Franskmennene hadde gjort det samme ti år tidligere. Eiffeltårnet ble reist til verdensutstillinga i Paris i 1889, og ti år senere hadde ingen glemt det. Nå var det amerikanernes tur.
Oppfinneren, sivilingeniøren George Washington Gale Ferris Jr, hadde arbeida mye med broer. Det hadde også de som bygde hjulet. Det var 80 meter høyt, altså nesten dobbelt så stort som Opera-hjulet som for tida står i Bjørvika. Konstruksjonen var inspirert av sykkelhjul, der tynne eiker sørga for at det gigantiske hjulet tilsynelatende svevde i lufta. Motoren var en gigantisk dampmaskin. I likhet med Eiffeltårnet fikk hjulet navn etter ingeniøren som sto bak. Eiffels tårn skulle overgås av Ferris’ hjul.
Ferris blir til Paris
Det opprinnelige Chicagohjulet fikk mye oppmerksomhet i norske aviser. De skrev om “Den merkeligste indretning … det store kjempehjul, det saakaldte ‘Ferris wheel’” Folk var fascinert av størrelsen, og av tanken på å kunne se verden fra oven. Det ble omtalt som et under at en så lett konstruksjon kunne bære noe så tungt – at det i det hele tatt ble stående uten å blåse overende.
Første gang ordet Pariserhjul ble brukt i norske aviser handla det ikke om Chicagohjulet, men om et nytt og enda større som var reist i Frankrike. La Grande Roue de Paris var med sine 96 meter verdens største – en rekord som sto fra det åpna i 1900 og helt til 1980-tallet. Om navnet pariserhjul var kjent fra før, eller om det var journalistens eget ordspill på likheten mellom Ferris og Paris vites ikke.
Første gang i Norge
Det tok tid før denne nye opplevelsen kom til Norge. Det første hjuler på norsk jord var “Det russiske hjul” som lot passasjerene se Jubileumsutstillingen på Frogner fra lufta i 1914. Frognerhjulets tolv meter kunne ikke sammenlignes med de i Chicago og Paris, men det imponerte likevel Osloborgerne. I programmet ble det markedsført som en fornøielse “for dem, som vil nyde aeroplanflyvningens sensation uten at behøve at utsætte sig for dens farer”, og i avisen ble det beskrevet som “Et Kjæmpehjul … hvorfra Publikum vil faa en storartet Utsigt over Utstillingen og Omegn”.
For dem som var nysgjerrige på teknikken var det nok fristende da hjulet i løpet av sommeren behøvde både maskinist og elektriker. I året som fulgte dro Det russiske hjul på turne til både Sarpsborg og Ringerike.
Markeder og blomsterhjul
I motsetning til mange andre hovedsteder fikk ikke Oslo noe stort, fast hjul, men omreisende fornøyelseshjul ble et stadig fastere innslag ved tivolier og markeder. I starten kaltes de pariserhjul og russiske hjul litt om hverandre, men etter hvert ble pariserhjul det navnet som festa seg i språkbruken. Når det kom pariserhjul til byen var det gjerne spennende nok til at det ble nevnt i avisene, men ikke nyhetsverdig nok til å få videre omtale. En gang iblant ble det også gjort spede forsøk på å annonsere hjulas ankomst som “Det første i Norge”.
Det pussigste og mest latterliggjorte hjulet som har funnet veien til byen var det “blomsterhjulet” som ble satt opp på Jernbanetorget da Oslo sklle feire 900-årsjubileum i 1950. Det ser ikke ut til å ha vært åpna for passasjertrafikk, men hadde “16 store blomsterkurver som stadig svinger rundt”. Meningen var at det skulle være flott, men de fleste syns det mest var latterlig. Blomstene ble så små i den store konstruksjonen. Mange mente det var tåpelig, og ga tilreisende inntrykk det feilaktige inntrykk av å være på tivoli heller i en 900 år gammel by. Andre mente det beviste at “det går rundt for noen hver i dette land”.
---
KILDER:
● “Ferris wheel (1893) på engelskspråklig Wikipedia.
● Søk i samtidig dagspresse via nettbiblioteket.no
● Officiel veileder med dagsprogram for Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.
---
