En sjarmerende plass i solen

Celsius Mat & Vinhus

Rådhusgata 19

Tlf.: 22424539

4

Mat                 4

Meny              4

Miljø               6

Service          2

Prisnivå         4

Det er lett å telle varmegrader i solveggen på Celsius nå når våren er i ferd med å feste grepet. Allerede er bord og stoler satt ut, og gyllen drikke er naturlig førstevalg mens man kikker utover Christiania torv, mot festningsvollene og omkringliggende bebyggelse som er like ærverdig tilårskommen som gården som huser Celsius. Rådhusgata 19, som i dag er Celsius’ adresse, er byens eldste bevarte bygning. Den delen av innearealet med den gedigne åpne peisen – den største varmestuen på langt kaldere årstider – ble påbegynt i 1626. Gården har vært privatbolig, nasjonalbibliotek, Deichmanske, garnisonssykehus, medisinsk fakultet og altså restaurant. Det vil si, Celsius har vært både restaurant, café og kafé opp gjennom sin lange og omskiftelige historie som hadde utspring på det sene 80-tallet. I dag er Celsius et «Mat & Vinhus», uten at det imponerer stort det heller, utover at det fortsatt er et trivelig sted med mye sjel både i vegger, gamle takbåser og de store utearealene.

Celsius har en stor utfordring, og den ligger i nettopp de samme faktorene som gjør stedet så ettertraktet, særlig på sommeren. For bak brusteinsplassen ut mot torget der man gjerne samles for godt drikke etter jobben eller på varme helgedager, og innenfor atriet i «borggården», som er Oslos mest pittoreske uteservering, finnes det et kjøkken som trolig har begrensninger hva gjelder plass, logistikk og muligheter. Men i en tid da selv en liten trillevogn kan trylle fram gatemat som gjør at man rett som det er velger å gå lange omveier for å smake, så burde et sted som Celsius være i stand til å by på en litt mer spennende meny og mer spennende smaker enn stedet gjør i dag. Fiskesuppe, bruschetta, blåskjell, indrefilet, fiskeburger, en pastarett og en Celsius-burger som er stedets «signaturrett». Prisene på hovedretter ligger fra like under 200-lappet til like under 300. Helt ok for det man får, og for all det, det vi smaker på er godt og allment, men man blir ikke sittende med følelsen av at menyen byr på overraskelser eller nye smaker som man ikke kan komme utenom. Her handler det mest om at stedet har mat å tilby: solide, gjenkjennelige retter som tjener hensikten, når det som egentlig samler folket er stedet i seg selv.

Blåskjellene kommer i god kraft og det er sjenerøse porsjoner. Burgerne er høye, med feite lag av ost og bacon. Man spiser, snakker og glemmer hvordan det smaker. Det er rett og slett standard kafémat uten særpreg, og det blir ekstra påtakelig i en tid hvor gastropuber og små kafeer med samme typer retter i grunnmenyen greier å imponere med både smaker, råvarer og tilberedelse som får noen hver til å stønne av rustikk velvære. Det mest rustikke Celsius byr på utover gammelt tre- og bindingsverk, er hesjeøl.

Alt henger sammen med alt, er det noe som heter. På Celsius er det blant annet mat og betjening. Maten er god, og servitørene er helt sikkert gode til noe de også. Men de er ikke gode til å være oppmerksomme, komme til bordet, ta bestillinger eller notere hva den enkelte har bestilt. Når Byløvene besøker stedet kunne de sikkert tjent en god slant mer på bordet, hadde de bare kommet bortom. Ikke bare tok det lang tid å bestille, men når ikke bare ett, men flere bord inne i lokalet blir sittende med tomme glass, er vel det et tegn til en servitør om at det kanskje er mulig å hanke inn en bestilling eller to til? Til slutt gikk en på nabobordet opp i baravdelingen og brøt inn i den synlig hyggelige samtalen servitørene imellom. Den var sikkert viktig, den også, men ikke spesielt gjestfri overfor det sosiale fellesskapet et «Mat & Vinhus» gir seg ut for å være. Det er heller ikke et «beklager» å høre eller et spesielt sjarmerende smil å se når servitøren endelig kommer.

Celsius har ok mat, men uten de overraskelsene eller detaljene man gjerne går en ekstra kilometer for, eller bare tvers over torget mot tilstøtende Hansken eller Stormkjøkkenet. Henholdsvis en gammel klassiker og en fremadstormende nykommer med mye sol langs bordene. Det Celsius mangler av særpreg på tallerkenen tar de igjen med et lokale som forståelig nok har vært ettertraktet i over tre århundrer. Det forklarer likevel ikke hvorfor det åpenbart er et så stort ork å jobbe på Celsius at det går ut over gjestene.