Fransk fullrigger

5

Brasserie France
Øvre Slottsgate 16
Tlf.: 23100165

Mat: 5
Meny: 5
Miljø: 6
Service: 5
Prisnivå: 4

I det siste har det rast en debatt i andedammen etter at en restaurantanmelder i en annen avis ble beskyldt for ikke å vite forskjellen mellom en bistro og et brasseri. At begge begrepene har rot i fransk matkultur hersker ingen tvil om, men bistroen er gjerne liten, enkel og lokal, mens et brasseri er større og med langt bredere tilbud av både mat og vin i en romslig atmosfære. Det hersker ingen tvil om at Brasserie France er et brasseri, og ikke bare i navnet. Nærmere en fransk fullrigger enn restauranten midt i sentrum av Oslo kommer man ikke på norsk jord, og det til tross for en betydelig vekst av franske spisesteder i så vel tradisjonell som moderne forstand.

Brasserie France er et restauranthus med mange rom over flere etasjer, og med skyhøy trivselsfaktor langs veggene med de sammenhengende lærbenkene og små hvitdukede bordene som på ekte fransk maner må trekkes ut for den som sitter innerst. Og der vil man jo helst sitte, med utsikt over det hele, et rikt sortiment gjester, servitører som løper i et kontrollert kaos og vognen med oster og desserter som særlig på kveldstid skrangler sjarmerende over de brokete flisene på gulvet. Og ja, Byløvene har ingen problemer med å svelge illusjonen av å bli transformert til Paris’ brede bulevarder gjennom en restaurant som spiller sin rolle til perfeksjon i alle ledd. Det gjelder også maten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De fleste forbinder Brasserie France med kveldsmåltider i full mundur, med østers og kalvelever, fois gras og store saftige entrecôte-stykker. Men det skal vise seg at Brasserie France også har en av byens bedre lunsjer. Byløvene blir ikke skuffet over en meny som både er rikholdig og for enhver smak. Man kan velge den sammensatte menyen som gir et fransk tverrsnitt med «galette»-pannekaker med reker og krabbe, valget av torsk eller kylling med trøffelsaus og som ost eller dessert som avslutning. Her er også skalldyrtallerkenen tegnet ned på krittavla, men med gradestokken stilt inn på høst frister det imidlertid med noe varmt til å begynne med. Stort franskere enn løksuppe blir det ikke, og retten kler både stedet og dagen. På bordet kommer en suppe med fantastisk kraft og smak, med en konsistens på loff-»lokket» og den gratinerte osten som gir akkurat riktig «motstand». Porsjonen er også såpass liten at den ikke metter øynene, og er i så måte helt perfekt som forrett for den som er sulten på en større lunsj. Det ville riktignok blitt for mye med en Croque monsieur i etterkant, en av flere typiske tradisjonsretter som utdyper den helfranske menyen både på dag- og kveldstid, men dagens fisk (315 kroner) er lett nok, mens bordvennen som har startet med krabbesalaten – hvor hovedingrediensen kommer fra Hitra – blir litt skremt med tanke på at en tartar (175/285 kroner, avhengig av størrelse) venter i etterkant.

Les også: Knall i Kvadraturen

Krabbesalaten (160 kroner) med pimentos og fennikel er et helt måltid i seg selv, rikelig med krabbekjøtt, gode smaker og lette sting av sterke smaker. Men en tartarelsker sier ikke nei uansett hvor mett man er. Igjen en klassisk rett som man kan velge å røre selv eller å la servitøren foreta denne operasjonen som slett ikke alle ser estetikken i. Kjøttet er nydelig og akkurat så rosa som det skal være, løk, rødbeter og kapers kommer i rikelige mengder og når eggeplommen er plassert er det tid for en liten smak sennep til å piske det hele sammen. Det kan ikke slå feil.

– Smaker det? Servitøren kvitrer i forbifarten, med et øye på hver finger og et brett i hver hånd. Åpenbare stamgjester, som det er mange av på Brasserie France, får samme service som folk som åpenbart har ramlet innom for første gang, og som storøyd ser på speilbilder, glass og pusset messing og lurer på hvorfor i all verden de ikke har oppdaget dette stedet før, særlig siden det ligger på terskelen til Karl Johans gate. Vinlistene er også mer enn tilfredsstillende, med godt utvalg på glass av både hvitt og rødt og særlig innen dessertviner. Anbefalingen av en Chateau Bolaire 2014 fra Bordeaux, den rimeligste fra området på listen, er fin match til Byløvenes måltid, fyldig, lett tobakkspreget med flust av røde bær. Den er også en sympatisk anbefaling fra servitøren siden han lett kunne valgt en dyrere vin. Brasserie France er riktignok ikke det billigste stedet i byen, men maten og atmosfæren er vel verdt prisen som uansett ligger langt under hva det koster å reise til originalene i Paris. Faktisk er sjansen stor for at Brasserie France matcher dem også hva gjelder opplevelse.