5
Fjøla
Østbanehallen, Jernbanetoget 1
Tlf: 21 52 52 80
Mat 5
Meny 5
Miljø 5
Service 5
Prisnivå 5
– Utrolig teit! Den har jo alltid ligget akkurat her, hvor har’em fløtta henne? Den smått svaiende damen i døråpningen banner så det lyser langs takhvelvingen i de klassiske lokalene, før hun tramper demonstrativt ut. Det er åpenbart ikke alle som har fått med seg at McDonalds ikke lenger har tilholdssted i det kanskje vakreste rommet i Østbanehallen. Hun skulle bare visst hva hun gikk glipp av, og antakelig hadde hun likt det veldig godt. Fjøla serverer ujålete og god husmannskost, men med små hint av kokkekunst som avslører at den unge kjøkkensjefen Christian Rødseth – som allerede før fylte 25 år har vært med å innkassere verdensmesterskapstitler i kokkefaget – har ambisjoner og retningssans. Den går for øvrig sørover, retning Frankrike og Italia. Eller til norske fjordarmer og gårdsbruk, alt ettersom.
Fjøla er det første du ser på venstre side når du ankommer Østbanehallens hovedinngang fra Jernbanetorget. Her ligger uteserveringen som også har full meny, og i de kanskje staseligste lokalene som ligger rett innenfor inngangen til det som var de gamle vognhallene på Østbanestasjonen, ligger hovedrestauranten. Hele Østbanehallen er forresten et sted som har løftet seg fra å være en grenseløst utrivelig og kjededominert gjennomgangssone, til å bli et lekkert og moderne mekka for mathungrige, med alt fra sushi og burgerrestauranter til godt tilgjengelige italienere, gastropuber og kaffehus. Det ene stedet serverer til alt overmål «Elvis Presley Burger», og lokker med det som en «once in a lifetime»-opplevelse. Etter kalorimengden å dømme når man leser om ingrediensene, kan det kjapt bli det siste man opplever også.
Byløvene går ikke dit. Vi går på Fjøla, som minner om en mellomting mellom en sentraleuropeisk wienerkafé og et hypermoderne spiserom i Central Station-stil. Menyen er liten, men utsøkt, og nå på sommeren er blåskjell med «pottit», kyllingsalat, 300/600 gram reker eller andelår fra Holte gård blant rettene som frister når sola ikke innbyr til Elvis-mat. Mye frittgående mat, med andre ord, men hva som egentlig skjuler seg bak stedets slagord «frittalende mat og drikke» er ikke like godt å si. Visst kan man bli frittalende av godt drikke, som er ivaretatt på beste vis på Fjøla hva gjelder utvalg av vin, bobler og øl, og prisene er absolutt ikke avskrekkende. Det er heller ikke prisen på de ulike rettene.
Byløven velger den dyreste fra à la carte-menyen, en Havsalat, som er en lun skive landbrød toppet med hummer, sjøkreps og kveite og gratinert med Hakeliost. Skiven kommer på det man trygt kan kalle en seng av friske salater, løk, reddik og annet som knaser akkurat slik det skal gjøre. Det kunne godt vært litt mer reker og fyll for 219 kroner, men den metter uansett akkurat passe til at man får plass til stedets ostetallerken eller et stykke rabarbrapai med kanelis, godt karamellisert og med smak av sommer. Alt er enkelt, men med den lille berøringen av utsøkt kvalitet og de beste råvarene løfter smaken mange hakk. Havsalaten er for øvrig en av rettene som ikke serveres på en fjøl, altså stedets konsept som hinter til de rustikke brødskivene og de store fjølene som kan bære både oster og spekemat, eller stedets mest populære rett, Fjølaburger. Den kan du få med cheddar eller den norske moteosten Kraftkar som «lokk». En saftig burger langt unna de som kom på samlebånd ut av de samme lokalene for noen måneder siden. Nå kommer de i en matpakkelignende servering med «pommes» i skåla ved siden av. Kanskje er det sånn at man kan bli rent frittgående av maten på Fjøla?
Fjøla er lett og umiddelbar å like, og det er ikke bare på grunn av den høye og fine stemningen under taket og under de buede vinduene, det er også på grunn av kjøkkenets åpenbare tiltro til at de har en meny og en sammensetning av retter som holder vann. Til middag kan mange av dem fås som en satt meny, en «Fjølas 5-retter» til 795 kroner, eventuelt som 3- eller 4-retter, da uten for eksempel ostetallerkenen, som består av et utvalg norske oster i gradene fra mild brie til, ja nettopp, Kraftkar. Det er prisverdig at kortreist er velreist på norske restauranter, men det er også lov å si at man begynner å bli kraftig lei av Tingvollost, som ser ut til å ha fått ostemonopol på de bedre norske spisestedene. Det er kanskje lov å drømme seg tilbake til en tid da norske restauranter hentet osten fra europeiske land med større variasjon i sorter og smak?
Det er en bagatell, Fjøla kommer rekende med alt stedet lover. Betjeningen er hyggelige og kunnskapsrike, og nå på sommeren byr de også på en stor uteservering på Jernbanetorget. Den blir påfallende anonym i forhold til de flotte lokalene på innsiden og ser mest ut som en samling stoler og bord på et torg. Men når fjøla lander på bordet, blir himlingen høy også utendørs.