5
Oslo Street Food
Torggata 16, Oslo
Åpent fra 11 til 03.30
Mat: 5
Meny: 6
Miljø: 5
Service: 5
Prisnivå: 5
– Jøss, se så mye folk. Dette har det åpenbart vært behov for, utbryter byløven med munnen full av and og chips. Inn dørene raser det folk. Unge, gamle og ikke minst mange mammaer i permisjon. Mange skuelystne, alle sultne, flokker seg til de 16 minirestaurantene og en håndfull barer.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Finner du ikke noe du liker her, er det du som har et problem. For her er det virkelig noe for enhver smak fordelt på 1.800 kvadratmeter. Nærmest til alle døgnets tider. Thai. Filippinsk. Karibisk. Gresk. Dansk. Mexicansk. Fish & Chips. You name it. Hele verdenskjøkkenet er representert. Foruten det norske, da.
Foto: Siri Øverland Eriksen
Oslo er en by i verden, og er absolutt del av den internasjonale trenden med street food. God og kjapp mat for en hektisk, moderne kultur. Ute på Vippetangen har Vippa forført byen i noen år, det samme har alle matvognene som har stått parkert på torg og gatehjørner. Maten skal være røff og rammene enda røffere. Jada, det er en stylet, designet og skapt kultur, det er utstudert shabby, men innholdet – maten – glitrer.
Gatematen har tatt steget inn i varmen i det som lenge burde vært en storstue for byen med sin plassering ut mot Arbeidersamfunnets plass. Bygget vil bli en portal til nyoppussede Torggata og Grünerløkka. Torggata bad er borte, men nå kan endelig huset fra 1920-tallet igjen fylles med mennesker og liv. Oslo Street Food vil bli en magnet for hele området. Med kapasitet til nesten 1.000 gjester, vil det bli populært også fordi det alltid vil være plass. Et sted det vil være mulig å ramle innom. Og maten er god, kjapp og fornuftig priset.
Foto: Siri Øverland Eriksen
Vi testet noen av rettene, egentlig i blinde. For hvor skulle vi begynne? Vi valgte litt på måfå, men lunsjsulten gnog og en av løvene falt for sommerfavoritten, en gresk gyros. En kjappmatvariant som absolutt burde være mer tilgjengelig. Svinekjøtt i terninger stekt på spidd, chips, løk, tomat og tzatziki i pita. Knallgodt, rett og slett, og et friskt pust etter mange år med burgerdilla. Den andre løven døyvet sulten med chips og and i kremmerhus fra Duck It. Saftig, fett og med sting i sausen.
Foto: Siri Øverland Eriksen
Den strategisk plasserte Japan-boden fristet med varianter av dette kjøkkenet man ellers ikke får tilbud om i Oslo. Onigri, donburi og okonomiyaki er noe mer ukjent enn sushi, for å si det forsiktig. Sistnevnte betyr grovt oversatt «som du vil ha den» og er en slags pannekake med kål som særlig er utbredt i Hiroshima, men her serveres den Osaka-style med flortynt bacon, vårløk og et par svært bestemte sauser. Den ene en slags tyktflytende Worchestersaus og en syrlig majones. Eksotisk og gøy variant, som ikke falt helt i smak (ganeproblem, ikke håndverket), men som er verdt å nevne fordi den så godt illustrerer bredden i tilbudet.
Falt i smak gjorde derimot de tre tacoene fra Hot Hot Harmonica (kjent fra Vippa). Svineribbe og fersk koriander servert på lefser som i motsetning til det man for ofte får, ikke var gjennombløte av saft fra kjøtt og dressing.
Den ene byløven var tøffere enn den andre og ga seg i kast med standardøvelsen dansk smørbrød. Roastbiff og remulade på rugbrød. Bak disken vanket det to helt nyankomne, pære danske og blide medarbeidere. De hadde, i likhet med flere involverte i Oslo-prosjektet, erfaring fra Copenhagen Street Food på Papirøen i København. Den sjarmerende dama hadde kun roastbiff å by på grunnet noen små innkjøringsproblemer, men lovet at fleskestek og reker snart skulle være del av tilbudet. Får man skikk på redskapen, for trekniv fungerte dårlig på kjøttet, kan smørbrød til 75 kroner bli attraktivt også for dem som er litt eldre enn de unge og hippe i primærmålgruppa.
Løvene tørket seg fornøyde og mette rundt munnen. Hva med en overdådig bubble waffle fra Hongkong til dessert? Ikke sjanse. Neste gang! Ja, for alt tilsier at man kommer tilbake. Street Food Oslo vil garantert være byens store matsnakkis i 2019 med noe for enhver smak.