Byløvene

Bass på!

Vi snur opp ned på rekkefølgen og konkluderer først: Sett deg i baren!

populær: Energisk, sjarmerende, velsmakende og passe rocka.

5

Thorvald Meyers gt. 26. Tlf: 482 41 489

Mat: 5

Meny: 5

Miljø: 5

Service: 5

Prisnivå: 5

– Sorry, det er fullt. Den litt bøse «hovmesteren» ristet myndig på hodet. Streng, og kledelig arrogant, men rettferdig. Selvfølgelig skulle vi bestilt bord, men det er jo juli, er ikke alle på ferie? Men i den lange baren var det plass til én rumpe, og når en velvillig pike flyttet veska fra en annen taburett, var det plutselig plass til oss begge. Lite visste vi at det var husets beste plasser, med utsikt til utsøkt barhåndverk, guttaktig sjarm og et sjeldent back stage-innblikk i kokkenes arbeidsforhold.

Lokalkjente på Oslos stadig vekk hippe Grünerløkka, har fått skjerpet interessen for dette hjørnelokalet helt øverst i Thorvald Meters gate gjennom en lang vinter. Gråpapiret i vinduene lovet åpning av Bass i mars, men det ble nesten sommer før dørene åpnet. Det var visst noe med et ventilasjonsanlegg. Den stinne brakka denne julikvelden tydet på at vi ventet på noe godt.

Alle minner fra thairestauranten som i mange år lå i lokalet er pusset vekk. Veggene er strippet ned til muren og pyntet med ironisk kunst. Alt annet av stoler og flater er veldig svart og stramt. Unntatt stemninga, som er lett, ledig og tilbakelent. Det hjelper selvsagt på at det er sommer og livet i landet er lett å leve, men Bass har en atmosfære, en x-faktor, som ikke bare handler om det. Kanskje er det den svært oppkneppede, psykedeliske olaskjorta til barmannen som sender gode vibber. Noe er det i hvert fall.

Det er en erfaren og mat- og vinfaglig sterk gjeng som står bak Bass. De har bakgrunn fra en rekke sentrale Oslo-restauranter, men som har i Bass fått sitt eget sted. De fire gründerne er alle på jobb denne kvelden. De koker, tørker manisk glass, mikser drinker, serverer og skjenker vin i et vanvittig tempo. For oss i baren, som har utsikt rett inn til kjøkkenet, er det gøy bare å følge med. Opplevelsen bak oss i restauranten er nok ikke like hektisk.

Les også: Slik kom margarinen til Oslo

Menyen er kortfattet, og vil sikkert variere med sesongene. Den bryter med tradisjonell måltidsstruktur og kler stedet. Bass er ikke restaurant, den har ikke spiseplikt og er vel så mye en bar med mat. Menyen har noen små snacksvarianter som passer som følge til et glass eller to, og den byr på sju retter (ment for deling) som kjennetegnes mest av den befriende mangelen på overbygning eller retning. Det var ikke noe å lure på, vi ville prøve alle sju. Vi falt også for østersanbefalingen og det kom en bolle fritert kylling med kimchimajones inn fra høyre som en slags bonus. Det lovet godt.

Østersene fra Normandie var perler for svin. Ingen av oss er dedikerte tilhengere. Men mannen med den uhyrlige skjorta og det gode smilet hadde på nulltid vunnet vår tillit, og vi lot han bare ta oss med. En cremant i glasset og vi var i gang. Først i sjuerrekka var limemarinert kveite med avokadokrem og kapers. En var rett, der stjernen i kveldens show, presenterte seg umiddelbart: Den gode råvaren.

Den milde linja fortsatte litt skuldertrekkende med neper i en bagna cauda-saus (olje, hvitløk, ansjos). Pannestekt makrell, med kanskje i overkant mild agurksalat og irriterende sennepsfrø som skvatt unna tennene, var mest en påminnelse om hvor godt makrell faktisk er. Som drikke til fisken mente mannen vi burde ha en halvtørr Riesling. Vi skvatt til. Halvtørr? Slapp av, det er dritgodt, sa han avvæpnende. Han hadde rett. Så da han anbefalte en drink til den knivkuttene flatbifftartaren med cæsarsaus, kunne vi bare strekke armene i været og overgi oss. «Det kan ikke gå galt» sa han og blandet vermut og et arsenal sherryer. Perfekt følge til kjøttet. Spist deiligere tartar? Neppe.

Og på dette nivået fortsatte måltidet. Kremet spansk chèvre med pannefrest nykål, ristede nøtter og honning? Gravet and med appelsinvinaigrette, reddik og sylta fennikel? Ribbe og rabarbra der syre og fett balanserer perfekt? Mat av høy klasse. Og med snittpris på under hundrelappen, ble vi mette for lite.