5
Grand Café
Karl Johans gate 31
Tlf 23 21 20 18
Mat: 5
Meny: 4
Miljø: 4
Service: 5
Prisnivå: 4
Ikke siden høsten 2016 har Byløvene vært på ærverdige Grand Café. Det vil si, det som var ærverdige Grand Cafe. Forvandlingen til det moderne, har tatt bort mystikken og ærbødigheten. Noen tastetrykk og vi hadde bord til lunsj. Det kunne vi spart oss.
Les også:Derfor gråter jeg ikke over at Grand Café legges ned.
Minnene om den kvelden rett etter åpninga sitter fortsatt i. Etter nesten halvannet år med lukkede dører hadde Grand Café åpnet igjen for publikum. Det er sjelden man har så store forventninger til et måltid og til en opplevelse ved et bord, som vi hadde den gang. Det var et historisk mageplask. Det er ikke ofte Byløvene henger ut arbeidsfolk, men den kvelden sto servicen til 1. Og det var så vidt man kunne høre hverandre over bordet på grunn av skandaløs akustikk. Maten var likevel svært oppløftende. Det var den også nå.
Les også:Historiske Grand Café er åpnet igjen. Bli med inn!
Med utsikt til Stortinget og med visshet om at partiet Venstres beste hjerner jobbet på spreng for å finne en løsning på den særnorske bomkrisa rett nede i gata, satte vi oss til bords. Vår svenske hyggelige kelner er kjapt på pletten med menyer og spørsmål om drikke. Det er lunsj, så vi holder oss til mineralvann. Dessverre, for sola som har kommet tilbake på gjestevisitt innbyr til en ekstraomgang med sommer og hvitvin. Men ventende jobbmøter står i veien.
Les også:Ingen Grand nyåpning
Under oss er det tjukke tepper, som må være lagt der nettopp på grunn av akustikken. Oppussingen i 2016 kan man diskutere smakfullheten av, mye av Wienercafe-følelsen er borte, men noe gikk åpenbart galt når det gjaldt lyd og klang. Men lokalet er fortsatt en storstue. Litt for stor. Ikke mye av stua brukes denne formiddagen midt i høstens jobbetid og valgkamp. Ute på Grands uteservering er det hektisk, det er det også i gatene, men inne er det stille. Urovekkende stille sett fra drivernes side. Lunsjgjestene må konsentreres i restaurantens østlige hjørne ut mot de folkevalgte. Salige Ibsens ånd henger så visst ikke lenger i lufta.
Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her
– Det var tunge valg, kommenterer løvinnen etter å ha kikket på menyen. Hun så for seg en lett lunsj, en salat. Det blir det ikke, selv om Skagensalat, avokado på rugbrød eller blåskjell kunne vært gode alternativer. Hun faller for en steak sandwich. Løven fortaper seg umiddelbart i schnitzel av kalveentrecote. Ekte wienerschnitzel, østerrikernes store stolthet. Om ikke Grand har holdt stilen, kan vi i hvert fall drømme oss bort på tallerkenen. Ekte kalveschnitzel er for sjelden vare her hjemme, og tilbys nesten utelukkende med svinekjøtt.
Maten kommer fort og godt. Schnitzelen serveres med selleriremulade, ansjossmør, deilig potetsalt vendt i mild sennepssaus, erter og selvsagt en sitronbåt. Riktignok skal fileten bankes flat, men denne blir litt i tynneste laget og sliter med å hevde seg i kampen mellom de panerte sidene. Det blir litt for mye skorpe, men summen av retten er absolutt god. Og ikke minst er følelsen riktig. Biffsmørbrødet på en fet skive luftig landbrød på den andre siden av bordet treffer også godt, om enn med litt mye bløt løk til. Men det er mest en smakssak.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Softis?! Det er søtt. Men vi orker vel ikke dessert?
Heller ikke gulrotkaka på menyen frister egentlig og virkeligheten der ute kaller, men når vår stadig hyggelige kelner nevner kokoskake med tropisk frukt som dagens dessert, slår vi til. Hakkede jordbær og hele bringebær, mascarponekrem og mango- og ananassorbé er friskt og passe mektig til lunsj. Sammen med gode doser både vann og kaffe, er det to fornøyde løver som kan gå tilbake til dagens dont.
Grand Cafe har kanskje ikke revansjert seg helt med dette, oppussingen har revet med seg en x-faktor av kultur og kontinuitet. men vårt inntrykk er definitivt blitt bedre. Dette er tross alt en flott ramme for lunsj – kjapt, god service og med et kjøkken som holder høy standard.
