Victoria terrasse var under okkupasjonen hovedkvarter for det tyske statspolitiet Gestapo og etterretningstjenesten. Her ble medlemmer av motstandsbevegelsen anholdt og torturert på det grusomste. 25. september 1942, på toårsdagen for den tyske invasjonen, falt allierte bomber i nærheten, men traff ikke Victoria terrasse.
Formiddagen nyttårsaften 1944 angrep britiske Mosquito bombefly på nytt. Tolv fly kom inn over det norske vinterlandskapet ved Bergen, over Telemark og så til Oslofjorden. Ved Horten ble de beskutt av et tyske krigsskip, men først når det første flyet var framme i Oslo 11.30 kom et offentlig luftvarsel. Først fem minutter senere ble det gitt ordre om flyalarm.
Tolv bomber
Flyene kom i to angrep. De seks første flyene slapp tolv bomber. Alle bommet på Victoria terrasse. Atten år gamle Berit Svendsen så fra hjemmet i Ruseløkkveien 50 et varselsflagg heist på Rådhuset: «Og da jeg så opp, så så jeg jo et fly, og det var akkurat som om det falt egg ut av det». De neste flyene slapp ingen bomber på grunn av røyk og støv som steg opp i hele området etter de første bombene. Victoria terrasse fikk ikke store skader, men en trikk full av mennesker som kjørte forbi ble truffet. 55 døde og bare fire overlevde.
Flere bygårder ble totalskadd. 23 ble direkte truffet av bombene. 103 til ble skadet på grunn av lufttrykk eller brann. 150 mennesker mistet sine hjem helt, 493 fikk hjemmene 50 til 75 prosent ødelagt. Bygården Drammensveien 2 ble satt i brann, og senere revet. Her hadde tyskerne rekvirert Hotel Parkheimen i øverste etasje, og de fleste tyskerne døde her. Av 31 drepte her, var tjue kvinner, mange av dem kalt «gråmus» på grunn av uniformene de bar. Ruseløkkveien 20 og 22, og Cort Adelers gate 35C, ble truffet og flere døde. I Kronprinsens gate døde ytterligere flere personer. Sju personer døde da en bombe traff Slottsparken og laget store krater på Abelhaugen. Til sammen døde 106 mennesker, av dem 79 sivile nordmenn og 25 tyskere. Angrepet hørtes over store deler av byen.
Det britiske angrepet var bestilt av den norske hjemmefronten. Jens Christian Hauge og Gunnar «Kjakan» Sønsteby var i møte i London i november 1944 der de la fram behovet for å ødelegge Gestapos hovedkvarter. Først i 2012 ble det bekreftet at initiativet kom herfra.
Bukte hendelsen som propaganda
Fanger fra Grini og russiske krigsfanger ble satt til å rydde opp ødeleggelsene under strengt vakthold og utover natten. Identifikasjonen av de døde tok en uke.
Kinoer og teatre ble stengt i Oslo og Aker av den nazistiske politipresidenten.
Okkupasjonsmakten brukte umiddelbart hendelsen i sin propaganda i aviser, slik som i avisa Nationen 2. januar «Eks-kongens nyttårshilsen til folk i Oslo». Intervjuer med bombeofrene ble slått stort opp, men få kan identifiseres i ettertid. De illegale avisene trykket korte notiser fra allierte kilder. Allerede 5. januar kritiserte Friheten, avisa til Norges Kommunistiske Parti, at det var behov for bombefly, framfor at et ble gjennomført flere lokale sabotasjeaksjoner. Den illegale avisa Lyset skrev at det var behov for å få fram at det ikke var en planløs bombing, og at tusenvis av liv ville vært reddet fra «pinsler og død» om aksjonen hadde vært vellykket og Gestapos arkiver ødelagt.
Ni måneder etter angrepet ble mamma født, etter at mormor søkte trøst i frykten. Mamma var av de mange i boomen av 1945-barn. Siden det var et mislykket angrep med mange sivile dødsfall, ble hendelsen også lenge lagt lokk på. For de som opplevde infernoet av den brennende trikken formiddagen nyttårsaften 1944, var det noe som skulle forfølge dem. Mormor hadde forestillinger om at et av døde barna var reinkarnert i mamma da hun ble født i september 1945, slik fulgte krigstraumet inn i familiens fortellinger.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
---
KILDER
Per Borg, Oslo brannvesen under krigen 1940-1945, Historielaget for Oslo brann- og feiervesen, 1990
Eystein Halle, Bomber over Oslo. Det fatale flyangrepet på Victoria terrasse nyttårsaften 1944, Sandnes, 2024
Lokalhistoriewiki.no/Bombinga av Victoria terrasse 1944
Samtale med mormor
---
