retter, og de henter ofte inspirasjon fra Asia. Vi hadde høye forventninger til Hitchhikers mat-kit, et konsept flere restauranter har kastet seg på under pandemien. Opplegget er enkelt: Du får de klargjorte ingrediensene levert hjem og trenger ikke gjøre mer enn kanskje å varme dem opp før du danderer dem på tallerkenen.

Treretteren for to personer koster til vanlig 810 kroner, men vi var så heldige at den var på tilbud til 688 kroner. Den består av laksesashimi med rettichsalat og xo-smør, jianbing pannekakerull med confitert kylling, hoisinsaus og salat, og til sist grillspyd med spicy miso-marinert svinenakke og salat med tonkatsusaus.

Hitchhiker tilbyr flere retter som takeaway eller levert på døra. Dette er trerettersmenyen deres.

Nøttesmør med en smakfull vri

Rettene kommer levert i hver sine bokser, med ett stort rom i hver boks der de fleste ingrediensene ligger. Vi har tydeligvis hatt en sjåfør som har kjørt pent, for alt ligger likevel på plassen sin.

Vi må lete litt for å finne framgangsmåtene. De ligger på nettsiden, men ikke under treretteren vi har kjøpt. I stedet må vi gå inn på hver enkelt rett – de kan nemlig kjøpes som enkeltretter også.

Vi starter med laksen. Den eneste forberedelsen vi trenger å gjøre, er å varme opp smøret forsiktig i en kjele. En deilig umamilukt brer seg på kjøkkenet. Så legger vi de tynne lakseskivene på tallerkenene, heller smøret over, klemmer lime over rettichsalaten og spirene og danderer dem på toppen. Vi liker veldig godt kombinasjonen av det lune smøret, den kalde fisken og den sprø, kjølige og litt skarpe rettichsalaten. XO må vi google for å finne ut hva er: En sjømatsaus fra Hongkong laget på blant annet tørket kamskjell, chili, kinesisk spekeskinke, hvitløk og tørket reke. Nøttesmøret runder av den lille stramheten vi aner fra havet. Dette er skikkelig godt.

Sashimien har fått et helt spesielt nøttesmør helt over seg. Det er blandet med en asiatisk sjømatsaus kalt XO. Resultatet ble jubel i heimen.

And med mageplask

Så er det klart for andepannekakene. Vi titter på de kjøleskapskalde kjøttbitene og det lyse, myke skinnet og undrer oss over at det ikke står at anda skal varmes opp. Vi tar en sjefsavgjørelse og finner fram stekepanna for å få varme i fuglen og sprøtt skinn. Deretter er det bare å legge andeconfit og salat oppå pannekaka, rulle den sammen, toppe med hoisinsaus og hakkede peanøtter og til slutt dele den i biter. Vårløkpannekakene, det er én til hver av oss, er tykkere enn en vanlig crispy duck-pannekake og smaker ingenting. Vårløken viser seg bare som en svak grønnfarge. Det er i det hele tatt lite smak i denne retten og faktisk litt lite salt, etter vår smak. Saltsmaken kan vi justere med hoisinsausen, men så vil vi ikke at det skal smake bare hoisin heller. Vi hadde forventet en smakfull, liten vri på crispy duck, siden det er Hitchhiker som står bak, men den mangler. Og skal vi sammenligne med vanlig crispy duck, har vi smakt bedre før.

Jianbing pannekakerull med confitert kylling, hoi-sin og salat.

Forvirring som endte godt

Men vi har troen på siste rett, kushiyaki-grillspydene. Vi leser: «Spydene grilles på en varm grill eller i en panne i ca 10 minutter til de er gjennomstekte. Pensles med ekstra glace før servering.» Ekstra glace, betyr det at de skal pensles også før de stekes? Ut fra mengden glace i den lille skålen, satser vi på at svaret er nei. Men vent, det skulle vel være to skåler med saus her, både glace og tonkatsusaus. Vi har fått bare én skål med saus og i tillegg en skål med syltet ingefær. Sistnevnte står ikke på ingredienslista eller i oppskriften, og vi klarer heller ikke å se den på bildet av retten på nettsiden. Vi får improvisere. Vi legger kjøttet i stekepannen uten å gjøre noe mer med det og pensler det med glacen – eller er det tonkatsusausen? – når det er ferdigstekt. Sausen er søt og smakfull og passer godt med de andre elementene i retten. Kjøttet er mørt og fint. Ingefæren har vi lagt oppå salaten, og den gjør virkelig gode ting for helheten. Hvis det mangler noe her, så savner vi det i hvert fall ikke.

Vi var i tvil om framgangsmåten da vi tilberedte Kushiyaki, asiatiske grillspyd.

Hva med dessert?

I restauranten kan vi velge mellom flere småretter og sette sammen vår egen meny, og da er dessert en av valgmulighetene. Hitchhiker pleier å ha spennende desserter. Det husker magen godt nå. Derfor er det litt skuffende at dessert ikke er et tilbud når vi skal spise hjemme. Det er lov å håpe at de endrer på det.

Ellers skulle vi gjerne hatt tips til drikke som passer til, når vi først skal kose oss med en treretter.

Beskrivelsene av framgangsmåten for rettene synes vi halter litt. De kunne godt ha spandert på kundene en mer utfyllende beskrivelse, slik at man slipper å sitte og lure på om man har gjort noe feil. Det blir et usikkerhetsmoment som skaper frustrasjon og ødelegger for helhetsopplevelsen. Ellers er det et umiskjennelig Hitchhiker-preg over i hvert fall to av rettene, med gode, overraskende og komplekse smaker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen