Solsiden Restaurant
Akershusstranda 13 skur 34
Tlf. 22 33 36 30
Mat 2
Meny 3
Miljø 5
Service 3
Prisnivå 3
Sjømatrestauranten Solsiden ligger perfekt plassert på kaia under Akershus festning, i et nedlagt havnelager med panoramautsikt over indre havn. Dessuten på den siden av havnebassenget som har sol til langt på kveld mens folkene på Aker Brygge og Tjuvholmen har havnet i skyggen. Lokalene er også suverene, med stor takhøyde og mulighet for å åpne alle vegger på de aller varmeste dagene. På Solsiden får du servert den salte havbrisen nærmest som forrett. Bedre omgivelser for å presentere havets delikatesser finnes ikke. Derfor er det heller ikke til å undres over at det stort sett er fullbooket gjennom de tre-fire intense sommermånedene som sesongen varer.
Men ikke da Byløvene kom på besøk, som var en mandag. Kanskje ingen optimal dag for en fiskerestaurant med tanke på leveransene, men holder de åpent skal gjestene selvsagt kunne forvente like gode råvarer som ellers i uka.
Derfor var vi heller ikke så overrasket da det viste seg at vår favoritt fra tidligere år, husets gratinerte sjøkreps, ikke var å få denne kvelden. Vår servitør kunne i stedet anbefale hummer, flybåren fra Canada mens den ennå var i live og forhåpentlig også da den landet på Gardermoen. Løvinnen, som for tida er gravid og av den grunn må avstå fra en del ingredienser som løyrom og den slags, ville vite om kokken kunne lage til noe eget bare for henne til forrett. Men servitøren virket særdeles lite orientert om hva gravide kan eller ikke kan spise, og gikk derfor for å konsultere med kokkene på det åpne kjøkkenet.
- De anbefaler dagens forrett med stekt kveite, sa servitøren da hun kom tilbake.
Så mye for improvisasjonens kunst. Dermed ble det likevel en halv canadisk hummer som den ene av to forretter, som når alt kom til stykket viste seg som et helt uoverkommelig prosjekt.
- Jeg spurte jo om den var mør og saftig. Men denne er så seig og tørrstekt at du kan bruke den som sprettball, sa Løvinnen, som nå var både irritert og skrubbsulten. Løven gledet seg over at hummertallerkenen nå var hans, men gleden var kortvarig. Etter å ha forsøkt å tygge seg gjennom noe som i konsistens var som tyggegummi, måtte også Løven legge ned bestikket. Blandingen med smør, gressløk og hummerinnmat som lå på toppen av den delte hummeren smakte dessuten ufriskt. I stedet gaflet han i seg den andre forretten, som var en terrin av hummer, kongekrabbe og reker, servert med kokte, hvite asparges, dillmajones og en enkel salat ved siden av. Selv om det ikke var lagt mye omtanke i presentasjonen, smakte det friskt og godt.
Det kunne vært en opptur, hadde det ikke vært for hvitvinen vi hadde fått servert på glass var skjemt og luktet stygt av en blanding av fliselim og gummi. Byløvene gjorde som vi pleier, å spørre pent om ikke servitøren kan sjekke om den er dårlig. Men tok det tilbake i samme åndedrag, fordi vi syntes vi hadde laget nok oppstuss for en kveld.
Litt senere ba vi likevel om den samme vinen på nytt bare for å forsikre oss om at det var en dårlig flaske og ikke en dårlig vin. Og fikk bakoversveis da servitøren kom tilbake.
- Jeg må bare fortelle dere, jeg ba bartenderen sjekke likevel, i tilfelle det var andre gjester som hadde fått den samme vinen. Og du har helt rett, vinen var dårlig.
Det er selvsagt forståelig at servitøren kviet seg for å si at hun likevel hadde varslet den vinansvarlige. Men at hun likevel lot oss sitte der med en vin som hun nå visste var dårlig, er det nærmeste man kommer en kardinalsynd for en servitør.
Så satt vi her, omgitt av kveldssol og en kjølig sommerbris fra de åpne vinduene, sammen med en blanding av nyankomne cruisebåtturister og forretningsfolk med blåskjorter som så ut til å kose seg med husets skalldyrsfat. Samt en og annen tilfeldig forbipasserende som ikke så ut til å høre hjemme i dette maritime miljøet med hovedretter til 300 kroner og viner fra 500 kroner eller mer. Og som i likhet med oss var blitt plassert bak en søyle hvor sola aldri skinte.
Å rette opp dette skulle selvsagt godt gjøres, en oppgave som også ble for stor for hovedrettene. Husets piggvar var fullstendig tørrstekt, og dessuten så overlesset med salt at Løvinnen til slutt satt og gispet etter mer vann. Samt en hummersaus som var så kraftig på smak at den overdøvet alt annet. Løvens stekte uer kom mer heldig ut, men også denne var for mye stekt og derfor så mye mindre smaksrik enn den kan være på sitt aller beste. Og, paradoksalt nok, altfor lite salt. Tilbehøret av smørbakte poteter (Pommes Anna) og rødvinssaus med oksebringe var heller ikke nok til å heve opplevelsen til noe utenom det ordinære.
Løvinnen var fortsatt sulten og insisterte på dessert. Valget falt på sjokolademousse på sjokoladebunn og jordbær med marengs, en smakfull avslutning på en kveld som likevel vil gå raskt i glemmeboka. Det samme vil husets espresso, som servitøren forklarte var laget på ferdig kvernede kaffeputer. Men det finnes ingen snarveier til en god kopp espresso, like lite som til god mat.