Byløvene

Youngstorgets matbasar

Kaller man et spisested Taverna'n, vil man være på lag med folket. På arbeiderbevegelsens eget torg kan det ikke bli feil.

Dagsavisen anmelder

4

TAVERNA'N

Youngstorget 1.

Tlf.: 40017437

Mat: 4
Meny: 5
Miljø: 5
Service: 4
Prisnivå: 5

Glem vinflasker med bastmage og greske salater med så mye olje at det er påbudt med redningsvest. Taverna’n på Youngstorget i Oslo er verken pittoresk eller knyttet til en viss folklore slik det greskættede navnet kunne antyde. Derimot er det et spise- og drikkested med grov moderne design og en italienskpreget meny som løfter fram pasta og tradisjonelle kjøttretter, men også klippfisk og ikke minst pizza, som her i huset kommer på fjøl og lyder navnet «skorpe». Kjølig nordisk med et anstrøk italiensk rustikk, med andre ord.

Det pleide å ligge et apotek i disse lokalene som har sett alle demonstrasjoner, mønstringer og 1. mai-tog i nyere tid drive forbi på torget som ble anlagt med basarhaller for drøyt 150 år siden for å avlaste Stortorget som handelssted for grønnsaker, fisk og kjøtt. Siden flyttet politiske partier, fagorganisasjonene og andre inn på flankene. De siste årene er serviceinstitusjoner som posten og nå altså apoteket fordrevet av tida selv, og inn kommer tappekranene. Teller man med restaurantene som ligger i Folketeaterpassasjen, er Youngstorget et nytt eldorado for byens voksne uteliv, side om side med de svartkledde som smyger seg mot mer rocka steder som Mono.

Overraskelsen for førstegangsbesøkende på Taverna’n er hvor stort dette tidligere apotekerlokalet er, noe driverne har tatt konsekvensen av gjennom å dele det inn i flere soner ut fra interiør og plantegning. Her kan man sitte sammen med mange på småbord eller lange fellesbord. Byløvene finner fort ut at den hyggeligste delen er ut mot Youngstorget, der tunge trebord og benker, betong og stål gir et industripreg som passer til stedet, og spiller på tilhørigheten til et torg som «alltid» har vært arbeidernes byrom. Samtidig er navnet sikkert en hilsen til Politiker’n tvers over torget og naboene Fiskeriet og Internasjonalen. Det mangler altså ikke med hyggelige utesteder på torget, men bortsett fra Fiskeriets eminente tilbud av Fish ’n’ Chips og andre fiskeretter, har området utenfor Folketeaterpassasjen skreket på et godt matsted. Taverna’n bøter på det. Den er kanskje ikke like umiddelbart rocka som naboene, men framstår likevel som ung og maten smaker virkelig godt, ambisjonene tatt i betraktning. Når torget nå utover sommeren blir fylt av bord langs utestedene og ved gatematvognene, vil Taverna’ns basarpregede meny gi i både pose og sekk.

Taverna’n satser klokelig på lunsjpublikummet. Det er varmt i grillen og buffeten dekkes med kjøtt, fisk og vegetar, og med et stort utvalg salater og grønt til en pris på 189 kroner per person. Det er spenst i de gode råvarene, og det er flere øyestoppere på menyen, som salaten med bacon, posjert egg og blåmuggost, eller skorpevarianter som står et godt stykke unna Pizza Margerita. Hva med en Skorpe Taverna’n, som kommer med brassert høyrygg og rødløkkompott? Eller en Vitello-skorpe med kalvecarpaccio? Byløven vil gjerne ha en pasta også, og fristes av Papardelle langtidskokt høyrygg av okse, servert med tomat og anis. Det smaker like godt som det høres ut, med saftig kjøtt og passe avstemt krydder, men likevel uten det særpreget man kunne forvente ut fra den fantasifulle menyen. Dette er ren husmannskost for pengene.

Taverna’n framstår som et godt valg enten du kommer på kveldstid eller på dagen, selv om servicen denne dagen er tilfeldig og litt preget av at ingen egentlig ser ut til å ha ansvaret for «ditt» bord blant alle andre. Buffeten utgjør neppe byens billigste lunsj, men er desidert en av de som gir mest igjen for pengene. Gjennomgående serveres lunsjbuffeten og middags-/smårettene uten andre baktanker enn at det skal smake godt, mette gjennom store porsjoner og innfri i de grove lokalene, der bestikket kommer i den etter hvert så vanlige blikkboksen sammen med serviettene. Dette sjarmerende trekket fungerer, lokalet tatt i betraktning, men bidrar sammen med matfjølene til en følelse av at Taverna'n er litt påtatt forslitt. Her er alt flunkende nytt, men framstilles som et nedbrutt fabrikklokale der apotekerflasker, vekter og jernkonstruksjoner av noen hyller og lamper er tilfeldig plassert. Det er de ikke. Byløvene påpeker at Taverna'n kan bli riktig så spennende hvis den faktisk brukes så mye at den får litt virkelig patina, og etter det gode besøket denne dagen å dømme er det kanskje ikke urealistisk. Det rike tilbudet av gode retter til alle anledninger er sammen med stedets uhøytidelige atmosfære en styrke i et strøk der stedene enten er krampehippe eller hippe på «ordentlig». Slik byr Taverna’n seg fram som et fullgodt alternativ til folk i alle aldre, som er opptatt av god mat, ditto stemning og ørens lyd ved bordet.