4
Habibi Café
Storgata 13
Tlf.: 22170201
MAT 5
MENY 4
MILJØ 4
SERVICE 3
PRISNIVÅ 5
– Det var skikkelig slagkraft i de kyllingvingene, det er like før man letter, sier Byløven mens han rensker det siste beinet for saftig kyllingkjøtt krydret til vingespissene.
Smakene er det ingenting i veien med når kjøkkenet er fra Midtøsten, og det er heller ingenting å utsette på rausheten på Habibi Café, en av de virkelig genuine traverne i Oslos restaurantverden. Habibi er også blant de få stedene som gjennom en årrekke har servert genuin arabisk mat i Oslo i serveringer som skapt for å sitte mange rundt, og det er da også blitt et yndet sted for samlinger over middag etter jobb, for vennemiddager eller andre selskaper som krever en større sosial takhøyde.
De siste årene har Habibi vært litt på flyttefot, etter at hjørnegården i Storgata der de opprinnelig hadde tilhold ble omgfattet av byfornyelsen. Da ble også det trange, tette og intime lokalet forlatt, og med det noe av den opprinnelige atmosfæren som var ett av flere trekkplastre med Habibi som restaurantkonsept. Nå har stedet fått endelig tilhold på gateplan igjen, inne i Strøget-passasjen ved siden av baren Angst. Det burde ikke skremme noen, men den intime, fortettede atmosfæren har de ikke greid å gjenskape her heller. Maten derimot, den er en uforandret hvitløksdelikatesse med alt som hører det arabiske kjøkkenet til, hummus, baba ganush, allskens plukkemat som spises med hendene eller med en klype brød, kjøttgryter og grillspydet som ellers lyder navnet Gaza-kebab. Det stiller andre steder som tar kebab-ordet i munnen i ytterste forlegenhet.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Foran Byløvene denne kvelden står så mange små skåler og fat at nabobordet må tas i bruk, og alle er de mer enn posjonsfulle med diverse varianter kjøttretter, bulgur, aioli, hvitløksdynkede pita, auberginer og annet. Jo flere du er som deler, jo flere retter får du på bordet. Og slagordet til Habibi, «skapt for å deles», har de i behold. Mye smak, mye mat og tildels mye folk også på en helt vanlig hverdag. Siden det ikke er fredag eller lørdag, så står det ikke magedans på programmet denne kvelden. Er det derfor servitøren er så potte sur?
Man kan begynne å lure. Eller, hadde han enda vært «sjarmerende» sur på den måten som enkelte servitører kan være, som gjør at de framstår som en del av stedets underholdningsverdi? Neida, vår mann er helt uinteressert, og kunne like godt stått og dirigert trafikken ved en veisperring en regnværsdag. Helt tilforlatelig slår han ut med hånda mot et par nakne, brune bord med enkle stoler rundt, som om det ikke vedkommer han i det hele tatt hvor han plasserer gjestene. Menyene klaskes på bordet uten et ord, og et par forsiktige spørsmål om hva han anbefaler eller hva man for eksempel kan kombinere en bestilling meza med hvis man vil forsøke seg på flere retter, utløser knapt stumme spørsmålstegn. Da blir det meza, Midtøstens svar på tapas.
Byløvene bestiller for øvrig øl, som er passende drikke til en variert mengde retter og smaker, men det finnes også gode viner på kartet som er laget i de samme regionene som maten kommer fra. Og rettene kommer i et dundrende tempo, som betyr at meza er det foretrukne valget til de fleste gjestene, mye ferdiglaget på forhånd bortsett fra kjøttrettene som kommer varme. Det eneste som er raskere enn maten er representanter for hordene av rosa sykkelbud som har inntatt Oslo, og som er innom Habibi i ett sett for å hente nye forsyninger som sykles ut til cateringkunder. Det er både fascinerende og litt forstyrrende.
Byløvenes meza-utvalg er bredt, med både lam og okse, og med grove kofta (kjøttboller) blant høydepunktene i tillegg til salater og ulike oliven- og kikertpureer. Det er sosial mat, som kan diskuteres i seg selv og som man kan snakke seg rundt og over. Lokalet er derimot ikke så mye å snakke om. Fotografier og andre bilder fra Midtøsten er hengt opp uten øyensynlig mål eller mening, og det nærmeste man kommer magedans er en plakat med Edvard Munchs «Madonna» i et hjørne, en fremmedartet bestanddel i et restaurantrom som mest av alt ser uferdig ut, med usjarmerede interiør og grelt lys, Heldigvis er nesten alle bordene opptatt, praten går livlig og kummen, hvitløk og chili krydrer luften slik at omgivelsene ikke roper på oppmerksomhet.
Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her!
– Det er imponerende av kokken å holde kvaliteten oppe når både omgivelser og kolleger ikke akkurat oser av overskudd, fastslår Løvinnen mens hun strekker hals for å forsøke å få øye på stedets helt i det åpne kjøkkenet.
Kokken serverer dessuten så mye mat at det er plent umulig å spise alt uten at det går på helsa løs, selv så godt det er. Når bordet er ryddet for stentøy og glassene er tomme, har ingen av byløvene det helt store behovet for dessert. ikke mer å drikke heller. For øvrig er det ingen som spør oss om noe i det hele tatt, ikke drikke og i hvert fall ikke en søt avslutning, ikke engang en liten Baklava. Vår servitør har med andre ord ikke hørt uttrykket mersalg. Det gjør ikke noe. Vi er gode og mette, og drømmer gjerne om Habibis meza hver dag som helst. Og regningen? Den kommer like fort som maten, lagd ferdig på forhånd den også?
Les også: Vi blir småsjarmert hos Urban eatery i betongklossen på Solli plass