Spagetti vongole er nok ikke en typisk middagsrett om vinteren i Norge - men snarere en enkel rett du bestiller på restaurant en varm sommerdag langs den asurblå kysten av Sør-Italia.
Fristelsen til å lage denne udødelige, maritime pastaklassikeren i snøværet ble likevel for stor da sandskjellene sørfra plutselig begynte å dukke opp i fiskediskene rundt omkring. Disse vakre, små skjellene kan smaksmessig best sammenlignes med norske hjerteskjell.
Skjellene gir en helt uunnværlig smak i denne pastaretten. Kraften som kommer ut av skjellene under oppvarming, er et viktigere smaksinnslag enn selve skjellmuskelen. Denne salte, søte og mineralske kraften inneholder ikke minst mye umami (den femte smakstypen ved siden av surt, søtt, salt og bittert, red.anm.). Umami har en smaksforsterkende effekt på de andre ingrediensene, derfor får vi en maksimal opplevelse ut av enkle ingredienser som pasta, flat persille, hvitløk og syrlige sherrytomater.
Om det skal være små tomater eller ikke i denne klassikeren, kan man sikkert krangle mye om, men én ting er de fleste italienere enige om: Skal man tilberede sin spagetti vongole med æren i behold, bør kvaliteten på spagettien stå i stil med resten av ingrediensene.
Kjøp en spagetti eller linguini som er laget i Italia, og gjerne skåret med bronseredskap - noe som gir spagettien en mer semsket/ru overflate. Dette gjør at spagettien trekker til seg og fester smaken bedre. Fint skal det være!
Savner du noe «mer» i retten, kan du supplere med dine favorittskalldyr eller -skjell, men tilbered disse ved siden av og bland dem inn til slutt. Og helt til slutt: Bruker du parmesan på denne retten, blir den fullstendig ødelagt.