5
St. Hanshaugen Parkservering
Ullevålsveien 28
Tlf.: 41296164
Mat 4
Meny 4
Miljø 5
Service 5
Prisnivå 5
Snippesker har vi hørt om, og vi vet hva en snipp er, så kanskje betyr nedsnippa noe sånt som uhøytidelig. Det er uansett ikke mange hvitsnipper å se denne ettermiddagen på St. Hanshaugen, byens mest klassiske uteservering, og fortsatt en av de hyggeligste. I en tid da alle kafeer, restauranter og barer med et snev av næringsvett har kjempet seg til plass på fortau, i parker og langs havnepromenader, er det lite som slår opplevelsen det er å klatre opp til ett av byens høyere punkt og sette seg på den klassiske hvite uteserveringen på «Hauen».
At de åpenbart har gitt kjøkkenet et løft, er i år nok en årsak til å ta veien dit restaurant Hasselbakken en gang i verden tronet utover byen i dragestil og med ekteparet Bentzen over grytene – før bygningen brant ned i 1936. Med andre ord er det tradisjonsrik grunn kokketeamet bak Lokk nå har overtatt, uten at uteserveringens årvisse stamkunder vil føle seg helt fremmedgjort av på grunn av kokkeskiftet.
Lokk startet bokstavelig talt som et suppekjøkken i Torggata, men har utviklet seg til å bli et utpreget populært sted med husmannskost og moderne bistromat. Denne kompetansen har de tatt med som et minimum opp på St. Hanshaugen, der de har satt sammen en liten meny bestående av kjente travere. Men selv om det er noe så enkelt som to typer pizza, en burger, pølsetallerken, «Rekeblings» og sommertallerken som i tillegg til en dagens salat utgjør menyen, er kvaliteten på maten påtakelig bedre enn sist Byløvene forsøkte å spise middag høyt hevet over Ullevålsveien.
Byløvene kjenner Lokk, og var derfor optimistiske allerede i bakken på vei opp til sommerens første møte med St. Hanshaugen Parkservering, som ligger perfekt plassert ved siden av den store utescenen og skuer utover Oslo. Med et visst værforbehold har stedet åpent fra 12.00 til midnatt, og utover solrike ettermiddager fylles det raskt opp. I bakhodet murrer minnene om tjukke, uspiselige deiglefser av noen pizzaer eller kyllingspyd som var så tørre at pinnene de var tredd inn på framsto som det møreste på tallerkenen. Nå derimot, en smørblid, ung servitør er det første som møter oss, og det lille menykartet viser seg å være ganske så fyldig når det kommer til drikke på flaske. Gode vinvalg i tillegg til «Hauens» enkle hvite og røde i glass, og pale ale, stout, lager og IPA frister fra ølseksjonen. Frydenlund på fat til 69 kroner er sympatisk, mens diverse tobakksvarer, is og snacks skal holde på folket så lenge temperaturen og tålmodigheten tillater.
Stedet i seg selv har ikke forandret seg nevneverdig. Bordene og benkene er spredd utover platået, og kan huse 200–300 på det meste. Noen markiser skygger for sola eller duskregnet på utvalgte bord, det gror friskt og fargerikt i blomsterbedene og de norske flaggene vaier i vinden over lave murvegger. Det er hvitmalt mur og så enkelt som det bare kan få blitt, men med utsikten mot parkens grøntområder og med trekronesus på alle kanter så nær som i den sydvendte utsiktsretningen, slår denne uteserveringen det meste når det gjelder beliggenhet. Da kan alt annet være befriende enkelt, uten påkostede designerstoler, fancy utegriller eller DJ-er i krokene. Det betyr ikke at det ikke foregår ting på haugen. Her arrangeres det quiz, det er mulig å leie deler av lokalet til egne formål og konserter, og arrangementer vil inntreffe rett som det er. Men på en vanlig ettermiddag i sola trenger man ikke mer enn det som glitrer i glasset og en litt sterkt krydret pizza.
Eller «Sterk salami og rødløk» som den heter. Det andre pizzavalget er «Vikingskinke og sjampinjong». Begge kommer med sprø og løvtynn bunn og med gode, knasende smaker og krydder som gjør at en pizza delt på to fort kan bli i minste laget. Byløvene forsøker derfor en Parkburger også. Krydret kjøtt, estragonmajones og tomatsalsa som kommer servert med stekte potetbåter. Blir det for massivt anbefaler vi for eksempel at potetene byttes ut med salat, for også i dette beddet har det skjedd en forbedring. Salaten er rett og slett et varp, med solrik tomat og sprøtt grønt med dressinger til som også kan kjøpes som tilvalg.
St. Hanshaugen Parkservering gir deg sommeren ved første møte. Servitørene er oppmerksomme, slenger innom med en «smaker det?» og slår av en prat med den solslikkende «sjøulken» som har benket seg over to stoler ved den ene lave veggen, med pipe og avis på baklomma. Stamgjestene er åpenbart de samme som tidligere år, men for oss som forlanger litt mer er et godt kjøkken nettopp den magneten som gjør at veien opp til kongen på haugen føles lettere og mer fristende enn på mange år.