At Berserk er nevnt i Michelin-guiden, er det overhodet ikke vanskelig å forstå

---

6

Berserk

Skovveien 15

Nettside/booking: www.restaurantberserk.no

Mat 6

Meny 6

Miljø 4

Service 6

Prisnivå 5

---

– Velkommen skal dere være.

Vi har trådt ut av høstmørket og inn i et lite lokale med trevegger og kokker som danderer retter med raske bevegelser. Sommeren 2020 gikk restauranten Bokbacka ut i evigheten. Den tradisjonelle nordiske matbaren forsvant for å frigjøre «den kreative galskapen» hos kjøkkenstaben. De ville la Bokbacka gå berserk.

– Ja, velkommen.

Sier den milde svensken foran oss igjen. Imøtekommenheten står i kontrast til det iskalde stålkjøkkenet som dominerer rommet. Kokkene ser på oss med store smil. Entusiasmen bobler. Det føles naturlig å starte med et glass med nettopp det. Berserks sommelier har funnet fram en engelsk musserende vin, Ridgeview, laget i Sussex. Vi får en liten innføring i temaet klimaendringer og engelsk vinproduksjon. Med mye smak i glasset er vi klare for første servering: tre vakre snacks-småretter.

En munnfull brioche med reke

Det aller første vi spiser på Berserk denne kvelden, blir en sprø, liten brioche med rå reker og løyrom. Vi ser storøyde på hverandre og fastslår at vi kunne ha spist bare dette hele kvelden. Retten er en fest av nøye avstemte smaker og teksturer.

Neste munnfull er en knasende sprø gresskarplate som er rullet sammen rundt myk gresskarmos med appelsin. Overraskende og friskt. Men vi synes andelever-retten er bedre: så mye smak og så vakker, der den troner på en steinstrand av kastanjer.

Så får vi en sprø terte med østers fra Stillehavskysten og et dryss av tørkede selleriflak på toppen. En deilig munnfull sjø som pirrer nysgjerrigheten.

Fra sjøen går vi i land. Til en tartar laget på oksekjøtt som er tørrhengt i 21 dager, servert med nori-tang, svart hvitløk og oksefettemulsjon. Konsistens, smak, kombinasjon. Det er altså så godt. Idet vi smaker pet nat-vinen sammen med maten, skjer det noe merkelig: Retten smaker plutselig lakris.

[ La Fable er et fabelaktig fransk brasseri ]

Risotto med fottråkket vin

Vinkelneren imponerer oss. Hun er kunnskapsrik, rolig og avslappet og kan sine viner så godt at hun presenterer dem på en annen måte for nabogjestene enn for oss. Ikke noe ferdigpugget manus her. Hun skjenker i en amerikansk hvitvin, Big Salt fra Oregon. Til den får vi krabbe med blomkålskum og stekt mandel. Nok en perfekt avstemt rett. At Berserk er nevnt i Michelin-guiden, er det overhodet ikke vanskelig å forstå.

Musikken virker like nøye utvalgt som vinen. Den bidrar, sammen med den oppmerksomme servicen, til en avslappet og hyggelig stemning. Det føles som å være hos venner.

Så renner det nok en amerikansk hvitvin ned i glasset, en saftig og fruktig Post Flirtation som er fottråkket i California. Den får selskap av en deilig rødbetrisotto med geitostskum, løyrom og knasende, puffet risottoris. Løyromen ser ut som et bjørnebær der den ligger midt i det hvite geitostskummet.

Godt er også brødet som kommer på bordet, bakt med den flere år gamle surdeigen til soussjefens bestemor. Rørossmøret har fått en spennende vri ved at det er blandet inn fermentert, tørket og knust gojibær.

Et grønt blad

Berserk tar oss til sjøs igjen. På bordet kommer en perfekt varmebehandlet kveite med tomat- og blåskjellsaus, der smakene flyter i hverandre med et lunt, rundt resultat. På toppen ligger et fritert grønt blad. Bladet både ser fantastisk ut og gir god krønsj til retten. En genistrek. Den hvite burgunderen Thomas Morey Bourgogne Chardonnay 2016 er eikepreget med mild smørsmak og er en god kompanjong til retten.

[ Schlägergården er i en klasse for seg ]

Venteretten wasabi-marshmallow-is med eplegranité er en frisk innertier, og vi får rensket opp i munnhulen til kjøttretten, et perfekt stykke lam der skinnet er knallsprøtt. Det serveres med misopuré og sennepsfrø som knepper når vi tygger på dem. Vi takket heldigvis ja da den sprudlende kokken spurte om vi ville ha ekstra saus. Sausen er så god at vi skulle hatt skje.

Til dessert får vi hvitløksfudge på mazarinbunn. Det er en uventet avslutning, men det er utvilsomt å gå berserk, og det er utført på beste måte. Med en overraskende petit four, der den ene typen konfekt er nydelig og den andre bare rar, legger skuta til kai.

Dyrt, men ikke dyrest

Prismessig er Berserk helt klart i den kostbare enden av skalaen, men dette er likevel ikke blant de aller dyreste restaurantene i Oslo. For en full meny betaler du 1.390 kroner, pluss 1.100 kroner for vinpakke. En liten meny koster 890 kroner, og med vinpakke må du legge ut 690 kroner til. De har også en juicemeny til henholdsvis 650 og 450 kroner.

Noen restauranter fester seg i hukommelsen. Berserk er et sånt sted. Det er en akkurat passelig dose villskap til at vi er spente før hver eneste rett. De ikke bare overrasker i sine krumspring, men lander også trygt på beina.

[ 17 gode steder å spise lunsj i Oslo ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen